Kystkvinnekraft

Kystkvinnekraft av kunstner Björg Thorhallsdottir

Kystkvinnekraft av. kunstner Björg Thorhallsdottir

Kystkvinnekraft

Jeg lagde dette bildet etter at jeg hadde en samtale med en nydelig dame på Tara-weekenden i fjor høst, med det fantastiske kvinnefellesskapet som ble skapt på Geilo. Jeg snakket litt om kystkvinnekraft på foredraget jeg holdt, for Norge er jo bare en lang kyst så vi alle er kystkvinner eller stammer kanskje fra kystkvinner, og vi alle har den kraften i oss. Hun kom bort til meg etter foredraget og delte sine tanker med meg. Vi snakket litt om den tiden da mannen sin ære og jobb var å dra ut på havet og kanskje ble han lenge borte, mens kvinnen stod igjen og skulle ta vare på barna, på jorda og kanskje en ku eller noen sauer. Hennes anerkjennelse lå i omsorgen for alle dem hun hadde rundt seg.

Det var den tiden hvor mange kvinner var hjemme alene med ansvaret for alt, og nabofellesskapet var viktig. Det å se om de andre kvinnene og de eldre menneskene rundt deg hadde det bra, selv om de egentlig hadde mer enn nok med seg selv. Jeg snakket en gang med min farmor som var en ordentlig kystkvinne, født som hun var på nordvest-siden av Island. De rodde i to timer for å komme seg til det nærmeste stedet hvor de kunne få danse, og hun fortalte at de sang firstemt i fjøset mens de melket kuene. Jeg spurte henne om hun var lykkelig, og hun så på meg og sa «Lykkelig? Det hadde vi aldri tid til å tenke på».  For det handlet om å få mat på bordet.

Jeg har også snakket mye om kystkvinnekraften med min venninne Anja Solvik som startet Bunadsgeriljaen for å kjempe for at fødende kvinner skal kunne få dra på sykehus i nærheten av der de bor. Hun var selv syk og mye sengeliggende i flere år med migrene til hun er dag gikk inn på en fødestue som skulle legges ned iført en bunad, for å vise sin støtte til de kvinnene som mistet sitt fødetilbud. Og inne i henne vokste det frem en kraft for en sak som var viktigere enn henne selv og hennes liv. Og det utrolige skjedde, den kraften har også bidratt til at hun selv har blitt bedre. Hun har jobbet så mange timer gratis og stått på for en sak hun tror på. Og det er den omsorgen som ligger i kystkvinnene, hvor kvinnen brukte sin nestekjærlighet og omsorg nesten som en målestokk for anerkjennelse. Arbeid og omsorg var æresbegreper for kvinner i gamle dager, men også det som ga liv, glede og samhold. Kvinner passet på hverandre og det lokale omsorgsnettet, mens mennene var ute og fikk prestisje og anerkjennelse gjennom jakt og fiske. Det å ta vare på jorda og naboen ga ikke den samme statusen.

Anja Solvik pleier å spøke med at kvinnene i nord snakker i kortere setninger. Spør du om noe får du gjerne et kort svar tilbake. For kvinnene stod kanskje med et barn på den ene hoften mens de skulle snu på klippfisken, og vinden blåste så ordene ble borte. Kanskje henger det fremdeles igjen at du gjerne får et kort ja eller nei-svar om det ikke er over kaffekoppen.

Vi må aldri glemme hvem vi er. Vi alle har en kystkvinne i oss og kraften ligger i oss og i genene våre.

I omsorgen for barna og for de syke. En kystkvinne som kjemper for dem vi er glade i, og som har en kraft som vi ikke engang selv vet at vi har, før vi en dag virkelig trenger den og kjemper for noe som er større enn oss selv. Vi alle har en kystkvinne i oss, så glem aldri hvem du er. Også du er en kystkvinne.

Den som ser utover drømmer, den som ser innover våkner

Vær din egen Mary Poppins av kunstner Björg Thorhallsdottir

Vær din egen Mary Poppins som rydder opp i eget liv av kunstner Björg Thorhallsdottir

Den som ser utover drømmer, den som ser innover våkner

Alle mennesker har en indre flamme, og det er du som bestemmer om du skrur opp veken eller ikke.

«Den som ser utenfor, drømmer. Den som ser innover, våkner», sa psykoterapeut Carl Jung.
Det er kanskje noe av det klokeste han har sagt.

For når vi ikke er i kontakt med vår indre stemme, intuisjonen eller magefølelsen, så er vi heller ikke i kontakt med oss selv. Da blir vi en fisk i strømmen eller sauen i saueflokken. Og da følger vi det andre mener er riktig for oss. Andres forventninger til hva vi bør gjøre.

