En reise av kjærlighet, inspirasjon og rettferdig handel

The Cotton Trail

  • litt av hjertet mitt er igjen i Gambia
Björg. thorhallsdottir

Björg Thorhallsdottir, The Cotton Trail i Gambia

Første gang jeg kom dit var sammen med Heartlift. Vigdis Jordal og Berit Løvstad etablerte en forening som formidler fadderskap til skolebarn i Gambia. Nå har Heartlift vokst seg større og har også har startet en førskole der. Og så ble det åpnet et sysenter som gir jenter opplæring i å sy. Jentene syr skoleuniformer til Heartlift sine elever, skolevesker og klær til lokalbefolkningen. Jeg har fadderbarn der, og har elsket å være med på dette prosjektet. Les mer om den fantastiske jobben heatlift gjør, og kanskje vil du også være fadder i en liten organisasjon hvor du hele tiden ser hva pengene går til.

https://www.heartlift.no

Jeg var så heldig å få treffe mine fadderbarn


Bærekraftig turisme
Da jeg var i Gambia i 2010 møtte jeg nydelige Linda Veråsdal som har studert Responsible Tourism ved University of Greenwich, og som flyttet til Gambia for å drive med miljøvennlig turisme da hun var ungjente. Nå har hun startet flere prosjekter og et av dem er Cotton trail, og sammen har vi startet en kunstskole.

Linda er et forbilde i godhet og drivkraft. Hun er en engel, en nær god venn og samarbeidspartner. Jeg og verden er heldige som har henne. Hun gjør virkelig en stor forskjell for mange menneskeliv.

Gjennom tiden jeg har vært engasjert i prosjektene i Gambia har jeg lært så mye, for de har så mye å lære oss. De har en spontanitet som er helt magisk. Som en Ferrari som går fra null til 100 kilometer på et sekund, kan de på et sekund gå fra stillhet til full dans, og det er ingen sted jeg hører så mye latter og ser så mange smil. Det har vist seg i undersøkelser at de faktisk sover mye dypere enn oss, selv om de ikke har de samme behagelige sengene som vi har. Jeg tenker at vi har mye å lære fra dem, og at vi skylder dem noe, vi som er født i et sosialdemokratisk land. Vi har rett og mulighet til å studere og.  Har kontinuerlig økt vårt forbruk og våre klimautslipp, mens deres land har blitt utnyttet av europeerne. Vi skylder dem å gi dem muligheter.

Jeg tenkte at jeg kunne gi dem en kunstskole, og lære dem å bruke de materialene de har rundt seg i naturen og blande farger med ting som finnes der feks jordnøtter, for det finnes lite kunstmateriell og det er veldig dyrt. Jeg lærte dem også å lage tresnitt, de er så kreative og tålmodige. Vi har mye å lære fra dem.

Bomullsservietter lunch fire stk

Cotton trail etisk bomullsproduksjon Gambia

Bomullsservietter middag fire stk

Så startet min kjære venninne Linda – The Cotton Trail, og hun var så elskverdig å invitere meg med. Pga av klimaendringene har det blitt tørke som gjør at de ikke kan produsere bomull lenger. Bomullsdyrking er en dyp del av deres natur. De blir født og svøpt inn i et bomullsklede, og når de dør er det det samme stykke med bomull som de blir begravet i. Det er vi og vårt forbruk som i stor grad har bidratt til disse klimaendringene – og ikke de.

Linda og arbeidet hennes har klart å finansiere brønner der, slik at de kan vanne bomullsåkrene sine. Og landsbyene har fått tilbake mennene sine, fordi de har fått mulighet til å dyrke bomull igjen. De voksne og ungguttene som måtte dra ut fra landsbyene for å skaffe seg jobb et annet sted.

Men nå blir åkrene vannet, dyrket og høstet. Da jeg var der sist danset kvinnene rundt, veverskene som har tjent penger og som nå kan forsørge sine barn. Jeg tror på det å gi arbeid i stedet for bare å gi penger.

Det er ingen ting som gir meg større glede enn å reise ned til Gambia og møte kulturen der, og alle de fantastiske menneskene. Flotte nydelige mennesker. De lange vakre strendene og solnedgangene hvor solen er så gigantisk at den bare plopp – forsvinner rett ned i havet. Alle de nydelige barna med så mye tillit. Jeg har hatt så mange flotte menneskemøter.

Og det å få lov til å være venninnen til Linda Verdal, som er så god og bor der nede år etter år, og vil bare godt. Hun klarer å se urettferdighetene og sakte gjøre ting som endrer menneskeliv til det bedre, fordi hun alltid er så rettferdig og god i alt det hun gjør og ikke tar noen snarveier.

Total sommerlig eksplosjonsglede

gledeseksplosjon rosevin sommerglede

Kunstner Björg Thorhallsdottir Gledeseksplosjon

Total sommerlig eksplosjonsglede
Vi har blitt foret i så mange år med fucking carpe diem og mindfullness pjatt. Mindfull ditt, mindfull datt. Så mange har etterstrebet en lykke i å finne roen, og så ble det for komplisert. Livet kom og tok all tid, og det ble umulig.
Det er her paradokset kommer inn. For de fleste av oss tenker at om jeg pusser opp huset blir jeg lykkeligere. Om jeg får en bedre stilling på jobben og mer penger og status, blir jeg lykkeligere. Om jeg følger dette slankeprogrammet, blir jeg… Stopp, det er et paradoks, for vi blir ikke gladere, men det er det som fratar oss gleden. I streben etter det vi tror er lykken, mister vi ofte den. Så den gode nyheten er at her er jeg, og jeg skal snakke enda mer om fucking carpe diem! Men på slutten av spalten håper jeg at du tenker, puh… jeg kan bare slappe av, for alt er allerede til stede for å kunne kjenne på intens glede. Akkurat her, akkurat nå. For du lager fremtiden i nå-tiden, og du kan gå glipp av de mest dyrebare øyeblikk med dine kjære nettopp fordi du ikke er til stede. Vi kan ikke forandre nuet, men vi kan forandre tankene, ved å være fokusert på akkurat nå!
I en stor undersøkelse blant 80 nasjonaliteter og med deltagere i alle aldre fra 6-80 år, og med 650.000 rapporter, kom det frem at gjennomsnittlig er vi et annet sted i tankene våre enn her og nå, i hele 47 % av tiden. Vi bekymrer oss for fremtiden, gnager på fortiden, planlegger, drømmer. Tenk at 10 % av tiden når vi har sex, er vi ikke til stede. Det kommer jeg til å angre på når det blir tørke!

