Vårt liv er fylt av selvoppfyllende profetier.
Er du langt nede i et mørkt hull, er det lett å begynne å tro på at livet er dritt, og at du alltid vil forbli der. Så når det kommer en hjelpende hånd med lommelykt, som vil vise deg veien ut til et nytt landskap, har du kanskje allerede bestemt deg innerst inne – og velger å bli der du er.
Hvis du derimot bestemmer langt inne i hver eneste celle i deg, at livet er ganske godt – vil du ta i mot både lommelykten og den utstrakte hånden som kommer den dagen du faller ned i et mørkt hull.
Den sannheten vi lagrer inne i oss, blir sannheten om vårt liv.
Når vi er barn er vi ikke ansvarlige for livet vårt, eller hvordan omsorgspersoner behandler oss. Men når du er voksen er du 100 % ansvarlig for deg selv, livet ditt og hvordan menneskene rundt deg er mot deg. Det er du som bestemmer om livet er noe dritt, eller om du ønsker et godt liv – til tross for omstendighetene.
Ønsker du å ta tak i det som er godt i livet ditt, kan du ta avskjed med alt det som ikke er bra og bearbeide det som er vanskelig. Og trenger du hjelp til dette, finnes det mange utstrakte hender som ønsker å følge deg på veien og vise vei med lykten sin.
Jeg vet det fordi jeg selv har vært der nede i mørket. Jeg har opplevd overgrep, og følt at jeg var ingenting verdt. Mørke tanker og depresjoner. Og da mannen min døde falt jeg ned i det sorte hullet igjen, og ble der lenge. Men en dag kjente jeg at jeg ikke lengre orket å være der. Jeg ville ikke at mørket skulle bli livet mitt. Og sakte begynte jeg å krype ut av det, og tok i mot all hjelp jeg kunne få – både fra venner, familie og fra profesjonelle mennesker som kunne hjelpe meg gjennom terapi og samtaler. Jeg bestemte meg for å bli lykkelig. Jeg vet at noen blir provosert av at jeg sier det, men jeg tror vi har evnen til å selv bestemme livsgleden.
Det krever masse mot, men størst av alt er det å velge kjærligheten fremfor frykten. For det er frykten som stopper de fleste fra å leve.
Hopp ut i det, som kvinnen på bildet – og bestem deg for at livet er godt.
Og vit at når du tør hoppe,
når du tør å si ja til livet, ja til deg selv og drømmene dine, ja til dem du er mest glad –
DA kiler livet deilig i magen,
og så lærer du etter noen mageplask at det handler ikke om at du faller, men om at du reiser deg opp igjen.
Jeg heier på deg!
