Kunstner Björg Thorhallsdottir Gledeseksplosjon

Total sommerlig eksplosjonsglede
Vi har blitt foret i så mange år med fucking carpe diem og mindfullness pjatt. Mindfull ditt, mindfull datt. Så mange har etterstrebet en lykke i å finne roen, og så ble det for komplisert. Livet kom og tok all tid, og det ble umulig.
Det er her paradokset kommer inn. For de fleste av oss tenker at om jeg pusser opp huset blir jeg lykkeligere. Om jeg får en bedre stilling på jobben og mer penger og status, blir jeg lykkeligere. Om jeg følger dette slankeprogrammet, blir jeg… Stopp, det er et paradoks, for vi blir ikke gladere, men det er det som fratar oss gleden. I streben etter det vi tror er lykken, mister vi ofte den. Så den gode nyheten er at her er jeg, og jeg skal snakke enda mer om fucking carpe diem! Men på slutten av spalten håper jeg at du tenker, puh… jeg kan bare slappe av, for alt er allerede til stede for å kunne kjenne på intens glede. Akkurat her, akkurat nå. For du lager fremtiden i nå-tiden, og du kan gå glipp av de mest dyrebare øyeblikk med dine kjære nettopp fordi du ikke er til stede. Vi kan ikke forandre nuet, men vi kan forandre tankene, ved å være fokusert på akkurat nå!
I en stor undersøkelse blant 80 nasjonaliteter og med deltagere i alle aldre fra 6-80 år, og med 650.000 rapporter, kom det frem at gjennomsnittlig er vi et annet sted i tankene våre enn her og nå, i hele 47 % av tiden. Vi bekymrer oss for fremtiden, gnager på fortiden, planlegger, drømmer. Tenk at 10 % av tiden når vi har sex, er vi ikke til stede. Det kommer jeg til å angre på når det blir tørke!

Det er kun i nåtiden vi er fri fra fortiden og fremtiden, og vi slipper å lide. For det er ingen lidelse i akkurat her og nå. Hvis du klarer å være til stede i nuet, blir din tilstedeværelse så mye sterkere. Og det aller beste med å være i nuet, er at tilstedeværelsen min gjør at jeg ikke blir dømmende, fordi jeg observerer. Jeg er helt i det som skjer, forventer ikke, og blir stadig positivt overrasket.

Se for deg at du ligger i en sommereng, at du er jenta på bildet jeg laget. Du føler solen som varmer på huden din, og gresset som kiler deg på føttene. Noe lite som kilende kommer bort i ansiktet ditt. Du skvetter til og tror det er et insekt, men oppdager til din lettelse at det bare er et strå. Du er til stede. En annen gang hvor alt dette skjer, tenker du på noe annet og merker ingenting av det dine sanser forteller deg.

Hvor er tankene dine nå? Merker du hvor fort de vandrer bort?

Ford Motor, Google, og andre store selskaper har alle investert masse penger i zen-mestre som lærer de ansatte opp i meditasjon. De har oppdaget at de som mediterer klarer å konsentrere seg lengre, har mye bedre resultater, bedre hukommelse, bedre selvkontroll. Og blir ikke så lett distrahert. De er mer uthvilte fordi de sover bedre. Selskapene ønsker at de ansatte skal gjøre minst 20 minutter med meditasjon hver dag.
For kroppen slapper like mye av de minuttene som den gjør etter seks timers søvn. Kroppen utløser serotonin, som gir våkenhet, oppmerksomhet og er viktig for sentralnervesystemet. Dette bedrer stemningsleiet og gir ro. Igjen hjelper det mennesker med depresjon til å bli lysere i sinnet. Dermed bedrer arbeidsmiljøet seg, og det blir færre konflikter etc. fordi meditasjon endrer faktisk hjernen din. Empati og medfølelsessenteret blir større. Amygdala eller reptilhjernen, med sitt instinkt om kamp- eller fluktrespons, blir nesten borte.