Det er kun i nåtiden vi er fri fra fortiden og fremtiden, og vi slipper å lide. For det er ingen lidelse i akkurat her og nå. Hvis du klarer å være til stede i nuet, blir din tilstedeværelse så mye sterkere. Og det aller beste med å være i nuet, er at tilstedeværelsen min gjør at jeg ikke blir dømmende, fordi jeg observerer. Jeg er helt i det som skjer, forventer ikke, og blir stadig positivt overrasket.

Se for deg at du ligger i en sommereng, at du er jenta på bildet jeg laget. Du føler solen som varmer på huden din, og gresset som kiler deg på føttene. Noe lite som kilende kommer bort i ansiktet ditt. Du skvetter til og tror det er et insekt, men oppdager til din lettelse at det bare er et strå. Du er til stede. En annen gang hvor alt dette skjer, tenker du på noe annet og merker ingenting av det dine sanser forteller deg.

Hvor er tankene dine nå? Merker du hvor fort de vandrer bort?

Ford Motor, Google, og andre store selskaper har alle investert masse penger i zen-mestre som lærer de ansatte opp i meditasjon. De har oppdaget at de som mediterer klarer å konsentrere seg lengre, har mye bedre resultater, bedre hukommelse, bedre selvkontroll. Og blir ikke så lett distrahert. De er mer uthvilte fordi de sover bedre. Selskapene ønsker at de ansatte skal gjøre minst 20 minutter med meditasjon hver dag.
For kroppen slapper like mye av de minuttene som den gjør etter seks timers søvn. Kroppen utløser serotonin, som gir våkenhet, oppmerksomhet og er viktig for sentralnervesystemet. Dette bedrer stemningsleiet og gir ro. Igjen hjelper det mennesker med depresjon til å bli lysere i sinnet. Dermed bedrer arbeidsmiljøet seg, og det blir færre konflikter etc. fordi meditasjon endrer faktisk hjernen din. Empati og medfølelsessenteret blir større. Amygdala eller reptilhjernen, med sitt instinkt om kamp- eller fluktrespons, blir nesten borte.

Dette forklarer historien om et buddhistisk tempel som ble angrepet av kinesiske soldater som hadde fått ordre om å drepe alle munkene. Soldatene møtte munkene med skrik og pistoler, men munkene satt helt rolige og så på̊ pistolene som var rettet mot dem. De var så rolige at det skremte soldatene som løp sin vei uten klare å skyte.
Når du mediterer er livet akkurat det samme med like store problemer som vanlig. Kanskje har du det like vanskelig økonomisk, jobben er kanskje like håpløs, men den som er til stede i nuet får et annet forhold til sin virkelighet og til omgivelser. Vi blir lettere og gladere. Meditasjon gjør hjernen i stand til å lettere ta avgjørelser, i stillheten finner du svar.
Flere ganger om dagen når jeg jobber, stopper jeg opp. Puster inn i fem sekunder og puster sakte ut i ti sekunder. Jeg kjenner etter hvordan luften går inn og ut av kroppen min, jeg kjenner på pusten. Etter bare tre pust, kjenner jeg på en helt annen ro og konsentrasjon. Plutselig er jeg til stede i kroppen min, kjenner smaken av kaffen bedre og ser hvordan sollyset treffer veggen. Jeg har laget noen meditasjoner sammen med komponist Glenn Main, som ligger tilgjengelig på alle musikk-plattformene om du vil høre. De fleste er korte, slik at det er lett å få det til i en travel hverdag.

I mine mørke stunder i livet, har jeg funnet tilbake til lyset i meg gjennom stillhet, i meditasjon. En gave jeg lærte av en buddhistisk dame da jeg var i 20-årene. Legg deg ned i gresset og ta deg fem minutter. Sett på en meditasjon på Spotify eller iTunes. Eller lytt til stillheten. Kjenn forskjellen etter bare noen minutter. Emily Fletcher er en fantastisk inspirator synes jeg, om du vil lære mer.

For meg er lykken å være til stede i sansene. Når jeg går i skogen kjenner jeg på lukten av våt mose, legger merke til ekornet, ser på hvordan barken på treet er tykk, bølgete, sånn på ordentlig. Når jeg er på eventyr i min hverdag, da er jeg lykkelig!

Si JA!

Mot

Jeg er på Svalbard, i Ny-Ålesund, et sted med 35 fastboende. Et sted hvor det ikke finnes mobil- eller wifi-dekning. Jeg har fått mulighet til å bo i en kunstnerhytte ved forskningsstasjonen i tre uker, og jeg er så glad for at min venninne Kristin i Longyearbyen fortsatte å mase på meg om å søke, selv da jeg sa nei for andre gang.

Jeg blir kjent med nye mennesker og får opplevelser jeg ellers aldri ville fått her i livet. Jeg har sagt ja til skytetrening i tilfelle jeg skulle møte en isbjørn, jeg har badet i ishavet og overnattet i en bitteliten hytte uten vann eller strøm, sammen med fire mennesker. At noe så primitivt kunne være så fantastisk. Vi måtte bli en ekstra dag for uværet lot oss ikke dra hjem igjen. Akkurat nå skinner solen på snøen utenfor, det er stille, skjønnheten er overveldende – og jeg ville aldri vært dette foruten.

