Hjem/Björg Thorhallsdottir

Uten mørket finnes ingen stjerner

Uten mørket finnes ingen stjerner

Dette bildet er laget til Jens Gundersen sin vakre sang «Vuggevise».
Vinden rider høyt på sky, 
over hav og land og by. 
Stormen raser tung og hvit. 
Sorg og død kom ikke hit! 
Noen kommer, noen går. 
Noen dør i livets vår. 
Stjerner lyser hvite.

Vi trenger mørket for å se stjernene. Jeg tror vi må godta mørket i oss selv og mørket i livet, fordi det er mørket som gjør at vi ser dypet, og lyset i oss selv. Stjernene som lyser er et symbol på håp.

Den lille jenta strekker seg opp mot himmelen og alle lysene der oppe, for hun har malt sin egen stjerne. Når vi ser på dem, kan vi sende tankene opp til dem vi savner og elsker, og kommunisere selv om vi ikke lengre ser dem fysisk. Rundt stigen vokser det blomster, som minner om blomstene vi pynter gravstedene med. Himmelen full av stjerner som symboliserer våre forfedre, og livets gang. Vi skal fødes og dø. Livet er like naturlig som noe annet. Bare når man godtar det er livet naturlig. Noen dør i livets vår og noen dør i livets høst. Du må fortsette å leve den korte stunden du er her, men kikk opp på stjernene mens du minnes de menneskene du har hatt i livet ditt. Godta at folk dør. Når noen som står oss nær dør, kan det føles som om vi også dør litt, men vi må fortsette å sørge for å holde oss selv i livet, slik at ikke bitterhet og sorg gjør oss til levende døde.

Vi trenger å bearbeide sorgen, slik at den skarpe steinen av sorg
etter hvert får litt avrundede kanter slik at vi kan bære den med oss.

For der det er helt mørkt finnes det ingen stjerner, slik mørket er komplett når vi mister noen som står oss nær. I det mørket ser vi helt til kjernen av den vi har mistet. Ikke de menneskelige feilene eller de små og hverdagslige dumhetene som ble sagt og gjort, men kun essensen og alle de positive og fine tingene. Kanskje kan vi bli rausere med hverandre, mens vi lever. Godta de dårlige sidene vi alle har, og sette pris på alle de gode sidene og egenskapene. Det er disse som lyser opp den mørke nattehimmelen som skinnende stjerner. Essensen av menneskene vi er glade i.

2019-12-12T14:31:40+01:00torsdag 12. desember 2019|Barn, Björg Thorhallsdottir, Bøker, Galleri, Sorg|Kommentarer er skrudd av for Uten mørket finnes ingen stjerner

Vi to

Vi to
Husker du hvordan det var å ligge varmt påkledd i snøen med armene ut som en snøengel, og se opp mot stjernene. Stikke tunga ut når det snødde og se om du kunne fange noen snøkorn, forundret over hvor raskt de smeltet. Myk snø som faller er så stille.
Husker du hvordan det var å være ute sammen med venner, lage en snømann og i stor iver se den for seg før den ble ferdig. Glede deg vilt, og løpe inn for å få en gulrot til nese.

Kan du huske hvordan det var å gå i snø og kjenne det knitre under føttene dine en tidlig morgen? Bildet er en hyllest til snøen, og en påminnelse om hvor heldige vi er som får lov til å oppleve denne årstiden.

Tenk på alle som aldri får oppleve den totale stillheten når snøen legger seg som et teppe.

Så dempende på alle lyder at vi kan høre stillheten. Den enorme lekeplassen som oppstår når snøen daler ned. Ta med barn og voksne ut for å kjenne på gleden. Lag snølykter og tenn på.

Se skjønnheten. Ta deg tiden til å være et barn igjen.

Legg deg ned i snøen fullt påkledd. Aldri slutt å være barnet som lekte i snøen. Beveg deg bort fra pliktene og alt det du tenker du «må», før du til slutt synker utslitt ned i sofaen foran en skjerm. Kjenn hva det gjør med deg å velge annerledes, kle på deg og gå ut! Og er du så heldig at du ser et stjerneskudd, ønsk deg noe men ikke si det bort til noen for da forsvinner magien.