Dette forklarer historien om et buddhistisk tempel som ble angrepet av kinesiske soldater som hadde fått ordre om å drepe alle munkene. Soldatene møtte munkene med skrik og pistoler, men munkene satt helt rolige og så på̊ pistolene som var rettet mot dem. De var så rolige at det skremte soldatene som løp sin vei uten klare å skyte.
Når du mediterer er livet akkurat det samme med like store problemer som vanlig. Kanskje har du det like vanskelig økonomisk, jobben er kanskje like håpløs, men den som er til stede i nuet får et annet forhold til sin virkelighet og til omgivelser. Vi blir lettere og gladere. Meditasjon gjør hjernen i stand til å lettere ta avgjørelser, i stillheten finner du svar.
Flere ganger om dagen når jeg jobber, stopper jeg opp. Puster inn i fem sekunder og puster sakte ut i ti sekunder. Jeg kjenner etter hvordan luften går inn og ut av kroppen min, jeg kjenner på pusten. Etter bare tre pust, kjenner jeg på en helt annen ro og konsentrasjon. Plutselig er jeg til stede i kroppen min, kjenner smaken av kaffen bedre og ser hvordan sollyset treffer veggen. Jeg har laget noen meditasjoner sammen med komponist Glenn Main, som ligger tilgjengelig på alle musikk-plattformene om du vil høre. De fleste er korte, slik at det er lett å få det til i en travel hverdag.

I mine mørke stunder i livet, har jeg funnet tilbake til lyset i meg gjennom stillhet, i meditasjon. En gave jeg lærte av en buddhistisk dame da jeg var i 20-årene. Legg deg ned i gresset og ta deg fem minutter. Sett på en meditasjon på Spotify eller iTunes. Eller lytt til stillheten. Kjenn forskjellen etter bare noen minutter. Emily Fletcher er en fantastisk inspirator synes jeg, om du vil lære mer.

For meg er lykken å være til stede i sansene. Når jeg går i skogen kjenner jeg på lukten av våt mose, legger merke til ekornet, ser på hvordan barken på treet er tykk, bølgete, sånn på ordentlig. Når jeg er på eventyr i min hverdag, da er jeg lykkelig!

Mot

Jeg er på Svalbard, i Ny-Ålesund, et sted med 35 fastboende. Et sted hvor det ikke finnes mobil- eller wifi-dekning. Jeg har fått mulighet til å bo i en kunstnerhytte ved forskningsstasjonen i tre uker, og jeg er så glad for at min venninne Kristin i Longyearbyen fortsatte å mase på meg om å søke, selv da jeg sa nei for andre gang.

Jeg blir kjent med nye mennesker og får opplevelser jeg ellers aldri ville fått her i livet. Jeg har sagt ja til skytetrening i tilfelle jeg skulle møte en isbjørn, jeg har badet i ishavet og overnattet i en bitteliten hytte uten vann eller strøm, sammen med fire mennesker. At noe så primitivt kunne være så fantastisk. Vi måtte bli en ekstra dag for uværet lot oss ikke dra hjem igjen. Akkurat nå skinner solen på snøen utenfor, det er stille, skjønnheten er overveldende – og jeg ville aldri vært dette foruten.

Paradokset er at Kristin måtte spørre meg tre ganger før jeg sa ja. Første gang sa hun at det så ut som det gikk rett gjennom hodet mitt, andre gang sa hun at det så ut som om jeg tenkte litt over det. Tredje gang sa jeg «Ja, det er en god ide»! Så for ett år siden søkte jeg og fikk oppholdet innvilget. Selv om jeg har visst det lenge, begynte jeg å tvile. Kunne jeg virkelig være borte fra min 18 år gamle sønn i en hel måned? Borte fra jobb, borte fra den trygge hverdagen min? Selv om jeg skulle være her for å male og jobbe, kom jeg på så mange unnskyldninger, men så kom jeg hit – og så er det helt riktig.

Hvordan kunne jeg si nei til noe så fantastisk som dette, for jeg har møtt nye mennesker som har utvidet horisonten min. Når en italiensk forsker deler litt av sitt verdenssyn med meg, utvider det også min verden. Jeg har sett helt nye landskap og jeg har utfordret meg selv, kjørt snøscooter gjennom dårlig vær og følt på mestring. Likevel holdt jeg på å si nei.