Paradokset er at Kristin måtte spørre meg tre ganger før jeg sa ja. Første gang sa hun at det så ut som det gikk rett gjennom hodet mitt, andre gang sa hun at det så ut som om jeg tenkte litt over det. Tredje gang sa jeg «Ja, det er en god ide»! Så for ett år siden søkte jeg og fikk oppholdet innvilget. Selv om jeg har visst det lenge, begynte jeg å tvile. Kunne jeg virkelig være borte fra min 18 år gamle sønn i en hel måned? Borte fra jobb, borte fra den trygge hverdagen min? Selv om jeg skulle være her for å male og jobbe, kom jeg på så mange unnskyldninger, men så kom jeg hit – og så er det helt riktig.

Hvordan kunne jeg si nei til noe så fantastisk som dette, for jeg har møtt nye mennesker som har utvidet horisonten min. Når en italiensk forsker deler litt av sitt verdenssyn med meg, utvider det også min verden. Jeg har sett helt nye landskap og jeg har utfordret meg selv, kjørt snøscooter gjennom dårlig vær og følt på mestring. Likevel holdt jeg på å si nei.

For at jeg skal jobbe bra, trenger jeg å leke. Og når jeg leker jobber jeg så mye bedre etterpå, for jeg blir et lykkeligere menneske med overskudd og det får kreativiteten til å blomstre. Jeg lagde et bilde med Buddah sine ord «The trouble is you think you have time», for å minne meg selv på at det jeg drømmer om må jeg gjøre nå. Mange har blitt spurt på dødsleiet om hva de angrer på i livet, og det som kommer frem er at de fleste angrer ikke på det de har gjort, men på alt det de ikke gjorde. Selv der jeg har gått på tryne og feilet, har jeg noen år etterpå vært takknemlig for det jeg lærte.

Det blir en vane å gå på autopilot, vi jobber, presterer og føler ikke vi kan gjøre noe annet enn å følge et mønster og være flink. Bare en liten gnist, kan bli til et ja. Når jeg svarer nei er det en liten frykt inne i meg, frykten for å feile, men jeg vet jo ikke hvordan det blir for jeg har aldri gjort det før. Og noen av de tingene jeg har sagt ja til, har vist seg å bli livsendrende for meg.

Da en av mine venninner ble deprimert, fikk hun et råd om å si ja til alt. Hun hadde bokstavelig talt låst seg selv inne. Så hun begynte å si ja når barna spurte om hun kunne bli med å leke, og da en venninne spurte om å ta en kaffe sammen, sa hun ja. Hun fikk en sms fra en hun var glad i og valgte å svare. Langsomt begynte hun å si ja til livet igjen. Å si ja gir livet mening, mens hvert nei lukker deg kanskje mer og mer inn.

Når vi sier ja til noe vi er redde for, men likevel gjør det – er det ikke lenger skummelt
for da blir du kjent med det nye du var redd for.

Ja får deg frem og inn i verden og du blir en del av den ekte verden og ikke bare den rasjonelle verden som ligger oppe i hodet ditt. Gjør mer, lev mer, skap mer. Si ja! Ja til livet, si ja når folk spør deg, det åpner flere dører til nye fantastiske menneskemøter, opplevelser og selvutvikling. Et nei stenger dører. Begynn i det små. Si ja når en liten person spør deg om du vil bli med å leke, eller når en større person spør om du vil bli med å ake eller bygge snøhule. Si ja når en eller annen vil ta deg med på noe du ikke har gjort før, når du nøler – si ja. Når noen smiler, smil tilbake for det er også et ja. Ring en du ikke har snakket med på lenge, også et ja. Åpne opp den gaven som er «Nå», og finn ut hva som skjer. Si ja til livet. Kanskje virker det du gjør lite, men på lang sikt vil det være med og endre livet ditt. For når du går på autopilot, i en rutine – som jeg har gjort i veldig mange år, er det som å sitte i en bil med hodet ned i en skjerm, uten å se landskapet som passerer utenfor vinduet.

Da jeg bodde på Hawaii, illustrerte jeg boken Kunstmagi. Ute var det kjempehøye bølger og surfekonkurranser, og jeg ble ofte spurt om å bli med, men svarte at jeg måtte jobbe. En dag på stranden med venner og kald øl hadde gjort meg så godt, og antagelig hadde jeg jobbet mer effektivt og bedre på kvelden etter at vi hadde kommet hjem, men jeg sa nei og gikk glipp av den opplevelsen. Det angrer jeg på.

Så her på Svalbard sier jeg ja til alt, til hver scootertur, til hver samtale. Jeg sier ja hele tiden og angrer ikke et sekund. Jeg vil leke mer og jobbe mindre og da trenger jeg å åpne opp for Jaet mitt! Jeg fant på setningen «Livet og flaksen tilgodeser de modige», for å minne meg på det. Mitt mantra skal være å si JA så ofte jeg kan, og heller tenke meg godt om før jeg sier nei –  ikke omvendt!

If someone offers you an amazing opportunity to do something and you are not sure if you can do it
– say yes and learn how to do it later (Richard Branson).

Sammen finner vi svarene

Nøkkelen til lykken ligger i det å gi.
Svømmer du alene eller er har du en flokk med fisk rundt deg?

Mennesker som opplever svik kan miste tillit til andre, og derfor velge å svømme alene. Men kommer det en hai er det ikke den beste løsningen. For de som svømmer i flokk, kan raskt finne formasjonen som en stor fisk og skremme haien bort. Når den mørke skyggen av haien kommer, er du ikke alene – du er trygg. Akkurat som romerne som satte skjoldene sine sammen for å beskytte hverandre. Sammen ble de til en skilpadde med hardt skall. Men det å stå sammen handler om mer enn beskyttelse, teamwork handler om at du må gi, for å få. En britisk forretningskvinne som jeg beundrer, Yvonne Thompson, sier «If you want to go fast, go alone. If you want to go far, join hands and go together”.

