Born to be a cool dad

Grafisk trykk av kunstner Björg ThorhallsdottirBorn to be a cool dad Skål for de engasjerte, tilstedeværende fedrene som skaper lykkelige mennesker

Farsrollen endrer seg stadig. Det blir mer og mer tydelig at fars tilstedeværelse er viktig for barna. Jeg vil hylle alle fedrene som forstår hvor viktig deres jobb er.

På 60-tallet skjønte man ikke hvor viktig en far var. Man trodde ikke det var så nøye om en far var til stede når barnet var lite, for barnet husket det jo uansett ikke. Men en studie fra 1991 viser at barn som har en pappa til stede fra de er en måned gammel, skårer høyere kognitivt enn andre barn. Det bare viser hvor viktig en far er og hvor misforstått denne betydningen har vært før. Derfor er jeg så takknemlig for at vi bor i Norge hvor vi har pappaperm og hvor så mange pappaer skjønner hvor viktige de er.

Jeg var gift med en engelskmann, pappaen til Tolli. Jeg husker at jeg hadde lyst til å trene etter at Tolli var født og spurte derfor mannen min om han kunne passe på barnet sitt. Han svarte: «Björg, I am not the babysitter.» Mannen min hadde lært at en far ikke trenger å være til stede før barnet er voksent nok til å sitte pent ved bordet.

Derfor har jeg villet vite hvordan det ville påvirke min sønn at hans far døde da han var 2 år gammel. Om Tolli ville komme til å få det vanskeligere enn andre. Jeg hadde lest studier om at andelen menn i fengsel som bare hadde mor, var høyere enn andelen menn som hadde både mor og far. Den samme studien viste at med en far i bildet var det mindre sannsynlig at man ville ende i fengsel og mer sannsynlig at man ville ta høyere utdannelse.

De fleste går rundt hele livet og prøver å gjøre pappa stolt, selv etter at pappa kanskje ligger i graven. Vår selvtillit avhenger ofte av hvor elsket vi følte oss av vår pappa.

Da Tolli var liten, reiste vi rundt på ulike krisesentre og malte med barna. En dag på vei hjem, sa han med alvor i stemmen: «Mamma, det er bedre å ha en død pappa enn en slem pappa.» Og min 5-åring hadde helt rett i det. Det er faktisk bedre å ikke ha en pappa enn en pappa som behandler deg dårlig, det har bare en negativ innvirkning på deg.

Vi tror hele tiden at det er mamma som er den viktigste, men mamma og pappa er like viktige. Derfor er det viktig for alle å forstå at når foreldre skilles, trenger barna pappaen sin like mye som mamma. Far har en annen rolle. Studier viser for eksempel at når et barn skal lære å svømme, er pappa mye bedre fordi mamma er så overbeskyttende, mens pappa tar barnet med ut på dypet. Det er egentlig et bilde på alt annet i livet: Det å bli tatt ut på dypet for å lære å svømme inn til land og overleve.

En studie som ble gjort etter 2. verdenskrig viste at gutter som ikke hadde en pappa, hadde problemer med nære relasjoner som voksen. Dette fordi gutter gjerne lener seg på fedre for å lære sosiale koder og nærhet. Jeg tror det stemmer ganske godt. For eksempel har min sønns tre eldre halvbrødre aldri vært i langvarige forhold eller vært gift. Og når jeg kikker rundt på venner som har eller har hatt en far som har vært slem eller fraværende, ser jeg at de har det trøblete i nære relasjoner.

Jeg tenker at hvis du ikke fikk den pappaen du fortjente, kan du gi deg selv den kjærligheten.

Det er ingen vits i å fortsette å prøve å gjøre et annet menneske stolt hvis det mennesket ikke viser at det er stolt av deg, Gjør heller deg selv stolt og vis deg selv at du klarte det og at du bare var uheldig som ikke fikk den pappaen som du fortjente.

Derfor vil jeg skåle for alle de fedrene som er engasjerte og tilstedeværende.

