Da vi bodde på Hawaii i 2016, kom vi dit uten å kjenne noen, og vi måtte bygge opp en vennekrets. Vi møtte en fin familie på fire som vi hadde mye kontakt med. Mor, far og deres to tenåringsdøtre.
Et halvt år etter at vi kom hjem igjen, ble vi invitert til Østerrike til denne familien, som nå var tilbake i sitt hjemland. Tolli og jeg skulle dra dit på vinterferie for å stå på ski, men så måtte vi endre planer, og ble hjemme.
Jeg så flere flotte bilder fra de fantastiske skiturene de var på, og kjente jeg skulle ønske at vi hadde vært der.
Plutselig en dag kom meldingen. Familien hadde kjørt utenfor løypene og blitt tatt av et snøskred. Faren prøvde desperat å grave ut de to døtrene sine, men eldstejenta Emma på 17 år, kom ikke fra det i live. En familie stod med et i sitt livs krise.
Å møte mennesker i sorg er alltid vanskelig, ord blir fattige. I forbindelse med høstens allehelgensdag og Hjertefred ble jeg invitert til God Morgen Norge, der Finn Schøll og jeg ble intervjuet samtidig. Han fortalte hvordan han mistet faren sin tidlig i livet, og sa at det skulle være forbudt ved lov for barn å miste foreldrene sine i så ung alder. Akkurat der og da måtte jeg le, fordi han sa det på en så bombastisk måte, og jeg så for meg hvordan den loven skulle håndheves. Det var egentlig feil tidspunkt for latter, men av og til er det slik at det store alvoret i livet også krever den store latteren.
Samtalen gikk videre til å handle om det å miste et barn, og Finn sa “Vi må ikke glemme at selv et kort liv er et levd liv”. Dette var så utrolig vakkert og sant sagt, og plutselig en dag kom denne setningen inn i hodet mitt, og. fant sin vei ned på papiret.
A short life is also a lived life. In memory of our dearest Emma who got caught in an avalanche last Saturday #foreverinourheart #lifeisfragile #somedieyoung #toopresciousforthisworld #forevermissedandloved
Fra boken “Du er sterkere enn du tror”