Tillit kan gjenopprettes
En enhet betyr at to eller flere kommer sammen, og ettersom det ikke finnes to like mennesker må vi inngå kompromisser. Oftest blir dette synlig i ekteskap og familie, men det gjelder i alle forhold og samarbeid i livet, i vennskap og jobb. Vi har ulike meninger så kanskje må vi av og til gi opp noen av våre hjertesaker, men det som er fantastisk er at for å løse noe trenger vi ulike hjerner som tenker forskjellig. Sammen overgår vi det én hjerne alene kan komme på. Men som med fiskene hender det at den som føler seg sveket i livet, mister tillit til andre og liker seg best alene. Da kan være vanskelig å få til et samarbeide, men tillit kan bygges opp igjen. Selv om den blir revet ned i kilometer, kan den bygges opp igjen i millimeter. Det er et valg vi kan ta for å finne tilbake igjen til tryggheten, og det kan gå gjennom terapi, samtaler og selvransakelse.

Jeg hørte nettopp en historie om en kvinne som var blitt sveket av mannen sin. Hun hadde begrenset sosialt nettverk og ønsket å komme seg bort, så hun flyttet til en liten landsby i Frankrike sammen med de to sønnene sine. Hun skjønte at det innebar en enda større ensomhet, og bestemte seg for å bli med på alt det hun kunne av frivillighet. I kirken, for de eldre, i barnehagen, i små foreninger og ovenfor naboer. Hun opplevde en nærhet hun ikke visste eksisterte. Plutselig ble den yngste sønnen syk og ble liggende på sykehus i to måneder. Hun hadde aldri følt seg så svak, men heller aldri så sterk da hun oppdaget at en gruppe mennesker hadde organisert seg for å hjelpe henne. Det ble laget mat til henne og den eldste sønnen, han fikk omsorg og ble passet på mens hun var på sykehuset og det ble samlet inn penger til husleien de månedene hun ikke fikk jobbet.

Det finnes tre typer mennesker
Denne kvinnen representerer den ene typen for da hun kom til den lille landsbyen tenkte hun; «hva kan jeg bidra med?». Kanskje endret hun seg fra å være en som tar, til en som gir. Og givere er alltid lykkeligst. Det ble gjennomført en studie i Sveits hvor hjernen ble scannet både hos gruppen som var givere i undersøkelsen og de som skulle være egoistiske. Ikke bare gikk lykkenivået opp hos giverne, men også selvfølelsen fikk en positiv boost.

Den andre typen er den som tar og som ikke tenker hva jeg kan bidra med, men «hva kan jeg få ut av dette» og hva kan andre gjøre for meg»? Vampyrene er de verste av disse, for de tenker kun på selv. De vil gjerne gi minst mulig, for å få mest mulig. Vi kjenner godt igjen tankegangen fra business-verdenen, men den finnes også i vennskap. Det viser seg at de som tilhører vampyrene og de som tar, faktisk er de mest ulykkelige menneskene. Jeg tenker at disse tilhører gruppen «if you want to go fast, go alone».

Den siste gruppen er den som holder regnskap. De fleste er i den gruppen, og disse fører regnskap både for relasjoner og jobben sin. «Dersom du gjøre dette for meg, gjør jeg noe for deg. Dersom du tar med den gaven til meg, tar jeg med dette til deg neste gang».

Den som fører regnskap, strever med balansen. Den som bare tar klarer ikke bygge sterke nettverk, og har det ikke så bra. Kanskje blir de rike, men penger alene gjør ingen lykkelige. Mens den som gir blir aldri fattig.

I går fikk jeg sms fra en jeg ikke kjenner så godt, men vi har en felles venninne. Hun skrev hun var så takknemlig for at jeg hadde tatt vare på venninnen vår da hun var syk, og gjerne ville gjøre noe for meg. Hun skrev en liste over hva jeg kunne velge blant, der stod det kakebaking, hagearbeid og andre praktiske ting. Jeg tror på karma. Det kommer ikke nødvendigvis tilbake fra samme sted som du ga, men ofte fra et annet sted. Det er gledesgevinsten ved å gjøre en annens liv litt bedre.

Beskytt deg selv
De som både kan være verst og best å jobbe sammen med er giverne. De slipper ofte alt de har i hendene når andre ber om hjelp, er grenseløs og selvutslettende ved å sette andre først hele tiden. Dermed får de faktisk ikke gjort sin egen jobb, eller ender kanskje opp med å bli utbrent. Givere som vet å sette grenser er fantastiske å samarbeide med. Det å sette grenser er ikke egoisme, men gjør deg til et bedre menneske hvor du tar vare på deg.

Om du har vampyrer rundt deg er dine egne grenser ekstra viktige å ivareta. De vil bare ta, så du må kanskje godta at de er der, men begrens det du gir, for du vil ikke få noe i retur. Og om du har noen som fører regnskap, kan du passe på å sette krav tilbake igjen. «Ja, det kan jeg gjerne gjøre for deg, om du gjør dette for meg…».

Daglig gledesrus
I boken «Give and take: why helping others drives our success», skriver professor Adam Grant at selv det å sette av fem minutter til å bidra positivt til samfunnet gir en daglig liten gledesrus. Om du vil være en giver kan du kanskje velge en dag eller en time i uken, hvor dette står i kalenderen din. Husk å velge noe som gir deg energi, slik at du gir fra et godt sted. Liker du ikke å male eller lage mat, er kanskje ikke dette du skal bidra med. Kanskje har du en nabo som ikke lenger er like sprek, og du kan handle eller gå tur med hunden, eller bare drikke en kopp kaffe sammen med han eller henne. Venner som trenger litt ekstra omsorg, eller noe du kan bidra med for det lokale idrettslaget eller en annen frivillig organisasjon.

Den som gir, blir alltid et rikere menneske. Bare det å vite at vi blir lykkeligere ved å gi er en god motivasjon.

Join hands and go together.

Det går kanskje ikke like fort, men det kan bli noe varig for resten av livet.

Balansedans

Balansedans

Vær trygg på at du er god nok som du er – også med sårbarheten din

Stolt og med hodet høyt hevet balanserer hun på livets line. Finner du også denne balansen, finner du tryggheten i deg selv.