Jeg var så heldig å vokse opp i Lommedalen. Der var det mye snø til min fars fortvilelse, for han hadde en snømåker fra 70-tallet, men musklene hans hadde godt av det!  Snøen han måkte ble til verdens beste sted å lage en snøhule. Vi fikk ikke lov å overnatte der, selv om vi maste. Men vi fikk lov å ta med middagen ut og spise inne i hulen vår. Og vi kunne invitere foreldre og søsken inn i det som føltes som vårt slott. Det var så magisk. Det at de ville komme inn på besøk til oss var så stort. Vi fikk lov å tenne et lite lys inne i hulen og hadde mange fine dager og kvelder der. Vi pyntet og ordnet på snøhulen slik at den kunne vare lenge, for den gang varte også vinteren lenge.

Jeg ville lage dette bildet for å minne oss på den vakre vinteren, som dessverre blir kortere og kortere. Jeg tror ikke vi klarer slutte å kjøre bil eller reise med fly, men kanskje kan vi bli litt mer bevisste på ulike hold. Vi kan reise litt mindre, spise litt mindre kjøtt, og forbruke litt mindre og mer bevisst. Vi kan stå sammen slik at vintergleden kan få fortsette å leve i våre barn og barnebarn, og at de vakre snøfnuggene fremdeles får falle over vårt vakre nordiske land de neste hundre årene.

Det er vårt valg å gi denne gleden videre!

 

2019-12-02T16:39:45+01:00mandag 2. desember 2019|Barn, Björg Thorhallsdottir, Galleri, Julemagi|Kommentarer er skrudd av for Vi to

Elsker deg til månen og tilbake igjen, og til månen og frem og tilbake 1000 ganger

 

 

Elsker deg til månen og tilbake igjen, og til månen og frem og tilbake 1000 ganger!

Den lille gutten har sovnet på månen, og har tatt av seg de røde små skoene som nå står parkert ved siden av sengen, og venter på en ny dag. Små fugler tar han med til drømmeland. Han kan sette seg på ryggen deres og reise av gårde.

Jeg har saget ut månen og stjernene, derfor er bildet litt annerledes. De mørke flekkene er stjerneskinn. Det er et drømmebilde, fordi det er viktig å ha gode drømmer. Og nymånen har alltid potensialet i seg til å bli en fullmåne.

«Kvelden lister seg på tå» (Inger Hagerup»

Kvelden lister seg på tå
over kløverengen.
Himlen har tatt stjerner på, 
alle barn skal sove nå, 
sove søtt i sengen. 

Melk og brød fra krus og fat
er så gode venner.
Med en liten trett krabat
som skal spise aftensmat, 
med små melketenner.

Og to røde lette sko
setter vi på matten.
Er så slitne begge to,
men nå skal de stå i ro
hele, hele natten. 

Natten kommer svart og stor
alle ting blir borte. 
Seil i mørke lille jord
med en liten gutt om bord
i sin lille skjorte. 

(Sangen er tatt med i boken til Helene Bøksle «God natt, min skatt», som jeg har fått illustrere. I sangboken for de minste ønsker Helene at våre gamle sangskatter skal tas vare på, og synges igjen og igjen).

Venter – tegner deg i tankene mine – vever gylne tråder av drømmer om deg

 

2019-11-08T12:29:56+01:00fredag 8. november 2019|Barn, Björg Thorhallsdottir, Bøker, Galleri|Kommentarer er skrudd av for Elsker deg til månen og tilbake igjen, og til månen og frem og tilbake 1000 ganger

Husket for alltid. Evig elsket

Husket for alltid. Evig elsket

Snart er det Hjertefred. Allehelgensdagen er alltid en dag for ettertanke, en dag for å minnes menneskene som lever i hjertene våre. En dag hvor vi kan åpne døren til sorgen og gråte de tårene vi trenger å gråte. Hjertefred er en kveld som handler om å minnes i glede dem vi har mistet, og som vi fremdeles bærer i hjertet vårt

Det er så viktig å gi seg selv tid til å bearbeide sorgen og fordøye den. Tid til å sørge, til å skjønne at personen er borte og til å tenke på minnene. Det tar tid å godta at den du er glad i har gått i forveien. Gi deg selv tid til stillhet og til det å la seg fylles av sorg, og ikke være redd for den. For jeg tror at det bare er når du går fullhjertet gjennom sorgen du klarer å slukke den.

