I det ugjestmilde landskapet langt nord, der hører jeg til.
Vinden blåser og naturen er så naken.
Det gjør noe med deg.
Du kommer liksom helt inn på beinet av deg selv,
til kjernen av det som er aller viktigst.
Det er så utrolig mye energi i naturen,
og i dens grånyanser blir en så klar over sin egen eksistens.
Genene og røttene mine fra Island har betydd mye for meg.
Jeg føler en utrolig sterk dragning dit, og tilknytning til landet.
Der hvor vinden blåser så hardt at du må holde deg fast i bildøren,
der føler jeg meg mest hjemme!
Med alvenes velsignelse