Hvor mange ganger har du vært i et forhold fordi den andre var mer interessert i deg enn du var i ham eller henne? Eller hvor ofte har du havnet på en fest fordi du følte du burde dra? Eller hvor ofte har du tatt et karrierevalg basert på frykt og ikke på den indre stemmen din? Det finnes bare to måter å velge på. Det er å velge med kjærlighet til deg selv ved å lytte til den indre stemmen. Og så er det å velge med frykt. Frykt for ikke å tjene nok. Frykt for å bli barnløs. Frykt for hva som helst. Frykt for ikke å lykkes. Frykt for å stå alene. Det er bare de to. Frykt og kjærlighet.

For meg handler valget om den indre kjærligheten. Den handler om deg selv. At du velger det som er riktig for deg. Og den stemmen er så stille og den snakker egentlig bare når du er til stede i nuet.

Det sies at det er i motgang vi vokser. Men det er jo fordi vi da blir tatt ut av våre rutiner og vante tankemønstre. Da må vi igjen ta stilling til hvem vi er og hva vi vil. Det er derfor mange gjør store livsendringer etter sykdom eller samlivsbrudd, hvor de plutselig våkner opp og sier: «Egentlig er jeg litt glad for at det der skjedde, for det gjorde at jeg fikk endret på livet mitt, endret på verdiene mine.»

Jeg vet om en som var kreftsyk, som nå er frisk. En som pleide å kjøre rundt i store biler og ha flotte jobber med millionlønninger. Som har gjort en kjempelivsendring og har begynt å skrive, akkurat som han alltid har drømt om. Og bryr seg nå ikke om hva slags bil han har eller noe annet som man skal smykke seg med. Han bryr seg nå bare om den indre flammen.

Alle mennesker har en indre flamme, og det er du som bestemmer om du skrur opp veken eller ikke.

Og du skrur opp veken ved å begynne å høre på din indre stemme. Jo mer du lytter til den og følger den, jo sterkere blir lyset inni deg. Det lyset kan også kalles livsglede. Derfor er det viktig å rydde bort det som tar vekk livsgleden. Og det forteller jo din indre stemme deg. Når du er sammen med mennesker som tar energi fra deg. I stedet for å tenke «Jeg må jo være sammen med den fordi ditt eller datt», tenk heller på hva du føler og hva du vil. Her snakker jeg ikke om å være egoistisk. Fordi når ditt lys er sterkt, så lyser du på andre. Og viser dem deres vei.

Selv lytter jeg til min indre stemme gjennom meditasjon i 20 minutter hver dag.

I de første fire minuttene lukker jeg øynene og gjør mindfulness. Kjenner på hvordan jeg sitter, puster og lytter. Så sitter jeg i 12 minutter og sier ett ord til meg selv, som jeg gjentar igjen og igjen. Det må være et ord som er riktig for deg. «Kjærlighet», «jeg er», «helse» eller for eksempel «glede». Etter det lytter jeg innover og spør meg selv om det er noe jeg vil ha svar på eller om det er noe kroppen eller følelsene mine vil si meg. Så skriver jeg tre sider dagbok, hver dag. Jeg er et kveldsmenneske, så jeg liker å skrive disse sidene før jeg sovner. Det er da den indre stemmen min kommer frem.

Jeg vet ikke hvor ofte jeg møter kvinner som sier: «Jeg vet ikke hvem jeg er eller hva jeg vil.» Det er jo fordi vi har blitt opplært til å lytte til mors og fars stemme, så samfunnets stemme, så stemmen fra Instagram og så til reklamens stemme. I stedet for å lytte til vår indre stemme som gjør oss lykkelig. Men vær ærlig med deg selv. Ikke la stemmen fra fortiden som kritiserer deg, få noe plass. Velg heller den stemmen som er full av kjærlighet og som bare vil deg vel. La den snakke til deg, og du vil våkne opp til et enda bedre liv. Det livet som du velger selv.

Farol

Bildet Farol er laget for å gi den samme type ro som når vi ser utover havet

Bildet heter Farol, som betyr lykt på spansk og symboliserer alle lysbærere

Lysbærere

Dette bildet er inspirert av oldemoren min som stod ytterst ute i havna på Island,
og lyste ut i mørket med lykta si.

For når livet mitt virker vanskelig tenker jeg på henne som stod ute på skjæret i ìsafjördur, og speidet utover havet. Hun visste ikke om hun fikk mannen sin hjem i live. Han var sjømann som de fleste menn på Island på den tiden, og det var vanlig at mennene reiste ut i lange perioder mens kvinnene hadde ansvar for barn og dyr. Jeg kan kjenne lengselen hun må ha følt der hun stod og speidet ut over det endeløse og mørke havet. Fortvilelsen hun må ha kjent i uvissheten om han ville komme trygt tilbake til henne og familien, eller om havet ville ta han.