For at jeg skal jobbe bra, trenger jeg å leke. Og når jeg leker jobber jeg så mye bedre etterpå, for jeg blir et lykkeligere menneske med overskudd og det får kreativiteten til å blomstre. Jeg lagde et bilde med Buddah sine ord «The trouble is you think you have time», for å minne meg selv på at det jeg drømmer om må jeg gjøre nå. Mange har blitt spurt på dødsleiet om hva de angrer på i livet, og det som kommer frem er at de fleste angrer ikke på det de har gjort, men på alt det de ikke gjorde. Selv der jeg har gått på tryne og feilet, har jeg noen år etterpå vært takknemlig for det jeg lærte.

Det blir en vane å gå på autopilot, vi jobber, presterer og føler ikke vi kan gjøre noe annet enn å følge et mønster og være flink. Bare en liten gnist, kan bli til et ja. Når jeg svarer nei er det en liten frykt inne i meg, frykten for å feile, men jeg vet jo ikke hvordan det blir for jeg har aldri gjort det før. Og noen av de tingene jeg har sagt ja til, har vist seg å bli livsendrende for meg.

Da en av mine venninner ble deprimert, fikk hun et råd om å si ja til alt. Hun hadde bokstavelig talt låst seg selv inne. Så hun begynte å si ja når barna spurte om hun kunne bli med å leke, og da en venninne spurte om å ta en kaffe sammen, sa hun ja. Hun fikk en sms fra en hun var glad i og valgte å svare. Langsomt begynte hun å si ja til livet igjen. Å si ja gir livet mening, mens hvert nei lukker deg kanskje mer og mer inn.

Når vi sier ja til noe vi er redde for, men likevel gjør det – er det ikke lenger skummelt
for da blir du kjent med det nye du var redd for.

Ja får deg frem og inn i verden og du blir en del av den ekte verden og ikke bare den rasjonelle verden som ligger oppe i hodet ditt. Gjør mer, lev mer, skap mer. Si ja! Ja til livet, si ja når folk spør deg, det åpner flere dører til nye fantastiske menneskemøter, opplevelser og selvutvikling. Et nei stenger dører. Begynn i det små. Si ja når en liten person spør deg om du vil bli med å leke, eller når en større person spør om du vil bli med å ake eller bygge snøhule. Si ja når en eller annen vil ta deg med på noe du ikke har gjort før, når du nøler – si ja. Når noen smiler, smil tilbake for det er også et ja. Ring en du ikke har snakket med på lenge, også et ja. Åpne opp den gaven som er «Nå», og finn ut hva som skjer. Si ja til livet. Kanskje virker det du gjør lite, men på lang sikt vil det være med og endre livet ditt. For når du går på autopilot, i en rutine – som jeg har gjort i veldig mange år, er det som å sitte i en bil med hodet ned i en skjerm, uten å se landskapet som passerer utenfor vinduet.

Da jeg bodde på Hawaii, illustrerte jeg boken Kunstmagi. Ute var det kjempehøye bølger og surfekonkurranser, og jeg ble ofte spurt om å bli med, men svarte at jeg måtte jobbe. En dag på stranden med venner og kald øl hadde gjort meg så godt, og antagelig hadde jeg jobbet mer effektivt og bedre på kvelden etter at vi hadde kommet hjem, men jeg sa nei og gikk glipp av den opplevelsen. Det angrer jeg på.

Så her på Svalbard sier jeg ja til alt, til hver scootertur, til hver samtale. Jeg sier ja hele tiden og angrer ikke et sekund. Jeg vil leke mer og jobbe mindre og da trenger jeg å åpne opp for Jaet mitt! Jeg fant på setningen «Livet og flaksen tilgodeser de modige», for å minne meg på det. Mitt mantra skal være å si JA så ofte jeg kan, og heller tenke meg godt om før jeg sier nei –  ikke omvendt!

If someone offers you an amazing opportunity to do something and you are not sure if you can do it
– say yes and learn how to do it later (Richard Branson).

