Den blomstrende kjærligheten

Den blomstrende kjærligheten

Det lille frøet som kan vokse seg frem til din drøm, har du i deg selv

Husk at alt som er nå, har startet et sted. Fra et lite unnselig frø til det begynner å slå røtter. Kanskje har starten vært en liten tanke, noe vi har gitt oppmerksomhet til. Så har vi gitt det tålmodighet, tid og riktig gjødsel. Det må til for at vi skal få realisert enhver drøm vi bærer på, kjærlighet eller et annet prosjekt.

Det kan ta uker fra du ser en liten spire titte opp av jorden, til den er blitt en blomst som springer ut i all sin prakt. Sånn er det med alt i livet ditt. Av og til vokser ting så langsomt at du ikke ser noen som helst fremgang. Det kan være kjærlighet eller et forhold til et annet menneske. Eller kanskje noe du trener på å bli bedre i. Men vit at alt vokser vakkert frem som en blomst som langsomt folder seg ut i all sin prakt, om du gir det tid, tålmodighet og masse kjærlighet.

Jeg får stadig høre «Björg – det er så lett for deg, du er så modig». Det er ikke hele sannheten, det er mange ting jeg er redd for. Jeg velger å være modig og kaste meg ut i nye ting, men jeg kjenner stadig på følelsen av angst og redsel. De fleste av oss har vel opplevd ting i livet som har aktivert en redsel i oss, som kanskje har fått lov til å vokse seg større og større.

Jeg heier på å sette ord på angsten og de vonde tankene, først til deg selv, kanskje til venner, og kanskje få profesjonell hjelp. Det har jeg fått, og det er kanskje derfor jeg stadig tegner sårbare kvinner ytterst på stupebrettet. Jeg ønsker å formidle følelsen av å stå der oppe og ønske å kaste seg ut i noe nytt, men ikke helt tørre ta det endelige spranget. Derfor skriver jeg at komfortsonen slettes ikke er det beste stedet å være. For det er energitappende å bare bli stående der oppe, når lengselen etter noe annet stadig dukker opp. Dersom vi står der oppe for lenge så morkner jo treet, og det kan ende med en skikkelig ulykke. Da er det bedre å hoppe med en gang, og få et lite mageplask.

Jeg husker turen til Svalbard for noen år siden. Vi skulle kjøre snøscooter, og i flere timer klamret jeg meg fast til rattet. Det var som en blanding av å ake, kjøre motorsykkel, og ri hest. Jeg var så redd til å begynne med, men så skjønte kroppen min det med balansen. Jeg trodde det var litt som å sitte på et magisk teppe, og bare sveve over de hvite slettene, men scooteren ville hit og dit, og det var først da jeg skjønte at jeg ikke måtte stå imot – at det gikk bra.

Det minnet meg på at selv om vi vet målet, trenger vi den tiden selve reisen dit tar og at magien ofte ligger i det å bli med dit livet bringer deg.

Jeg var så langt utenfor min egen komfortsone. Men jeg som stadig oppmuntrer andre til å kaste seg ut i drømmene sine, må også oppmuntre meg selv. Etterpå var jeg så glad for at jeg torde å kaste meg ut i et helt nytt eventyr, som ga meg nerver i magen, en følelse av utrygghet – og til slutt den fantastiske mestringsfølelsen som vi får når vi endelig tør gjøre ting som vi drømmer om. Kanskje er i dag, akkurat den dagen hvor du tør gjøre noe du drømmer om.

Jeg tror planlegging er nøkkelen til suksess! Er det noe du har lyst til å gjøre, ta det første skrittet. Når du først har tatt det nølende første steget er det mye lettere å begynne å gå. Og kanskje skal du ikke lenger i dag enn at du putter det bittelille frøet ditt i jorden, slik at når lyset og varmen blir sterkere kan det begynne å spire forsiktig, før det en dag slår ut i full blomst. Drømmen trenger masse heiarop, og din egenkjærlighet er en av de viktigste tingene for å skape gode vekstvilkår for det som kan vokse ut av deg og bli en vakker blomst.