Bildet heter Farol, som betyr lykt på spansk.

Hvis mange nok holdt opp lyktene sine, kunne de sammen sørge for lys nok til at sjømennene unngikk å treffe skjærene i stormen. Akkurat slik som gode venner som står med en lykt og lyser i mørket når det er tungt. Hvorfor sier vi at det ser mørkt ut når noe føles tungt? Kanskje fordi det kjennes ut som fravær av håp, og det er håpet som bringer inn lys. Akkurat som venner som kommer og forsikrer deg om at det kommer til å gå bra.

Jeg har lyst til å dele en liten historie med deg.  Lyset hadde hørt at det var noe som het mørket, og gikk rundt og lette i hver eneste krik og krok, overalt, men klarte ikke å finne det. Så spurte hun: «hvor er mørket?», og så svarte alle: «mørket kommer jo ikke dit du er». Men noen ganger må vi oppsøke lyset selv, for noen dager omslutter mørket oss så totalt at vi ikke klarer å lage det selv. Så vær så snill, vit at når lyset slukkes i deg, så finnes det et annet sted. Det er veldig sårbart å be om hjelp, selv om det faktisk ikke står på den listen over hva vi synes er skumlest å gjøre. De fleste sier at det mest skremmende de kan tenke seg er å holde tale foran mange mennesker eller hoppe i fallskjerm, men jeg tror at noe av det aller skumleste vi kan gjøre, er å faktisk å be om hjelp. De fleste spør altfor sent. Så om du kjenner at du har det litt tungt en dag eller er veldig lei deg, ring noen du vet kan gi deg lys og håp.  Lyset tennes inne i deg igjen, og det vil kjennes litt bedre.

Jeg tenker på alle lysbærere der ute. Alle de sterke, flotte menneskene som står der i front og holder lykten og håpet oppe for oss andre. For en viktig jobb dere gjør.

Farol

Farol er laget i teknikken carborundum med flytende polyester iblandet sand

 

Det finnes ikke fornuft

Det finnes ikke fornuft av kunstner Björg Thorhallsdottir


Ikke hør på hva andre sier om deg. Ikke lytt til din indre kritiker. Overse fornuften. La heller hjertet ditt synge høyt og definere hvem du er. Dyrk den indre stemmen som heier på deg og som vil deg godt!

Dette er et bilde der jeg håper alle tar til seg teksten og har den tilgjengelig de gangene de kjenner at de har lyst til noe, men ikke tør. I bildet Det finnes ikke fornuft står det:

«Det finnes ikke fornuft om den ikke kommer fra hjertet.
Når hjertet synger av full hals, putter fornuften fingrene i ørene.
La hjertet synge enda høyere, til fornuften synger med».

Grunnen til at jeg lagde dette bildet, og tar opp dette temaet, er at jeg tenker at hva som er fornuftig ofte er tillært, mens det som kommer fra hjertet, er det vi virkelig vil, det vi brenner for, det som er vår livsoppgave, det som er veien til å gjøre oss lykkelige. Men vi er lært opp til å være nøkterne, vi skal ikke tro vi er noe, det er ikke sikkert vi får det til, det kan jo hende det går til helvete, det kan jo bli mageplask, det kan jo hende at det ikke er vann i bassenget. Ikke stup, ikke hopp ut i det ukjente, bare bli i det vante, innenfor komfortsonen, hvor det er trangt og bare blir trangere og trangere. Slutt å høre på de stemmene. De vil deg ikke godt.

Jeg er så utrolig opptatt av hvor stemmene kommer fra. Selvkritikeren som vi har oppe i hodet vårt, som forteller oss at vi ikke er pene nok når vi ser oss i speilet, eller som sier at vi ikke er i god nok form når vi begynner å løpe, eller som sier at den personen liker oss sikkert ikke når vi har fått et blikk. I stedet for at du ser deg i speilet og sier «hei, fine deg. Jeg ser at du er sliten i dag, men dette går bra», eller at noen sender deg et blikk som du tolker som at de ikke liker deg, da tenker du «jeg er verdifull uansett hva andre synes om meg. Min verdi er konstant».

Dyrk den indre stemmen som heier på deg og som vil deg godt.