Vi må tørre å vise oss sårbare. Sårbarheten skal vi ikke skamme oss over. Det er ikke en følelse som er mindre verdt. Hvis du erkjenner din egen sårbarhet – og viser den overfor deg selv, aksepterer du hele deg, akkurat som den du er.

Se på denne nydelige jenta her. Hun skåler til seg selv for hvert skritt hun tar på livets vei. Jeg tenker at livet er som å gå på en line. Når du finner balansen og kan stole på hvert skritt du tar, vil du føle at du lever her og nå, og kjenne på en dyp takknemlighet. Det vil gi deg styrke til å leve livet – her og nå.

Kanskje du akkurat har blitt forelsket, eller vil be mannen din om å ha sex, eller be noen ut på en date, eller ta den ubehagelige samtalen med sjefen, da trenger du å føle deg trygg og sterk. Trygg på at du er god nok som du er – også med sårbarheten din.

Remember the amazing power

Remember the amazing power av kunstner Björg Thorhallsdottir

Remember the amazing power av kunstner Björg Thorhallsdottir

Finn din indre kraft

Det er ingenting som er så deilig som å være nær en baby. Det er stressdempende å holde en baby som puster så hele den store kulemagen står opp, for så å bli helt flat igjen. Babyer puster så rolig, og når de ser på deg er de helt til stede. De ser deg dypt inn i øynene, før de ser bort, fordi det blir for mye for dem. De bare er. Deres sans for å være i ett med alt, smitter litt over. Den følelsen du kjenner noen få ganger når du gjør akkurat det du er ment for å gjøre. Om det er å danse, kjenne at du er en del av vinden, av gresset, av alt. Du glemmer ditt ego, din angst, din følelse av å måtte prestere og følelsen av å ikke være bra nok, og du stenger ute alle de sannhetene som har formet hvem du er. Fra den gangen du var baby og manglet ego – før egoet begynte å vokse frem og folks meninger om deg ble til din teori om hvem du var. Den byrden har du båret med deg hele veien. Men de gangene du gjør akkurat det som er riktig for deg, går du tilbake til tilværelsen som baby, og der er det utrolig godt å være.

Jeg tenker at dette er et sted vi alle ønsker å være, men det er en jobb å komme tilbake dit. Vi må legge bort Instagram, ipad og slikt, og innse at vi alle er en del av et stort univers hvor det renner tykke bekker og elver av blod, og i havet er det nesten mer plast enn fisk. Kloden greier snart ikke mer av våre ødeleggelser, som bunner i at vi ikke skjønner at vi er ett med alt – den forståelsen vi er født med som barn.

Jeg tenker at vi alle er født med en gave, noe vi er ment å gjøre. Og når du gjør din greie, glemmer du dårlig selvtillit og det som er vondt. Du glemmer alle sannhetene andre har skapt om deg, du bare er.

Jeg har det slik når jeg maler. Jeg går inn i et bilde, og kjenner på en sånn sinnssyk glede. Noen ganger kommer det utfordringer i bildet, og jeg kjenner på masse forskjellige følelser, men det blir skapt noe, for det er det meningen at jeg skal gjøre. Jeg kjenner det også i menneskemøter når det oppstår noe magisk, og jeg ikke merker verken tid eller rom lenger. Jeg tror det er den magiske kraften inne i oss som får oss til å fly. Den kraften vi har til å være i ett med alt. For vi trenger hverandre.

Men samfunnet forteller oss ikke alltid det. Ledere lærer å lede, men de lærer ikke å samle gruppen som trekkfugler. Jeg tror mange ledere blir for opptatt av status, posisjon og makt, og da går det galt, gang på gang.Kanskje ender det med de ti dødssyndene, der den ene er grådighet, som skaper større elver med mere blod i.

Legg til side alle sannhetene som har blitt skapt om deg opp gjennom årene, om at du ikke passer inn, at du ikke er «riktig». Finn heller ut når du føler at du er i ett med alt – det er da du finner din plass og din mening.

Ikke vær redd om det tar litt tid, du er absolutt ikke ødelagt. Du er bare preget av slitasje over veldig, veldig lang tid. Du er preget av et samfunn der enkeltindividene er viktigere enn fellesskapet, hvor de fleste bor alene, og der vi tror at gleden ligger i suksess, mens den faktisk ligger i samhold. Mange undersøkelser viser at de lykkeligste menneskene er de som kjenner samhold, de som hjelper andre, de som bryr seg. De er som en baby som ser deg dypt inn i øynene – og bare er.

Selv om du føler deg knekt, vit at det er da det vokser frem noe nytt. Det er bare slutten på det som aldri har eksistert, et feil bilde av deg, skapt av andre.

Nå er tiden inne for å finne tilbake til den fantastiske kraften som bor i deg. Verden ser ut som du tror, men verden forandrer seg når du spør deg selv om dine dypeste verdier og hva du virkelig tror på. Da finner du frem til den ekte deg.  Og skjønner at din identitet er en superkraft. Gjør alle dine handlinger ut fra den.

Du trenger aldri be andre om å elske deg, for all den kjærligheten har du inni deg selv. Du er født med den, du hadde den da du var den nydelige babyen som lå der og pustet og tenkte at du var i ett med alt. Og det er du fortsatt. Du har fortsatt den fantastiske sterke kraften i deg som kan få alt til å gro, og til å finne ro – også inni deg selv.

Meningen med livet

Our prime purpose in this life is to help others

Sørg for at hver eneste handling du gjør, er ut fra kjærlighet, for din påvirkning er større enn du tror.

Jeg lagde et bilde av Dalai Lama som vanner jordkloden med kjærlighet. Med sin tankegang, med sin visdom og med den han er. Med at han ikke viser vold når andre kanskje ville vist vold. Han snur det andre kinnet til og viser kjærlighet. For meg er han et stort forbilde. Av alle mennesker i hele verden er han den jeg helst vil møte. Så jeg er litt misunnelig på min kjære venninne Helene Bøksle, som skal synge for ham så fort koronaen er over.