De pappaene som forstår hvilken ekstremt viktig rolle de har. Jeg vil skåle for alle fedre som tar ansvaret og skaper lykkelige og trygge små mennesker med god selvtillit. Takk for den jobben dere gjør. Og takk for at dere også ser de barna som ikke har akkurat en sånn pappa og at dere kanskje kan være litt pappa for dem også.

2022-10-19T10:35:13+02:00mandag 8. november 2021|Barn, Björg Thorhallsdottir, Galleri, kjærlighet|Kommentarer er skrudd av for Born to be a cool dad

Jeg er her, også når du glemmer det

Jeg er her, også når du glemmer det

Av og til trenger vi en påminnelse om at vi aldri går alene på livets vei

Dette bildet laget jeg til en venninne av meg da hun var inne i en vond periode. Etter flere uker uten kontakt, valgte jeg å reise hjem til henne. Jeg visste at hun var i leiligheten og ga meg ikke før hun slapp meg inn. Synet som møtte meg fortalte at hun var veldig syk. Hun var helt kraftløs, og rundt henne var det totalt kaos. Det siste hun ville var at jeg skulle se hvordan hun egentlig hadde det. Hun trodde at hvis jeg så at fasaden hadde rast, kom hun ikke til å få beholde meg som venn lenger. Derfor var det så viktig å vise henne det motsatte. Jeg var hos henne, pratet med henne, ryddet og vasket i leiligheten – og viste henne på alle måter det motsatte, at jeg fortsatt er der for henne, akkurat som hun vil være der for meg når jeg trenger det. Jeg tenkte på henne hele tiden mens jeg laget bildet du ser her. Teksten er til henne, men også til alle andre som trenger å bli minnet på at vi aldri går alene på livets vei.

Jeg vet at vi alle blir født alene og dør alene, men ellers er vi en del av det store fellesskapet.

Jeg har en sterk tro på samtalen og det å tilgi hverandre, det å gi hverandre en ny sjanse. I begravelsen til mannen min, Eric, kom det mange som han hadde kranglet med. Han var en kranglefant, og mange hadde ikke hatt kontakt med ham på over 10 år. Men da han plutselig ikke var mer, kom de fordi de angret på at de ikke hadde fått skværet opp før han gikk bort.

Ensomhet er et av de største problemene vi har.

Det er vondt å føle at man ikke passer inn, men jeg er sikker på at det er plass til oss alle – at vi alle kan finne en plattform som passer til hver av oss, enten det handler om å synge i et kor eller melde seg inn i en sportsklubb. Det er så mange som føler det samme. Selv er jeg av den oppfatning at man ikke kan bli likt av alle, til det er vi for forskjellige. Derfor er det så viktig å mest av alt bruke tiden på mennesker du liker – og som liker deg.

Men av og til må vi lade opp backstage, før vi går ut på scenen igjen der livet skjer. Vi må passe på hverandre. Kanskje du en dag roper fra scenen: «Jeg passer ikke inn.» Men det gjør du – og vi er alle her for å minne deg på det.

Det skjer alltid noe en eller annen gang i livet hvor vi virkelig trenger ekstra omsorg, som venninnen min som endelig lot meg slippe inn.

Så husk: Du er aldri alene. Jeg er her – vi er alle her. 

2020-09-11T21:35:36+02:00fredag 11. september 2020|Barn, Björg Thorhallsdottir, Galleri, kjærlighet|Kommentarer er skrudd av for Jeg er her, også når du glemmer det

Jeg vil gi deg vakre drømmer

Jeg vil gi deg vakre drømmer

– Sa Ole Lukkøye

Jeg hadde en sønn som var så utrolig redd for mareritt, han torde ikke engang se på skumle innslag på barne-tv, og jeg kunne ikke lese historien om de tre grisene og ulven som skulle blåse ned huset. Da fikk han mareritt!

Jeg husker jeg lagde skisser og hang opp ved sengen hans, med vakre ting han kunne drømme om.