Vi tror ofte at den selvkritiske stemmen er fornuften, men den kommer ikke inn i hodet ditt av seg selv. Stemmen er en blanding av mennesker du har hatt i livet ditt i hele oppveksten, om det er søsken, foreldre eller skolekamerater, så er det ikke din stemme som ser seg i speilet og sier at du ikke er bra nok. Det er stemmene til alle andre. For innerst inne så har du en stemme som heier på deg – den stemmen du er født med. Den stemmen du hadde da du var nyfødt baby og så rundt i verden med store øyne og var forventningsfull og nysgjerrig.

Og den forventningsfulle og nysgjerrige deg finnes fortsatt inni deg!

Finn din egen stjerne

Finn din egen stjerne av kunstner Björg Thorhallsdotir

Finn din egen stjerne av kunstner Björg Thorhallsdottir

Jo flere stjerner du omgås med, jo mer vil du lyse.
Om dine nærmeste holder stigen, så vil du nå stjernen din.  

Finn din egen stjerne
Jo flere stjerner du omgås med, jo mer vil du lyse
Om dine nærmeste holder stigen, så vil du nå stjernen din.

Jeg tror at alle mennesker er stjerner, det er bare noen som ikke skinner, fordi de ikke ser at de selv er en stjerne, fordi de omgås feil mennesker. Noen mennesker får deg til å blomstre – noen får deg til å visne. Noen stjeler energi – andre gir deg energi.

Motivasjonstaler Jim Rohn sier at du blir gjennomsnittet av de fem menneskene du har nærmest rundt deg. Det er disse fem som bestemmer om du blir en suksess eller en fiasko. «Hun forandret seg så mye etter at hun ble sammen med ham, eller etter at hun flyttet dit.» Vi blir ekstremt påvirket av hvem vi har rundt oss. Jeg vil at vi skal bli mer bevisst på de fem vi omgir oss med. Kjenn etter hvordan du har det når du er sammen med dem.

Bak enhver suksessrik mann står det en sterk kvinne, og bak en suksessrik kvinne, står det en sterk mann. Min mor sa til oss jentene at det viktigste er hvem vi velger å gifte oss med: en mann som støtter og bærer deg frem.
Pappaen min har alltid heiet på mammaen min. Han er et viktig forbilde for meg.

Det er lett å se hvilke kvinner som føler seg elsket, for de stråler.
Ekteparene Beckham, Obama, Clinton og Gates er alle forskjellige, men det er en ting de har felles, de løfter partnerne sine frem og spiller hverandre gode.
Selv er jeg av den oppfatning, selv om Jim Rohn ikke sier det, at det er en av dine nærmeste fem som er viktigst. Deg selv! Det er bare du som kan stoppe deg fra å nå en drøm. Slutt med dårlig selvsnakk – begynn å heie på deg selv. Og stopp litt opp og tenk på hvordan du påvirker dine nærmeste, er du den positive kraften for dem som du ønsker at de er for deg?

Psykolog David Mc Clelland står bak en Harvardstudie som viser at 95 prosent av din suksess eller fiasko avhenger av menneskene rundt deg. Strekk deg mot den du vil være, du er en stjerne. Og jo flere stjerner du omgås med, jo mer vil du lyse.

Kjærlighetens veier er uransakelige

Kjærlighetens veier er uransakelige av kunstner Björg Thorhallsdottir 

Kjærlighetens veier er uransakelige

– Jeg har brukt over 200 timer på å forstå og endre mitt kjærlighetsmønster. Kjærlighetsmønsteret er tillært, men kan endres og føre til evig kjærlighet.

Jeg lagde den første skissen til dette bildet da jeg var kjempeforelsket i min forlovede nummer 3. Jeg følte jeg svømte rundt i en kjærlighets-sjø. Noen ganger var det stormer, noen ganger fløt han fra meg. Så kom det en strøm, og plutselig svømte vi sammen. Jeg skjønte ikke så mye av disse uforklarlige veiene i kjærligheten, hvor man blir dratt frem og tilbake.

Jeg var 42 da det ble slutt med den siste kjæresten. Da tenkte jeg at kanskje det ikke er noe galt med alle disse guttene, men at det heller er noe galt med meg. Det er ikke normalt å ha vært forlovet 13 ganger. Det var da jeg skjønte at disse uforklarlige veiene handlet om mitt kjærlighetsmønster og kjærlighetsmønsteret hos den mannen jeg møtte. Det var en utrolig befrielse da jeg skjønte at hvis jeg jobbet med mitt kjærlighetsmønster, så ville jeg kanskje endelig kunne møte en jeg kunne svømme med resten av livet.