Jeg ville bruke dette bildet fordi han har sagt at «Our prime purpose in this life is to help others. And if you can’t help them, at least don’t hurt them». Jeg prøver å leve etter dette og merker at det gjør godt for meg. Det gjør livet mitt hundre ganger bedre, men det gjør også alle andres liv rundt meg bedre.

Jeg vil at du skal være klar over den enorme påvirkningen du har på alle menneskene rundt deg. Du kaster steiner rundt deg hele tiden, som lager bølger bortover. Og enten er det gode bølger eller vonde bølger. Men alt du gjør, hver eneste lille handling du gjør, påvirker mennesker. Som forbruker har du stor makt. Dersom du velger å kjøpe den billigste kaffen, kan det være at du også støtter at kaffebøndene får dårlig betalt og kanskje ikke har råd til å sende barna sine på skolen. I hele næringskjeden oppover blir folk elendig behandlet. Hvis du velger å kjøpe kaffe med Fairtrade-merke på, som kanskje er litt dyrere, men som egentlig koster det kaffe bør koste, så støtter du en verden hvor de som plukker kaffe har råd til å sende barna sine på skole. Dette gjelder alle valg du tar. Hvis du kjøper de billigste skoene, kan det være at du støtter en type industri der mennesker blir behandlet dårlig og forurensningen er høy. Velger du å investere i kvalitetssko kan du ha dem i veldig mange år, og samtidig kan du støtte den lokale skomakeren når du reparerer dem der.  Slik gjør du miljøet en tjeneste og forurensningen blir mindre. Hver eneste handling du gjør, påvirker samfunnet og verdenen vår. Og jeg synes koronaen har vært et utrolig talende bilde på hvor mye vi påvirker hverandre.

Bahá’u’lláh, grunnleggeren av bahaireligionen, som levde fra 1817 til 1892, hadde et sitat: «Jorden er et land og menneskeheten dens borger.» Det synes jeg er så vanvittig treffende. Selv om vi bygger murer rundt grensene våre og nekter adgang til folk som er annerledes enn oss, synes jeg koronaen har vist hvor utrolig liten verdenen vår egentlig er. For det var en kineser i en bitte liten landsby som ingen av oss hadde hørt om, som aldri hadde vært ute og reist, som gjennom en del mennesker klarte å smitte president Donald Trump med Covid-19.

Det viser at vi alle sammen påvirker hverandre, og derfor er jeg så utrolig opptatt av at du gjennom alle handlinger du gjør, er bevisst på å gjøre verden til et bedre sted. Og det er ikke bare for å gagne alle andre, men også for deg selv. For når du snakker positivt om noen andre, kommer du til å kjenne en varme i brystet som vil gi  deg energi. Når du snakker negativt om andre, vil du merke at det tapper deg for energi og skaper negativ energi rundt deg. Jeg er opptatt av at du skal snakke om andre som om de er til stede. Og hvis du ikke har noe godt å si om noen, så la være å si noe!

Jeg skal dele en historie om Sokrates med deg. Er det sant? Er det nødvendig? Er det sagt med godhet? Det er de tre spørsmålene du skal stille deg før du snakker om noen. Slik er historien:

En dag kom en mann løpende til den vise Sokrates. Han var meget opphisset: – Hør, Sokrates, jeg må fortelle deg hvordan din venn …

– Stopp litt, avbrøt den vise mannen. Har du silt det du nå skal si gjennom de tre silene?

– Tre siler? spurte den andre svært forundret.

– Ja, la oss sjekke om det du nå vil fortelle meg går igjennom de tre silene. Den første silen er sannheten. Har du undersøkt om det du vil fortelle meg er sant?

– Eh, nei, det jeg har hørt har blitt fortalt.

– Nå vel, men du har sikkert latt det gå igjennom den andre silen. Den heter godhet. Er det du vil fortelle meg i det minste noe godt?

Noe nølende svarte den andre: – Nei, det kan jeg ikke si det er, tvert om.

– La oss i så fall se om det går igjennom den tredje silen, sa Sokrates. Det gjør vi når vi spør om det er nødvendig å fortelle meg det du er så opphisset over.

– Hm, ikke nødvendigvis, nei.

– Nå vel, lo Sokrates og fortsatte: – Når det du vil fortelle meg verken er sant, godt eller nødvendig, så lar vi det ligge og bryr oss ikke noe mer om det.

Dette er en fantastisk, kort historie som jeg håper at ikke bare alle barn får høre, men også de voksne. Fordi barna lærer å snakke stygt gjennom de voksne. Det var ikke barna som fant opp termen «First Price-unge». Det er ikke barna som vurderer folk etter hudfargen, det er de voksne som har lært dem å bli rasister. Derfor tenker jeg det er de voksne som trenger å ta dette til seg først, sånn at barna får det med seg helt naturlig.

Når vi mediterer, øker det empatien og vi blir mer kjærlige og omsorgsfulle. Det kan man google og finne vitenskapelige beviser på. Jeg tenker at mye av grunnen til det er at når vi mediterer setter vi av tid til oss selv, til å puste, til å senke stresshormonene og dermed fylle oss med mye egenkjærlighet. Og når vi er mer egenkjærlige, blir vi automatisk mye mindre dømmende mot oss selv og får en snillere indre dialog. Er du mindre dømmende mot deg selv, blir du mindre dømmende mot andre. Behandler du deg selv bedre, behandler du andre bedre.

Derfor synes jeg det er så viktig å påpeke at det ikke er sånn at vi kan unnskylde oss med å si «jeg er skrudd sammen sånn at jeg snakker stygt om andre», eller «jeg er skrudd sammen sånn at jeg fort blir irritert». Nei, det er faktisk et valg du tar. Jo mer kjærlighet du gir, jo mer kjærlighet får du. Bedre kommer du til å ha det og bedre kommer alle rundt deg til å ha det.