Vi husker alle de gode tingene hos den vi har mistet, alt det vi savner. Det er ikke alltid lett å gjøre det når personen lever, for da kan det hende at vi fokuserer på irriterende egenskaper, istedenfor på alt det positive. Jeg har lært at sorg ikke er farlig. Sorgen bringer oss nærmere oss selv, for midt i sorgen ligger det en vakker melankoli – en ubetinget kjærlighet til dem vi savner.

En sorg er ikke stykkevis og delt, den opptar deg fullt og helt

Ikke bry deg om hvor lenge mennesker sier du skal sørge. Du sørger til du merker at sorgen slipper tak, og at gleden igjen siver inn i livet ditt. Og til du en dag igjen ser all skjønnheten rundt deg igjen. Og elsker enda sterkere enn før!

Å møte mennesker i sorg er alltid vanskelig, ord blir fattige. I forkant av Hjertefred og Allehelgensdagen ble jeg et år invitert til God Morgen Norge, der Finn Schøll og jeg ble intervjuet samtidig. Han fortalte hvordan han mistet faren sin tidlig i livet, og sa at det skulle være forbudt ved lov for barn å miste foreldrene sine i så ung alder. Akkurat der og da måtte jeg le, fordi han sa det på en så bombastisk måte, og jeg så for meg hvordan den loven skulle håndheves. Det var egentlig feil tidspunkt for latter, men av og til er det slik at det store alvoret i livet også krever den store latteren. Samtalen gikk videre til å handle om det å miste et barn, og Finn sa «Vi må ikke glemme at selv et kort liv er et levd liv». Det var så utrolig vakkert og sant sagt.

Jeg vet hva sorg er, for jeg mistet mannen min og sønnen vår mistet pappaen sin. Men jeg klarer ikke forestille meg sorgen over det å skulle miste et barn. Det vet kun den som selv har opplevd det.

Den største gaven jeg har fått av å oppleve døden nær inntil meg, er at jeg har blitt så glad i livet. Jeg er takknemlig for hver dag, at jeg forsøker å ikke bry meg om bagateller, og jeg har skjønt at det finnes ikke en eneste ubetydelige dag i livene våre.

I dag lever noen, som ikke er der i fremtiden!

Dette bildet betyr veldig mye for meg. Teknisk er det laget slik at det ble lagt ned i syre, etter fem minutter ble det lagt ned litt til og litt til, slik at det skulle få ulike sjatteringer. For jeg ville lage en følelse av å gå fra lyset i vår verden og over til det ukjente. Mammaen som har mistet barnet sitt, ser kjærligheten som flyr bort sammen med alle fuglene. Hun har fremdeles den kjærligheten som hun ønsker å gi til barnet sitt, men det er ikke lengre der. Det er så ufattelig vondt, for kjærligheten hun fikk fra barnet og varmen flyr bort. Og sorgen og døden er som høsten. Som når alle bladene på treet dør. Alle drømmene du hadde, fremtidsdrømmer, forsvinner som blader for vinden. Så kommer en lang mørk vinter av sorg – før det til slutt kan bli glimt av vår igjen. Uansett hvor høyt du hopper kan du ikke ta ned igjen barnet. Engelen flyr av gårde med barnet, men du ser hvor mye kjærlighet og omsorg den har for det. Den forsiktige omfavnelsen. Det er to ulike dimensjoner i det samme bildet. Jeg har ikke laget noe mer på jordkloden, for når du mister noe ser du ikke noe annet enn kjærligheten som forsvinner vekk. Jeg ønsket å lage et vakkert bilde om sorg, for å vise den store kjærligheten som er der uansett.