Jeg har brukt over 200 timer på å forstå og endre mitt kjærlighetsmønster. Du lurer kanskje på hva det er? Ditt kjærlighetsmønster er det du har lært deg at kjærlighet er fra dine aller nærmeste omsorgspersoner. Derfor stemmer det ofte ikke helt med den man er i jobbsammenheng og med venner, med den man er i et forhold. Fordi du blir den 3-åringen eller 16-åringen som du var med dine nærmeste omsorgspersoner. Om det var med søsken eller foreldre. Den rollen du tok som barn, er den du også tar i ditt kjærlighetsmønster. I kjærlighetsforhold blir du den storesøsteren som tok altfor mye ansvar, og dermed blir som en mor i forholdet. Eller hvis du ble avvist og aldri følte deg elsket som barn, da vil det å føle seg avvist og foraktet i et forhold virke kjent. Det som virker kjent for oss mennesker, er det som tenner oss, og da går du for det.

Jeg har hatt et kjærlighetsmønster som ikke har vært sunt for meg. Jeg har hatt så mange ulike typer kjærester. Man skulle tro de var forskjellige og ikke hadde noe til felles, men så har jeg sett en fellesnevner. Og det er at jeg ofte har følt at jeg blir for mye, at forholdet ikke rommer hele meg.

Jeg lærte som barn at jeg skulle være snill pike og at jeg ble elsket når jeg gjorde veldig mye for de rundt meg. At jeg ikke var elskbar hvis jeg satt helt stille og bare var meg eller ble sint eller lei meg. Så jeg har vært redd for å vise mange følelser i forhold også. Men det som er så fantastisk befriende, er at når jeg har jobbet med mitt kjærlighetsmønster, så ser jeg at jeg nå er tiltrukket av en annen type mann. En mann som lar meg få lov til å være meg, hele meg, og som gir meg rom til å blomstre. En mann som er varm, omtenksom og snill mot meg.

Love Catch – fanget av kjærligheten

Love catch - kjærlighetsfanget av kunstner Björg Thorhallsdottir

Kjærlighetsfanget /  Love Catch av kunstner Björg Thorhallsdottir

Love catch

Hjertet er som et agn, og helt siden vi var nyfødte har vi kastet det ut og håpet noen ville bite på. Når vi så fikk et hjerte på kroken, kunne vi få en bit av deres hjerte og de fikk en bit av vårt, og slik kunne vi dele kjærligheten.

Nyfødte viser så tydelig at de trenger vår kjærlighet, de stirrer på oss – og hvis et nyfødt barn ikke blir tatt på eller sett, kan de til slutt dø. Mennesker som får for lite kjærlighet kan også miste livsgnisten. Det viser hvilken enorm kraft kjærligheten har, og forklarer vår sårbarhet ovenfor den.

De fleste tenker det er kjærligheten som gjør vondt, men det er egentlig fraværet av den som gjør vondt.

Når vi har kastet ut hjertet vårt og noen har bitt på, blir vi gjerne forelsket og tror at alt skal være bare godt og deilig, men så møter vi en som praktiserer «catch and release». Følelsen når de kastet hjertet vårt ut igjen kan være så vanvittig sår, og kan gjøre det lett å lukke hjertet igjen, litt etter litt, i fare for å bli såret igjen.

Når en annen kaster ut hjertet sitt og vi biter på agnet blir vi fanget. På islandsk heter det ástfanginn, kjærlighetsfanget og det er akkurat det vi blir. Ordene forelsket og fanget av kjærligheten er begge knyttet opp mot ordet ástfanginn.

Vi bruker ofte uttrykket «Det er flere fisk i havet», når vi stadig kaster hjertet vårt ut og fisker. Det kan være lett å tro at havet har blitt tomt for fisk, og at vi aldri skal bli forelsket eller elske igjen. Men vi må tørre å ta den risikoen om vi vil oppleve en nær relasjon. Vi går «til krig» uten noen våpen eller beskyttelse, så det er ikke rart vi går inn i nye forhold med masse frykt og usikkerhet. Jo mer vi har blitt såret, jo mer frykt har vi.

Eventyret begynner gjerne med ufarlig flørt og gøy, men plutselig er vi kjærlighetsfanget og kjenner oss sårbare. Da er det lett å ta frem middelalder-kostymet, rustningen i tykt stål for ikke å skade hjertet vårt. Vi tror at alle skjoldene gjør oss usårlige, men uten å tørre å være sårbare kan vi heller ikke få til en nær relasjon.

Det er lett å gå tilbake til å være åtte år igjen og kjenne på følelsen av å bli avist av våre foreldre eller andre omsorgspersoner. Det har skapt sår som gjør oss sårbare og livredde for avvisning og dermed kjærligheten. Eller egentlig ikke for kjærligheten, men fraværet av den.

Det er egentlig bare en type skjold som fungerer når vi går inn i kjærligheten, og det skjoldet heter egenkjærlighet.