Men så fortalte jeg Tolli om mannen i månen, som satt og passet på han og ventet på at han skulle sovne. Og når han sov kom han flyvende med tryllestøv og gode drømmer, og tok han med på de vakreste eventyr, slik at han kunne glede seg til å sove. Jeg liker det bildet for du ser at hun er allerede er på vei mot drømmene. Og i drømmene blir sengen til et fartøy, som tar henne med til de vakreste steder.

2020-01-17T12:31:45+01:00fredag 17. januar 2020|Barn, Björg Thorhallsdottir, Bøker, Galleri|Kommentarer er skrudd av for Jeg vil gi deg vakre drømmer

Dei mjuke ord til hjertet gjekk

Dei mjuke ord til hjartet gjekk

 

Jeg tenkte at når babyen hører den første sangen, må hen være nyfødt. Det å bli foreldre er overveldende, og det er lett å bli helt satt ut. Det føles som om dersom du gjør en feil ting, de er så skjøre, så dør de. Hun holder det lille barnet i hendene sine. Stjerner og hjertet er skjært ut. Da Tolli våknet opp fra narkosen og var full av morfin, hadde han så mange ledninger festet til kroppen. Hjertet ble overvåket og han fikk næring intravenøst. Det føltes som om sondene bandt han fast til sengen gjennom armer og bein, som om han var korsfestet. Sist gang jeg sang nattasang for han var han kanskje 5-6 år, men da han våknet og uggen og sliten, spurte han om jeg kunne synge for han.

Bildet symboliserer tryggheten en mor skal representere.

Det lange håret hennes omfavner hele det lille barnet. Stemmen og blikket hennes er varme.  Hun er hele universet for det lille barnet. Derfor er det stjerner rundt dem. For morskjærligheten er ubetinget. Jeg ønsket å bruke varme, gode farger, for å vise det varme, myke teppet av trygghet og kjærlighet. Det er så lett å glemme viktigheten av disse små stundene i en rask verden, og så viktig å ta vare på dem.

2020-01-17T12:27:18+01:00fredag 17. januar 2020|Barn, Björg Thorhallsdottir, Bøker, Galleri|Kommentarer er skrudd av for Dei mjuke ord til hjertet gjekk

Må din vei komme deg i møte

Må din vei komme deg i møte

Verset kommer fra en gammel irsk blessing. Jeg har irsk blod i årene mine, for mitt islandske folk stjal irske slaver, så det er mye av den irske kulturen på Island. Sang er en del av arven. Når flere samles, synges det gjerne flerstemt. Det samme med det islandske ordet «Bless», som kommer fra Irland og betyr å være velsignet, «Bless you», som betyr «ha det» på Island.

I gamle dager var det slik at når du gikk ut av døren, spaserte du ikke ned til trikken eller bussen for å komme deg frem. Når de sa «ha det», visste de aldri om de ville sees igjen. Kanskje måtte de ri i tre dager for å komme frem. Så ordet «Bless» var viktig.  Når min tipp-oldefar dro av gårde over fjellet, hadde han med seg to hester, slik at han kunne veksle på hvilken hest han brukte, og sørge for at den andre fikk hvile. En gang ble han overrasket av en snøstorm, og gravde seg ned i snøen i tre døgn. Visste du at hester står stille om du binder den ene til halen på den andre?

Derfor var disse ordene ekstra sterke. Dette var bestefaren til pappaen min, så det er ikke så lenge siden, men livet var veldig forskjellig fra det den unge generasjonen opplever.

Vår verden er helt annerledes, og det er helt andre farer som truer.

Ungdommen opplever nettmobbing, press, klimabekymringer og en overflod av inntrykk, derfor tenkte jeg at disse ordene i denne blessingen er viktig å få med seg på livsveien. Kanskje til en barnedåp, konfirmasjon eller kanskje til en som står i en skilsmisse, eller som skal slutte i jobben sin og gå en ny vei.

Bildet er et ønske om et godt liv, sagt på en vakker måte!