Så pass på at hver eneste handling du gjør, er ut fra kjærlighet, fra å kjøpe kaffe til hvordan du velger å reise, og til hvordan du snakker om andre. Alt du gjør er bølger. La det skylle vakre, gode, kjærlighetsfulle bølger rundt deg. For vi påvirker, og du er mye viktigere enn du tror.

Den blomstrende kjærligheten

Den blomstrende kjærligheten

Det lille frøet som kan vokse seg frem til din drøm, har du i deg selv

Husk at alt som er nå, har startet et sted. Fra et lite unnselig frø til det begynner å slå røtter. Kanskje har starten vært en liten tanke, noe vi har gitt oppmerksomhet til. Så har vi gitt det tålmodighet, tid og riktig gjødsel. Det må til for at vi skal få realisert enhver drøm vi bærer på, kjærlighet eller et annet prosjekt.

Det kan ta uker fra du ser en liten spire titte opp av jorden, til den er blitt en blomst som springer ut i all sin prakt. Sånn er det med alt i livet ditt. Av og til vokser ting så langsomt at du ikke ser noen som helst fremgang. Det kan være kjærlighet eller et forhold til et annet menneske. Eller kanskje noe du trener på å bli bedre i. Men vit at alt vokser vakkert frem som en blomst som langsomt folder seg ut i all sin prakt, om du gir det tid, tålmodighet og masse kjærlighet.

Jeg får stadig høre «Björg – det er så lett for deg, du er så modig». Det er ikke hele sannheten, det er mange ting jeg er redd for. Jeg velger å være modig og kaste meg ut i nye ting, men jeg kjenner stadig på følelsen av angst og redsel. De fleste av oss har vel opplevd ting i livet som har aktivert en redsel i oss, som kanskje har fått lov til å vokse seg større og større.

Jeg heier på å sette ord på angsten og de vonde tankene, først til deg selv, kanskje til venner, og kanskje få profesjonell hjelp. Det har jeg fått, og det er kanskje derfor jeg stadig tegner sårbare kvinner ytterst på stupebrettet. Jeg ønsker å formidle følelsen av å stå der oppe og ønske å kaste seg ut i noe nytt, men ikke helt tørre ta det endelige spranget. Derfor skriver jeg at komfortsonen slettes ikke er det beste stedet å være. For det er energitappende å bare bli stående der oppe, når lengselen etter noe annet stadig dukker opp. Dersom vi står der oppe for lenge så morkner jo treet, og det kan ende med en skikkelig ulykke. Da er det bedre å hoppe med en gang, og få et lite mageplask.

Jeg husker turen til Svalbard for noen år siden. Vi skulle kjøre snøscooter, og i flere timer klamret jeg meg fast til rattet. Det var som en blanding av å ake, kjøre motorsykkel, og ri hest. Jeg var så redd til å begynne med, men så skjønte kroppen min det med balansen. Jeg trodde det var litt som å sitte på et magisk teppe, og bare sveve over de hvite slettene, men scooteren ville hit og dit, og det var først da jeg skjønte at jeg ikke måtte stå imot – at det gikk bra.

Det minnet meg på at selv om vi vet målet, trenger vi den tiden selve reisen dit tar og at magien ofte ligger i det å bli med dit livet bringer deg.

Jeg var så langt utenfor min egen komfortsone. Men jeg som stadig oppmuntrer andre til å kaste seg ut i drømmene sine, må også oppmuntre meg selv. Etterpå var jeg så glad for at jeg torde å kaste meg ut i et helt nytt eventyr, som ga meg nerver i magen, en følelse av utrygghet – og til slutt den fantastiske mestringsfølelsen som vi får når vi endelig tør gjøre ting som vi drømmer om. Kanskje er i dag, akkurat den dagen hvor du tør gjøre noe du drømmer om.

Jeg tror planlegging er nøkkelen til suksess! Er det noe du har lyst til å gjøre, ta det første skrittet. Når du først har tatt det nølende første steget er det mye lettere å begynne å gå. Og kanskje skal du ikke lenger i dag enn at du putter det bittelille frøet ditt i jorden, slik at når lyset og varmen blir sterkere kan det begynne å spire forsiktig, før det en dag slår ut i full blomst. Drømmen trenger masse heiarop, og din egenkjærlighet er en av de viktigste tingene for å skape gode vekstvilkår for det som kan vokse ut av deg og bli en vakker blomst.

Wings from the heart

Wings from the heart

– Strenger fra hjertet

Det er nesten ingenting som tar like mye energi som sorg, men det er viktig å gi seg selv lov til å sørge ferdig. Først da kan vi slippe inn lyset igjen.

De har dratt, de har fløyet bort, men selv om de flyr bort, etterlates det en streng til hjertene våre. Hver gang vi tenker på dem, spilles det sørgelige sanger på den strengen. Og hvis vi har bearbeidet sorgen og grått alle tårene, så kommer det glade toner som gir gode minner og takknemlighet for at vi har hatt den personen i livet vårt.

Første søndagen i november er allehelgensdag. Da får vi én dag i løpet av året der det er greit å savne, greit å gråte, greit å vise alle følelsene som samfunnet egentlig ikke godtar. Som oppfattes som svakhet. Og i hvert fall gjelder dette fortsatt for menn, for dem er det ofte mer akseptert å ta seg en sterk whisky når den vonde følelsen kommer – for å døyve den. Mange velger også å ta piller de fikk hos legen fordi de var deprimert. Men man kan ikke alltid medisinere bort sorgen.

Sorg gir enormt mye mørke, så mye at du i begynnelsen blir helt omsluttet av det, og du fortstår ikke hvordan du noen sinne skal kunne våkne opp og kjenne på glede igjen. For det føles som du går i en mørk tunnel, men litt etter litt ser du lyset fra åpningen. Be om hjelp, be noen gå ved siden av deg med en lommelykt, for du er ikke alene, du skal ikke måtte gå alene. Men du trenger ofte å være litt alene for å bearbeide sorgen.