Det sies at du kan ikke elske andre mer enn du elsker deg selv. Det synes mange er rart, men du kan ikke tørre å elske andre mer enn du elsker deg selv. For når du elsker deg selv, kan ingen andre definere deg som elskbar eller ikke. Og om kjærligheten forsvinner, lar du ikke et annet menneske få makten til å definere din verdi. Du er like elskbar når en annen ikke ser din verdi, hvem du egentlig er – eller bare leter etter noe helt annet. For den eneste som definerer din verdi, er du selv!

Vi skal ikke kimse av kjærlighetssorg. Jeg har hatt det flere ganger, og vet hvor vondt og sårt det er. Det hjelper ikke å skylde på andre, lukke igjen hjertet sitt, glemme og gå videre. Du må heles. Du må helle noe rensende opp i såret og la såret i hjertet langsomt få tid til å gro, og bruke den tiden du trenger.  Gi deg selv tid til å føle deg som en larve som bygger en puppe rundt seg selv, og så ligger du der til du kjenner du kan bryte ut igjen av kokongen, spre vingene dine og igjen være klar for kjærligheten.

Stol på deg selv, vær snill mot deg selv og behandle deg selv med kjærlighet og respekt.

Om du har snille tanker mot deg selv, er det vanskeligere for andre å skade deg dypt. Og husk at det aldri er spørsmål om du er verdt å elske. Du er elskbar akkurat som du er, du har bare ikke truffet den rette eller hatt et for tykt beskyttelsesskjold rundt deg sånn at de ikke har kommet helt inn til det vakre hjertet ditt. Vi må elske oss selv før vi kan elske andre, hvis ikke er vi for sårbare. Det å føle hjerte smerte er en del av det å være menneske. Kjenn på det helhjertet slik at du går barbeint gjennom livet og tør kjenne ordentlig på følelsene dine, også de som er smertefulle. For når du kan kjenne på skjærende hjerte-smerte, er du også i stand til å kjenne på euforisk glede og du slipper å føle deg følelsesmessig flat. Og når du virkelig elsker deg selv trenger du ikke andres tillatelse til å være nydelig og fantastisk.

Det er ikke kjærlighet som gjør vondt, men fraværet av den, og spesielt fraværet av kjærligheten til deg selv.

Kjærlighetslasten holder kursen stø

Kjærlighetslasten holder kursen stø av kunstner Björg Thorhallsdottir

kjærlighetslasten holder kursen stø av kunstner Björg Thorhallsdottir

Kjærlighetslasten holder stø kurs

I båten sitter det et par, og det store røde hjertet leder tankene mot kjærlighet. Og det er kjærlighet, men i mitt liv som singel symboliserer hjertet vennskap og kjærligheten til dem som er med på min livsreise.

Jeg vet ikke hvor jeg hadde vært om jeg ikke hadde hatt gode venner.

De er min viktigste ballast i livet, for når jeg er ute av kurs og står litt nølende ved roret og ser den sorte himmelen begynne å tårne seg opp foran båten, da trenger jeg en venninne som kommer bort og sier: «Björg jeg vil ikke være kjip, men nå er du fullstendig ut av kurs, for det er den andre veien solskinnet og paradisøya ligger, og det er jo egentlig dit du vil».

For når du har funnet retningen vil du gjerne komme frem dit du hadde tenkt, og ikke et helt annet sted. Det er irriterende om du setter kursen mot paradisøya, men ender opp ved havnelageret i Budapest. Så om du vil holde stø kurs, er du nødt å ha god ballast i båten din. Jeg liker å gjøre min hverdagsfilosofi enkel, så jeg ser for meg at når vi fødes gjør vi oss klare for livsreisen vår og får tildelt en båt som går over livets hav. Og da blir det vår oppgave å sørge for at den fylles med mennesker som hjelper oss å holde stø kurs. For det vil komme store bølger og stormer på det åpne havet, og i de små sundene kan det lure skumle understrømmer. Noen båter vil forlise, men den som har god ballast, et mannskap som speider etter skjær i sjøen og en stødig kaptein kommer frem til sin paradisøy.

Derfor trenger du venner som tør være ærlige, men kjærlige.

For det er ikke så mange plasser i båten og du vet det trengs bare ett råttent eple før hele lasten din står i fare for å råtne. Noen blir med på hele reisen, andre møter du etter hvert og de hopper over og blir med i din båt, mens noen forsvinner når de finner en båt som går i en annen retning.

Det som er viktig er at du har med venner som du føler deg verdifull og elskbar sammen med, slik at din selvtillit er den samme hele tiden og ikke avhengig av om vennene dine har en god eller dårlig dag, eller får deg til å føle deg usikker på deg selv.