 

2020-01-17T12:25:21+01:00fredag 17. januar 2020|Barn, Björg Thorhallsdottir, Bøker, Galleri|Kommentarer er skrudd av for Må din vei komme deg i møte

Spiren

Spiren

Det var en utrolig gøy prosess å få lage dette bildet. Spiren til liv! Fertilitetsklinikken Spiren inviterte meg, og jeg var der i tre timer. Det var så gøy, jeg fikk se på massevis av sperm. Alle var så forskjellige, noen sædceller svømte fort og noen svømte skjevt. De var korte og lange. En kunne nesten se hvem som var sunne, og hvem som ikke var det. Jeg fikk også se eggcellene de hadde tatt ut, som skulle smelte sammen med sædcellene. Tenk for et utrolig stort ansvar. Så mange forskjellige DNA og personligheter, og så er det de som velger hvem som skal bli født. Jeg tenkte at det er litt som det nærmeste vi kommer gud. Jeg fikk også se hvordan det ser ut etter at sædcellen og eggcellen har smeltet sammen. Eggcellen hardner til, slik at ikke andre kan komme inn, og til slutt ser det ut som en liten diamant.

Jeg ønsket å formidle det lille mirakelet jeg fikk være vitne til.

Den runde eggcellen er blitt en sol, akkurat som om sædcellen er hele universet og egget er dets sentrum. Det er som et lite univers inn i livmoren. Alle sædcellene, små Starwars som vil først frem til sola! De var så ivrig og levende når jeg så de under mikroskopet, og jeg tenkte her svømmer det ulike mennesker med hvert sitt utseende og egenskaper, gode og dårlige.

Bildet ble til gjennom tre-fire dager, og jeg brukte teknikken Carborundum, for å prøve å få frem stoffligheten til egget. Sanden i fargen lager struktur og gir liv til bildet.  For jeg følte det var så mye kjærlighet i prosessen, selv for et lite barn laget på denne måten. Alle sædcellene med sine små personligheter som fyker rundt. Etter besøket sitter jeg igjen med følelsen av underet det virkelig er at et lite menneske bli skapt. Den lille eggcellen som møter den lille sædcellen, og som blir en baby med sin helt egen personlighet. For et under det er. Den lille ryggraden som gradvis vokser frem, og til slutt blir til et lite menneske.

Fargene symboliserer livet, det hvite for universet og det rosa for vår fantastiske kropp.

Alle fargene vi har i oss. Jeg forstår hvorfor kvinnene i steinalderen ble hyllet og sett opp til, fordi hun klarte å skape liv!

 

2020-01-17T12:20:03+01:00fredag 17. januar 2020|Barn, Björg Thorhallsdottir, Galleri|Kommentarer er skrudd av for Spiren

En storm varer ikke evig

En storm varer ikke evig

Stormer går over – husk det.

Jeg liker dette bildet godt, det er litt søtt og morsomt.
Den lille kaninen har gått seg bort på fjellet. Plutselig blir det mørkt og Kong Vinter viser sine krefter. Når det blir natt begynner treet å snakke. Kanskje blir det plutselig til et troll, om du ser nøyere på det. Fjellene strekker seg bakover og bakover, i uendeligheten og alt føles skummelt.

For det er mye som kan oppleves som skummelt i et lite barn sitt liv. Det å gå første gang alene til skolen, eller begynne på en ny skole – eller i en ny jobb for en voksen! Barn kan oppleve mobbing og utestengelse, og finner seg i situasjoner der de må føle seg frem alene. Men husk følelsen av utrygghet går over etterhvert som vi blir kjent med det nye.

Vi finner trygt fram!

Jeg prøvde å fange den følelsen et lite barn får når de er på et shoppingsenter og plutselig mister mammaen sin av syne. Den trygge omsorgspersonen blir borte, alt de ser er en masse travle bein som haster av gårde.

En storm varer ikke evig. Det er en god påminnelse også senere i livet, når du er alene og føler deg litt forlatt. Det lille barnet har vi i oss hele livet, men etter hvert kan den voksne delen ta vare på det lille barnet inne i oss.