Jeg hadde en venninne som sa at hun skulle vente med å sørge over morens død til sommeren, for da hadde hun ferie og bedre tid. Men det går jo ikke, skal du bare bite det i deg og ta deg sammen frem til da?

Visste du forresten at tårene som du gråter av glede, er satt sammen annerledes kjemisk enn sorgtårer? Så det er ingen vanlige tårer du gråter, og trolig derfor sier mange at når de har grått ut sorgen, føler de seg lettere og bedre. Jeg tror av og til når man har vondt et eller annet sted, i ryggen, i halsen, i magen, er det fordi man holder igjen følelser og ikke lar dem få lov til å slippe ut.

Når en elefant dør, står hele elefantflokken rundt den døde elefanten, med snablene mot den livløse kroppen, og sørger i to uker. Det er det vi også skulle tatt oss tid til.

For det er nesten ingenting som tar like mye energi som sorg.

Man skjønner hvor utrolig mye et menneske betyr når man ser den sorgen de etterlatte går gjennom. Du skal vite at den dagen du dør, er det mennesker som ikke kommer til å fungere i hverdagen i lang tid fordi du er borte og savnet av deg er så stort. For det er ingen som er akkurat som deg, og det er ingen som kan erstatte det verdifulle mennesket du er.

Hvis du bærer på en sorg, så vit at sakte, men sikkert vil alt bli bra igjen. Hvis du har opplevd utroskap eller at noen nær deg begikk selvmord, noe som går på selvtilliten eller samvittigheten din løs, så tar sorgen mye lenger tid. Bare husk at selv om du tror du aldri skal våkne opp glad igjen, så smyger lyset seg sakte inn.

 Tiden leger alle sår: (fra boken Trøst)

Hvis det kan vokse en spinkel stilk gjennom asfalt, klarer du også å komme deg gjennom sorgen. Ta den tiden det tar, slik som blomsten finner sin vei i mørket. Før lyset plutselig skinner på den en dag og sier: «Hei, der var du. Velkommen tilbake!»

You are not alone. We are one

You are not alone. We are one

Du er ikke alene!

Det viktige er ikke å bli likt av alle, det er å være nær sin lille flokk. Så skap ritualer med dem du er glad i. Da føler du deg sterkere og mindre ensom.

Bildet laget jeg til en kjæreste som ikke forsto at jeg ville ha vært der for ham, og at han ikke trengte å være redd. Han skjøv meg unna hele tiden, han trodde jeg skulle forlate ham. Han forventet å bli alene, han forventet å bli avvist – det hadde han opplevd så mange ganger før. For ensomhet er vondt.

Jeg så Erna Solberg på talerstolen en gang. Jeg trodde hun skulle snakke om viktig politikk, men så snakket hun faktisk om det aller viktigste, den største stressfaktoren vi har i vårt samfunn i dag, det som fører til økte hjerte- og karsykdommer, det som visst er like skadelig for kroppen vår som å røyke en 20-pakning om dagen, nemlig ensomhet.

Det gjorde inntrykk på meg, for dette problemet blir bare større og større, derfor må vi snakke om det.

Jeg har hørt at en av fem nordmenn føler seg ensomme. Og etter koronaen er tallet blitt mye høyere. Halvparten av unge mellom 16 og 24 år føler seg ensomme. Det har fått meg til å tenke: Hva er det vi gjør feil som har et samfunn fullt av mennesker som har det vondt? Jeg har lest mye om det for å prøve å forstå det.

Vi trenger sosial kontakt for å dekke grunnleggende behov, som trygghet, mening og engasjement. Får vi ikke det, kan konsekvensene bli alvorlige. Ensomhet kan føre til mange fysiske og psykiske helseplager, som søvnproblemer, angst og depresjon, dette er den vonde hverdagen til veldig mange. Slike plager kan igjen føre til at vi føler oss enda mindre verdt og at vi trekker oss mer unna andre mennesker. Resultatet kan bli mer isolasjon, og at mange dessverre får en altfor tidlig død.

Man kan føle seg ensom både om man bor alene og om man er i et forhold.

Det er lett å føle seg enda mer mislykket dersom man sammenligner seg med glansbildet andre legger ut på sosiale medier. Slutt med det! Du vet ikke hvordan de har det bak fasaden. Det er dessuten bare du som kan gjøre noe med hvordan du selv har det.

Det er normalt å føle på ensomhet, for vi ønsker ikke å være alene, vi er flokkdyr. I gamle dager døde du om du ikke tilhørte en flokk, så det er ikke rart at følelsen av å være alene skaper masse stress hos oss. I dag er det veldig mange som bor alene, vi bruker mer tid online og mindre tid på å være sosiale i virkeligheten.

Jeg leste at de som føler seg sett, hørt og verdsatt, er de som er lykkeligst – og som lever lengst. Uansett hvor man er i verden, er det et fellestrekk blant folk som er lykkelige: at de har et ritual sammen med andre. Her snakker jeg ikke om religion, men noe man gjør dag etter dag, gjentatte ganger, sammen med andre mennesker. Meningen er ikke å bli likt av alle, det er å være nær sin lille flokk.

Noe som gir meg trygghet i hverdagen, er at jeg og fem venninner på mandager har yogamorgen hjemme hos meg. Alle kommer en halvtime før vi går i gang med yogaen, og vi sitter på kjøkkenet og drikker te og snakker om uken som har vært. Noen ganger feirer vi delmål en har fått til, men ofte har det skjedd noe trist eller en liten krise i livet til en av oss. Da er vi andre der som et trygt anker som lytter. Den som går igjennom krisen, føler seg sett, hørt og verdsatt, noe som skaper en veldig trygghet.

Når du vet at båten din er lastet med kjærlighet, kommer du deg trygt igjennom krisen. For husk hvor sterke vi er sammen.

You are not alone, we are one!

 

Recent Posts

Blogg arkiv

Kategorier Blogg

Meld deg på nyhetsbrev fra Björg:

0