Jeg kaller min viktigste ballast for oksytocin-venninnene mine. Forskning fra Harvard viser at vi kvinner skiller ut oksytocin når vi er sammen med gode venner. Dette er et velvære- og tilknytningshormon, som vi også skiller ut når vi mediterer, ammer eller elsker med partneren vår. Og når vi har det gøy, og etter hvert vet jeg hvilke venner som får meg til å føle meg lykkelig og glad. For forskningen viser at denne typen vennskap ikke bare bidrar til psykisk helse, men også til at vi lever lengre og friskere.

Det finnes så mange flinke piker, og jeg har vært en av dem. Jeg trodde at jeg ikke kunne vise mine svakheter eller det jeg var flau over, men oppdaget at jeg hadde tatt feil. For når jeg også delte dette stod mine venninner last og brast, og viste at de ble enda mer glad i meg når også sårbarheten og alt det teite kom frem. Så vi må tørre å åpne døren til vennskap, være oss selv og be om hjelp når vi trenger det. Jeg vet at du er elsket for hele deg, akkurat slik du er. Og om noen er der bare når du er frisk og glad, er det lov å kaste dem over bord – eller i alle fall be de finne seg en annen båt. Bruk mer tid på den som er der for den ekte deg, og mindre tid på den som er der for det du kan tilby.

Og selv om vi alle lengter etter vennskapene i «Friends», er du selv den aller viktigste vennen du har. Bestevennen som du ser i speilet hver dag. Sørg for at hun er kul, grei og morsom å være sammen med, slik at du kan kose deg sammen med henne på tur og spørre om hun vil være med ut å spise eller gå på kino. Husk at det samme skjer i dette forholdet, du skiller ut oksytocin når du tilbringer kvalitetstid med henne i speilet, og da tiltrekker du deg også andre mennesker.

Har du èn god venn er du rik. Så nyt overfarten din, og pass godt på at lasten består av mennesker som er der for deg, og som gjør deg til en enda bedre utgave av deg selv.

Når det lukkes en dør

Når det lukkes en dør av kunstner Björg Thorhallsdottir

r det lukkes en dør bør det alltid åpnes en flaske med bobler –
og vips så skjer det noe overraskende og bra i livet. 

Når det lukkes en dør, bør det åpnes en flaske med bobler – og vips så åpnes et nytt vindu. Dette er en omskrivning av en veldig kjent tekst fra Bibelen, som har gitt mye håp opp gjennom tidene, om at når det lukkes en dør, så åpnes et vindu.

Omskrivningen skjedde da jeg var på en hyttetur. Jeg skulle reise hjem en dag tidligere enn de andre – og oppdaget at jeg hadde mistet bilnøklene. Alle hjalp meg å lete. Vi svirret rundt. Lette overalt. På de underligste steder. I stekeovnen, i fryseren. Plutselig ropte jeg ut: «Hei, alle sammen, stopp litt. Nå åpner vi en flaske med bobler.»

Jeg innså at jeg ikke kom meg av gårde. Alle fikk et lite glass hver. Vi satte oss i en sirkel, tullet og lo. Vi slappet av og fant roen – og snakket sammen. Etterpå lette jeg på et sted hvor jeg fant nøklene etter fem minutter.

Jeg synes dette er et enkelt bilde på at livet av og til kan være noe dritt, det er bare å lære seg å kose seg inne i dritten. Livet kommer alltid til å by på problemer og utfordringer. Fra større til mindre, som å miste nøkler, kort eller lommebok. Men livet er jo helt magisk og fantastisk – hvis du klarer å tenke at det ordner seg. For hvis du stresser rundt, blir alt ti ganger verre.

Det viser seg også at når vi blir stresset, så tar reptilhjernen over, og da finner vi ikke løsningene. Kanskje løsningen er noe du ikke visste eksisterte. Kanskje løsningen er et menneske du ennå ikke har møtt. Og i stedet for å si «pust rolig», for det kan være veldig irriterende å høre, er det morsommere å si «la oss åpne en flaske med bobler og ta et glass». Eller en deilig, varm kopp te.

Livet er så mye bedre når du ikke krisemaksimerer og heller tenker at det vil gå bra, og ikke har så mange meninger om alt og alle.

Livet er en gave
Nyt det, selv når det er vanskelig. Med dette bildet du ser her, vil jeg formidle følgende enkle livsfilosofi:

Vær snill mot seg selv, det ordner seg!