 

 

 

2019-12-17T19:12:13+01:00tirsdag 17. desember 2019|Barn, Bøker, Galleri|Kommentarer er skrudd av for En storm varer ikke evig

Uten mørket finnes ingen stjerner

Uten mørket finnes ingen stjerner

Dette bildet er laget til Jens Gundersen sin vakre sang «Vuggevise».
Vinden rider høyt på sky, 
over hav og land og by. 
Stormen raser tung og hvit. 
Sorg og død kom ikke hit! 
Noen kommer, noen går. 
Noen dør i livets vår. 
Stjerner lyser hvite.

Vi trenger mørket for å se stjernene. Jeg tror vi må godta mørket i oss selv og mørket i livet, fordi det er mørket som gjør at vi ser dypet, og lyset i oss selv. Stjernene som lyser er et symbol på håp.

Den lille jenta strekker seg opp mot himmelen og alle lysene der oppe, for hun har malt sin egen stjerne. Når vi ser på dem, kan vi sende tankene opp til dem vi savner og elsker, og kommunisere selv om vi ikke lengre ser dem fysisk. Rundt stigen vokser det blomster, som minner om blomstene vi pynter gravstedene med. Himmelen full av stjerner som symboliserer våre forfedre, og livets gang. Vi skal fødes og dø. Livet er like naturlig som noe annet. Bare når man godtar det er livet naturlig. Noen dør i livets vår og noen dør i livets høst. Du må fortsette å leve den korte stunden du er her, men kikk opp på stjernene mens du minnes de menneskene du har hatt i livet ditt. Godta at folk dør. Når noen som står oss nær dør, kan det føles som om vi også dør litt, men vi må fortsette å sørge for å holde oss selv i livet, slik at ikke bitterhet og sorg gjør oss til levende døde.

Vi trenger å bearbeide sorgen, slik at den skarpe steinen av sorg
etter hvert får litt avrundede kanter slik at vi kan bære den med oss.

For der det er helt mørkt finnes det ingen stjerner, slik mørket er komplett når vi mister noen som står oss nær. I det mørket ser vi helt til kjernen av den vi har mistet. Ikke de menneskelige feilene eller de små og hverdagslige dumhetene som ble sagt og gjort, men kun essensen og alle de positive og fine tingene. Kanskje kan vi bli rausere med hverandre, mens vi lever. Godta de dårlige sidene vi alle har, og sette pris på alle de gode sidene og egenskapene. Det er disse som lyser opp den mørke nattehimmelen som skinnende stjerner. Essensen av menneskene vi er glade i.

2019-12-12T14:31:40+01:00torsdag 12. desember 2019|Barn, Björg Thorhallsdottir, Bøker, Galleri, Sorg|Kommentarer er skrudd av for Uten mørket finnes ingen stjerner

Vi to

Vi to
Husker du hvordan det var å ligge varmt påkledd i snøen med armene ut som en snøengel, og se opp mot stjernene. Stikke tunga ut når det snødde og se om du kunne fange noen snøkorn, forundret over hvor raskt de smeltet. Myk snø som faller er så stille.
Husker du hvordan det var å være ute sammen med venner, lage en snømann og i stor iver se den for seg før den ble ferdig. Glede deg vilt, og løpe inn for å få en gulrot til nese.

Kan du huske hvordan det var å gå i snø og kjenne det knitre under føttene dine en tidlig morgen? Bildet er en hyllest til snøen, og en påminnelse om hvor heldige vi er som får lov til å oppleve denne årstiden.

Tenk på alle som aldri får oppleve den totale stillheten når snøen legger seg som et teppe.

Så dempende på alle lyder at vi kan høre stillheten. Den enorme lekeplassen som oppstår når snøen daler ned. Ta med barn og voksne ut for å kjenne på gleden. Lag snølykter og tenn på.

Se skjønnheten. Ta deg tiden til å være et barn igjen.