Dette bildet betyr veldig veldig mye for meg. Jeg tenkte på Hjertefred da jeg laget det.

2019-10-23T21:20:23+02:00onsdag 23. oktober 2019|Björg Thorhallsdottir, Bøker, Galleri, Sorg|Kommentarer er skrudd av for Husket for alltid. Evig elsket

Livets største glede er kjærligheten

Livslykke

Dagen er vakker, lett og lys. Pust inn lyset som omgir deg, og åpne opp for energien som ligger overalt i skaperverket. Fyll deg med denne spirende kraften. Alle tankene, følelsene og handlingene dine er delaktig skapende i universets utfoldelse.

Kjenn at det er sant at du er medskapende.

Vær oppriktig og sann i det du sender ut. Vær bevisst kjærlig skapende og kreativ.

Send kjærlighetsstråler til alle du kjenner – dyr, planter og mennesker. Du vil merke at jo mer du sender ut, desto mer aktiveres hjertet ditt. Hjertets elektromagnetiske felt og din bevissthet øker mens du sprer kjærlighet, glede og skjønnhet rundt deg.

Dette kan gjøres ute blant mennesker, eller hjemme. Ved å fokusere på og sende ut kjærlig kreativ kraft, vil du oppleve at alle er delaktige i den store verdensveven.

Når du er i medfølelse, forsvinner fornemmelsen av separasjon, da føler du deg ikke lenger utenfor eller alene.

Du er en viktig del av verdensveven!

(Verdensveven-meditasjon av Helle S. Heyerdahl)

2019-09-23T14:22:41+02:00mandag 23. september 2019|Björg Thorhallsdottir, Galleri, Inspirasjon, Meditasjon|Kommentarer er skrudd av for Livets største glede er kjærligheten

Ærligheten gjør deg vakker

Ærligheten gjør deg vakker

Slipp masken

Sitt med rett rygg, slapp av og pust dypt: Føler du stivhet i ansiktet, nakken eller skuldrene?

Når spenningene slipper, kommer stillhet.

Kjenn etter om du egentlig er trist, men viser verden at du er glad? Er du sint, men smiler likevel?
Da bruker du mer energi enn du behøver.

Det er slitsomt å bære en maske, og det krever mye kraft å holde de ekte følelsene presset inne, bak masken.

Kjenn etter hvordan du virkelig har det.

Hvilken stemning er den sanne i deg i dag? Pust dypt inn i følelsene under masken. Finn det som ligger der. Løft dette ut, og vis det frem.

La ansiktet stråle sin sannhet ut til verden.

Vær så autentisk som mulig. Bruk energien din på sanne møter.

Mindre enn 10 prosent av kommunikasjonen i samtalene våre er ordene. Resten er ansiktsmimikk, kroppsspråk og kjemi.

Vær deg selv – slipp masken.

Kjenn hvor mye enklere det er å leve maskeløst. Legg merke til hvor lett. Alt er når hele deg er levende, kommuniserende og sann.

Fjern masken, vær naturlig bar.

Hvordan føles det?

(meditasjon av Helle S. Heyerdahl)

2019-09-16T19:17:26+02:00mandag 16. september 2019|Björg Thorhallsdottir, Egenkjærlighet, Meditasjon|Kommentarer er skrudd av for Ærligheten gjør deg vakker

Tro på din fantatiske styrke

Tro på din fantastiske styrke

Når jeg reiser rundt i landet vårt møter jeg så mange fantastiske og flotte damer, men det som slår meg er hvordan mange har så lave tanker om seg selv og er så strenge med seg selv. De føler seg ikke gode nok. Kanskje er det et resultat at den plettfrie fasaden vi ofte liker å vise hverandre, slik at vi tror at det er oss det er noe galt med. At det er vi som ikke strekker til.