Remember the amazing power av kunstner Björg Thorhallsdottir

Finn din indre kraft

Det er ingenting som er så deilig som å være nær en baby. Det er stressdempende å holde en baby som puster så hele den store kulemagen står opp, for så å bli helt flat igjen. Babyer puster så rolig, og når de ser på deg er de helt til stede. De ser deg dypt inn i øynene, før de ser bort, fordi det blir for mye for dem. De bare er. Deres sans for å være i ett med alt, smitter litt over. Den følelsen du kjenner noen få ganger når du gjør akkurat det du er ment for å gjøre. Om det er å danse, kjenne at du er en del av vinden, av gresset, av alt. Du glemmer ditt ego, din angst, din følelse av å måtte prestere og følelsen av å ikke være bra nok, og du stenger ute alle de sannhetene som har formet hvem du er. Fra den gangen du var baby og manglet ego – før egoet begynte å vokse frem og folks meninger om deg ble til din teori om hvem du var. Den byrden har du båret med deg hele veien. Men de gangene du gjør akkurat det som er riktig for deg, går du tilbake til tilværelsen som baby, og der er det utrolig godt å være.

Jeg tenker at dette er et sted vi alle ønsker å være, men det er en jobb å komme tilbake dit. Vi må legge bort Instagram, ipad og slikt, og innse at vi alle er en del av et stort univers hvor det renner tykke bekker og elver av blod, og i havet er det nesten mer plast enn fisk. Kloden greier snart ikke mer av våre ødeleggelser, som bunner i at vi ikke skjønner at vi er ett med alt – den forståelsen vi er født med som barn.

Jeg tenker at vi alle er født med en gave, noe vi er ment å gjøre. Og når du gjør din greie, glemmer du dårlig selvtillit og det som er vondt. Du glemmer alle sannhetene andre har skapt om deg, du bare er.

Jeg har det slik når jeg maler. Jeg går inn i et bilde, og kjenner på en sånn sinnssyk glede. Noen ganger kommer det utfordringer i bildet, og jeg kjenner på masse forskjellige følelser, men det blir skapt noe, for det er det meningen at jeg skal gjøre. Jeg kjenner det også i menneskemøter når det oppstår noe magisk, og jeg ikke merker verken tid eller rom lenger. Jeg tror det er den magiske kraften inne i oss som får oss til å fly. Den kraften vi har til å være i ett med alt. For vi trenger hverandre.

Men samfunnet forteller oss ikke alltid det. Ledere lærer å lede, men de lærer ikke å samle gruppen som trekkfugler. Jeg tror mange ledere blir for opptatt av status, posisjon og makt, og da går det galt, gang på gang.Kanskje ender det med de ti dødssyndene, der den ene er grådighet, som skaper større elver med mere blod i.

Legg til side alle sannhetene som har blitt skapt om deg opp gjennom årene, om at du ikke passer inn, at du ikke er «riktig». Finn heller ut når du føler at du er i ett med alt – det er da du finner din plass og din mening.

Ikke vær redd om det tar litt tid, du er absolutt ikke ødelagt. Du er bare preget av slitasje over veldig, veldig lang tid. Du er preget av et samfunn der enkeltindividene er viktigere enn fellesskapet, hvor de fleste bor alene, og der vi tror at gleden ligger i suksess, mens den faktisk ligger i samhold. Mange undersøkelser viser at de lykkeligste menneskene er de som kjenner samhold, de som hjelper andre, de som bryr seg. De er som en baby som ser deg dypt inn i øynene – og bare er.

Selv om du føler deg knekt, vit at det er da det vokser frem noe nytt. Det er bare slutten på det som aldri har eksistert, et feil bilde av deg, skapt av andre.

Nå er tiden inne for å finne tilbake til den fantastiske kraften som bor i deg. Verden ser ut som du tror, men verden forandrer seg når du spør deg selv om dine dypeste verdier og hva du virkelig tror på. Da finner du frem til den ekte deg.  Og skjønner at din identitet er en superkraft. Gjør alle dine handlinger ut fra den.

Du trenger aldri be andre om å elske deg, for all den kjærligheten har du inni deg selv. Du er født med den, du hadde den da du var den nydelige babyen som lå der og pustet og tenkte at du var i ett med alt. Og det er du fortsatt. Du har fortsatt den fantastiske sterke kraften i deg som kan få alt til å gro, og til å finne ro – også inni deg selv.