Legg deg ned i snøen fullt påkledd. Aldri slutt å være barnet som lekte i snøen. Beveg deg bort fra pliktene og alt det du tenker du «må», før du til slutt synker utslitt ned i sofaen foran en skjerm. Kjenn hva det gjør med deg å velge annerledes, kle på deg og gå ut! Og er du så heldig at du ser et stjerneskudd, ønsk deg noe men ikke si det bort til noen for da forsvinner magien.

Jeg var så heldig å vokse opp i Lommedalen. Der var det mye snø til min fars fortvilelse, for han hadde en snømåker fra 70-tallet, men musklene hans hadde godt av det!  Snøen han måkte ble til verdens beste sted å lage en snøhule. Vi fikk ikke lov å overnatte der, selv om vi maste. Men vi fikk lov å ta med middagen ut og spise inne i hulen vår. Og vi kunne invitere foreldre og søsken inn i det som føltes som vårt slott. Det var så magisk. Det at de ville komme inn på besøk til oss var så stort. Vi fikk lov å tenne et lite lys inne i hulen og hadde mange fine dager og kvelder der. Vi pyntet og ordnet på snøhulen slik at den kunne vare lenge, for den gang varte også vinteren lenge.

Jeg ville lage dette bildet for å minne oss på den vakre vinteren, som dessverre blir kortere og kortere. Jeg tror ikke vi klarer slutte å kjøre bil eller reise med fly, men kanskje kan vi bli litt mer bevisste på ulike hold. Vi kan reise litt mindre, spise litt mindre kjøtt, og forbruke litt mindre og mer bevisst. Vi kan stå sammen slik at vintergleden kan få fortsette å leve i våre barn og barnebarn, og at de vakre snøfnuggene fremdeles får falle over vårt vakre nordiske land de neste hundre årene.

Det er vårt valg å gi denne gleden videre!

 

2019-12-02T16:39:45+01:00mandag 2. desember 2019|Barn, Björg Thorhallsdottir, Galleri, Julemagi|Kommentarer er skrudd av for Vi to

Elsker deg til månen og tilbake igjen, og til månen og frem og tilbake 1000 ganger

 

 

Elsker deg til månen og tilbake igjen, og til månen og frem og tilbake 1000 ganger!

Den lille gutten har sovnet på månen, og har tatt av seg de røde små skoene som nå står parkert ved siden av sengen, og venter på en ny dag. Små fugler tar han med til drømmeland. Han kan sette seg på ryggen deres og reise av gårde.

Jeg har saget ut månen og stjernene, derfor er bildet litt annerledes. De mørke flekkene er stjerneskinn. Det er et drømmebilde, fordi det er viktig å ha gode drømmer. Og nymånen har alltid potensialet i seg til å bli en fullmåne.

“Kvelden lister seg på tå” (Inger Hagerup”

Kvelden lister seg på tå
over kløverengen.
Himlen har tatt stjerner på, 
alle barn skal sove nå, 
sove søtt i sengen. 

Melk og brød fra krus og fat
er så gode venner.
Med en liten trett krabat
som skal spise aftensmat, 
med små melketenner.

Og to røde lette sko
setter vi på matten.
Er så slitne begge to,
men nå skal de stå i ro
hele, hele natten. 

Natten kommer svart og stor
alle ting blir borte. 
Seil i mørke lille jord
med en liten gutt om bord
i sin lille skjorte. 

(Sangen er tatt med i boken til Helene Bøksle “God natt, min skatt”, som jeg har fått illustrere. I sangboken for de minste ønsker Helene at våre gamle sangskatter skal tas vare på, og synges igjen og igjen).

Venter – tegner deg i tankene mine – vever gylne tråder av drømmer om deg

 

2019-11-08T12:29:56+01:00fredag 8. november 2019|Barn, Björg Thorhallsdottir, Bøker, Galleri|Kommentarer er skrudd av for Elsker deg til månen og tilbake igjen, og til månen og frem og tilbake 1000 ganger
0