En reise av kjærlighet, inspirasjon og rettferdig handel

The Cotton Trail

  • litt av hjertet mitt er igjen i Gambia
Björg. thorhallsdottir

Björg Thorhallsdottir, The Cotton Trail i Gambia

Første gang jeg kom dit var sammen med Heartlift. Vigdis Jordal og Berit Løvstad etablerte en forening som formidler fadderskap til skolebarn i Gambia. Nå har Heartlift vokst seg større og har også har startet en førskole der. Og så ble det åpnet et sysenter som gir jenter opplæring i å sy. Jentene syr skoleuniformer til Heartlift sine elever, skolevesker og klær til lokalbefolkningen. Jeg har fadderbarn der, og har elsket å være med på dette prosjektet. Les mer om den fantastiske jobben heatlift gjør, og kanskje vil du også være fadder i en liten organisasjon hvor du hele tiden ser hva pengene går til.

https://www.heartlift.no

Jeg var så heldig å få treffe mine fadderbarn


Bærekraftig turisme
Da jeg var i Gambia i 2010 møtte jeg nydelige Linda Veråsdal som har studert Responsible Tourism ved University of Greenwich, og som flyttet til Gambia for å drive med miljøvennlig turisme da hun var ungjente. Nå har hun startet flere prosjekter og et av dem er Cotton trail, og sammen har vi startet en kunstskole.

Linda er et forbilde i godhet og drivkraft. Hun er en engel, en nær god venn og samarbeidspartner. Jeg og verden er heldige som har henne. Hun gjør virkelig en stor forskjell for mange menneskeliv.

Gjennom tiden jeg har vært engasjert i prosjektene i Gambia har jeg lært så mye, for de har så mye å lære oss. De har en spontanitet som er helt magisk. Som en Ferrari som går fra null til 100 kilometer på et sekund, kan de på et sekund gå fra stillhet til full dans, og det er ingen sted jeg hører så mye latter og ser så mange smil. Det har vist seg i undersøkelser at de faktisk sover mye dypere enn oss, selv om de ikke har de samme behagelige sengene som vi har. Jeg tenker at vi har mye å lære fra dem, og at vi skylder dem noe, vi som er født i et sosialdemokratisk land. Vi har rett og mulighet til å studere og.  Har kontinuerlig økt vårt forbruk og våre klimautslipp, mens deres land har blitt utnyttet av europeerne. Vi skylder dem å gi dem muligheter.

Jeg tenkte at jeg kunne gi dem en kunstskole, og lære dem å bruke de materialene de har rundt seg i naturen og blande farger med ting som finnes der feks jordnøtter, for det finnes lite kunstmateriell og det er veldig dyrt. Jeg lærte dem også å lage tresnitt, de er så kreative og tålmodige. Vi har mye å lære fra dem.

Bomullsservietter lunch fire stk

Cotton trail etisk bomullsproduksjon Gambia

Bomullsservietter middag fire stk

Så startet min kjære venninne Linda – The Cotton Trail, og hun var så elskverdig å invitere meg med. Pga av klimaendringene har det blitt tørke som gjør at de ikke kan produsere bomull lenger. Bomullsdyrking er en dyp del av deres natur. De blir født og svøpt inn i et bomullsklede, og når de dør er det det samme stykke med bomull som de blir begravet i. Det er vi og vårt forbruk som i stor grad har bidratt til disse klimaendringene – og ikke de.

Linda og arbeidet hennes har klart å finansiere brønner der, slik at de kan vanne bomullsåkrene sine. Og landsbyene har fått tilbake mennene sine, fordi de har fått mulighet til å dyrke bomull igjen. De voksne og ungguttene som måtte dra ut fra landsbyene for å skaffe seg jobb et annet sted.

Men nå blir åkrene vannet, dyrket og høstet. Da jeg var der sist danset kvinnene rundt, veverskene som har tjent penger og som nå kan forsørge sine barn. Jeg tror på det å gi arbeid i stedet for bare å gi penger.

Det er ingen ting som gir meg større glede enn å reise ned til Gambia og møte kulturen der, og alle de fantastiske menneskene. Flotte nydelige mennesker. De lange vakre strendene og solnedgangene hvor solen er så gigantisk at den bare plopp – forsvinner rett ned i havet. Alle de nydelige barna med så mye tillit. Jeg har hatt så mange flotte menneskemøter.

Og det å få lov til å være venninnen til Linda Verdal, som er så god og bor der nede år etter år, og vil bare godt. Hun klarer å se urettferdighetene og sakte gjøre ting som endrer menneskeliv til det bedre, fordi hun alltid er så rettferdig og god i alt det hun gjør og ikke tar noen snarveier.

Recent Posts

Blogg arkiv

Kategorier Blogg

Meld deg på nyhetsbrev fra Björg:

0