Den blomstrende kjærligheten

Det lille frøet som kan vokse seg frem til din drøm, har du i deg selv

Husk at alt som er nå, har startet et sted. Fra et lite unnselig frø til det begynner å slå røtter. Kanskje har starten vært en liten tanke, noe vi har gitt oppmerksomhet til. Så har vi gitt det tålmodighet, tid og riktig gjødsel. Det må til for at vi skal få realisert enhver drøm vi bærer på, kjærlighet eller et annet prosjekt.

Det kan ta uker fra du ser en liten spire titte opp av jorden, til den er blitt en blomst som springer ut i all sin prakt. Sånn er det med alt i livet ditt. Av og til vokser ting så langsomt at du ikke ser noen som helst fremgang. Det kan være kjærlighet eller et forhold til et annet menneske. Eller kanskje noe du trener på å bli bedre i. Men vit at alt vokser vakkert frem som en blomst som langsomt folder seg ut i all sin prakt, om du gir det tid, tålmodighet og masse kjærlighet.

Jeg får stadig høre «Björg – det er så lett for deg, du er så modig». Det er ikke hele sannheten, det er mange ting jeg er redd for. Jeg velger å være modig og kaste meg ut i nye ting, men jeg kjenner stadig på følelsen av angst og redsel. De fleste av oss har vel opplevd ting i livet som har aktivert en redsel i oss, som kanskje har fått lov til å vokse seg større og større.

Jeg heier på å sette ord på angsten og de vonde tankene, først til deg selv, kanskje til venner, og kanskje få profesjonell hjelp. Det har jeg fått, og det er kanskje derfor jeg stadig tegner sårbare kvinner ytterst på stupebrettet. Jeg ønsker å formidle følelsen av å stå der oppe og ønske å kaste seg ut i noe nytt, men ikke helt tørre ta det endelige spranget. Derfor skriver jeg at komfortsonen slettes ikke er det beste stedet å være. For det er energitappende å bare bli stående der oppe, når lengselen etter noe annet stadig dukker opp. Dersom vi står der oppe for lenge så morkner jo treet, og det kan ende med en skikkelig ulykke. Da er det bedre å hoppe med en gang, og få et lite mageplask.

Jeg husker turen til Svalbard for noen år siden. Vi skulle kjøre snøscooter, og i flere timer klamret jeg meg fast til rattet. Det var som en blanding av å ake, kjøre motorsykkel, og ri hest. Jeg var så redd til å begynne med, men så skjønte kroppen min det med balansen. Jeg trodde det var litt som å sitte på et magisk teppe, og bare sveve over de hvite slettene, men scooteren ville hit og dit, og det var først da jeg skjønte at jeg ikke måtte stå imot – at det gikk bra.

Det minnet meg på at selv om vi vet målet, trenger vi den tiden selve reisen dit tar og at magien ofte ligger i det å bli med dit livet bringer deg.

Jeg var så langt utenfor min egen komfortsone. Men jeg som stadig oppmuntrer andre til å kaste seg ut i drømmene sine, må også oppmuntre meg selv. Etterpå var jeg så glad for at jeg torde å kaste meg ut i et helt nytt eventyr, som ga meg nerver i magen, en følelse av utrygghet – og til slutt den fantastiske mestringsfølelsen som vi får når vi endelig tør gjøre ting som vi drømmer om. Kanskje er i dag, akkurat den dagen hvor du tør gjøre noe du drømmer om.

Jeg tror planlegging er nøkkelen til suksess! Er det noe du har lyst til å gjøre, ta det første skrittet. Når du først har tatt det nølende første steget er det mye lettere å begynne å gå. Og kanskje skal du ikke lenger i dag enn at du putter det bittelille frøet ditt i jorden, slik at når lyset og varmen blir sterkere kan det begynne å spire forsiktig, før det en dag slår ut i full blomst. Drømmen trenger masse heiarop, og din egenkjærlighet er en av de viktigste tingene for å skape gode vekstvilkår for det som kan vokse ut av deg og bli en vakker blomst.