Når jeg lager bilder maler jeg på kobberplaten med tynn lakk, før jeg tegner inn motivet med en tynn koldnål. Deretter legges platen i syrebad, og etterpå vaskes lakken av før harpikspulver strøs over og brennes på undersiden, slik at pulveret smelter fast i platen.

Wings from the heart

I disse bildene har jeg malt rett på platen med jernklorid, som så har spist seg ned i kobberet og dermed gjort de mere akvarellaktig, og litt drømmende i uttrykket.

Jeg har jobbet med akvatint, og malt lakk oppå harpikspulveret. Deretter har jeg malt med lakk der hvor jeg vil at det skal være hvitt, og så lagt det i syrebad i fem minutter. Der jeg ønsket en lys effekt, har jeg malt på nytt og gjerne gjentatt 8-9 ganger til jeg får det akkurat slik jeg ønsker det.

You can fly

Valørene bestemmes av hvor lenge platen har ligget i syrebadet, for syren spiser rundt harpikskornene. Dess lengre platen ligger i syrebad, jo dypere spiser syren rundt harpiksen og jo mer sverte – dermed blir platen mer mettet.

Dette er en teknikk jeg lærte på kunstakademiet, og som har vært fin å ta i bruk når jeg ønsker å uttrykke meg på en annen måte. Den passet til disse budskapene og bildene.

Våg å gå inn i det ukjente

Step into the darkness of the unknown

Bildet handler om at det er viktig å tørre å gå inn i det ukjente.
Når du kaster deg ut i noe nytt, må du ha tillit til at du får vinger som vokser ut,
eller en trygg plattform å stå på.

Dersom vi velger å leve livet vårt inne i den trygge varme puppen som omslutter oss med det kjente,
og som gir en evig følelse av beskyttelse
– vil vi aldri slå ut vingene som den vakre sommerfuglen vi egentlig er.
 Noen ganger så blir det så varmt og trygt at vi aldri kommer oss ut, vi lever og dør som en puppe.

 

Noen ganger kommer ting inn i livet vårt, for at vi skal lære å gi slipp

Something come into our lives to teach us how to let go

Jeg lagde bildet til en venninne som var i et vanskelig forhold.
De hadde barn sammen, så det var vanskelig å komme ut av det.
De visste at de ikke var bra for hverandre, men ingen klarte å gi slipp.
Men til slutt klarte de det, og jeg ga dette bildet til henne.
For jeg tenkte at det hadde vært en god leksjon i livets skole, nemlig det å lære å gi slipp, og ikke holde fast i noe som vi innerst inne vet ikke er bra for oss.