Sammen med storeøsteren min Dora, skal jeg ut på turne igjen denne høsten. Vi har valgt å kalle forestillingen Puck ferfect. Jeg har tidligere laget et bilde med budskapet Fuck perfect, som handler om at ingenting er perfekt så vi kan like godt kose oss den lille stunden vi er her på jorden. På et av foredragene jeg skulle ha, lagde arrangøren plakat med bildet og tittelen. Dessverre ble det en liten skrivefeil, så det stod Puck ferfect isteden. Først tenkte jeg at de måtte endre det, men plutselig så jeg at det var genialt for det er jo akkurat det budskapet er, en påminnelse om at ingenting er perfekt! Livet er ikke perfekt, og det kommer heller aldri til å bli det, så la oss nyte det med alle sine oppturer og nedturer.

I dette bildet ønsket jeg å minne alle på at inne i oss har vi en helt enorm styrke.

Hver og en av oss vet best selv hva som er det riktige for oss. Ofte tenker vi mer på hva som er best for alle dem vi har rundt oss. Det er et menneske i verden som du skal høre på, og det er deg selv.

Det er ikke egoistisk å ta personlig ansvar. Og når du elsker deg selv, vil hjertevalgene du tar også inkludere familien din, vennene dine og menneskene du har rundt deg. Det blir som ringer i vannet.

Grunnen til at jenta sitter på en sopelime, er for at hun skal kunne reise dit hvor hun er lykkelig. Den reisen innebærer at hun av og til må si ja til seg selv, og nei til andre. For å komme dit, er man faktisk nødt til å være litt heks. Stå opp for seg selv, og ta de valgene som er riktige for en selv. Uansett hvor upopulært det kan være, så gjør det mye mer vondt å ikke høre på seg selv, ikke forstå hvor verdifull du er, og ikke være tro mot seg selv. Husk at menneskene som elsker deg, vil deg ditt eget beste.

Nå kommer høsten. Kanskje kan den bli en ny vår i ditt liv. Et nytt kapittel. Den ligger foran deg med alle sine blanke dager i kalenderen. Før du fyller disse oppe med alt det du må og skal, lag noen åpne dager for det du vil gjøre.

Hvis det noe du lenge har hatt lyst til, men ikke tatt deg tid eller råd til, gjør det nå. For det er det som får deg til å føle deg levende. Kanskje kan du melde deg på, eller prøve noe som du lenge har tenkt på, og kose deg maks med å ta et nytt steg på livets vei. Hjernen får deilig trening når vi lærer noe og utvikler oss, og hjertet danser når vi gjør noe som gir oss glede.

2019-09-10T20:21:24+02:00tirsdag 10. september 2019|Björg Thorhallsdottir, Egenkjærlighet, Mot|Kommentarer er skrudd av for Tro på din fantatiske styrke

Worries fly away

 

Worries fly away

Det står «worries fly away» og ikke «problems fly away», fordi vi mennesker har en tendens til å bekymre oss for så mange ting som det faktisk ikke er noen grunn til. Ja, det kan hende det oppstår vanskeligheter og uhell, men det er sjelden akkurat det vi har engstet oss for!

Det dukker stadig opp problemer i livene våre, for slik er det å være menneske. Og så virker det som om noen har flere problemer enn andre, men det kan også skyldes at det er der de velger å ha fokuset sitt. For hvis du har fokus på vanskelighetene du har og alt det som kanskje kan komme til å bli et problem, vil det oppleves som om jo mer vi tenker på det, jo større blir det.

Fordi alt det vi gir tid og fokus vil vokse.

Hvis du bruker masse tid på hagen og blomstene dine, blir de bare vakrere og vakrere. Hvis du ser når de trenger vann, gir dem næring og sørger for sollys, vil du få de vakreste rosene. Det samme gjelder mannen, kona eller kjæresten din. Om du gir masse oppmerksomhet, kanskje kommer med en kopp kaffe på senga på morgenen, og bare er der for dem – vil kjærligheten blomstre.

Alt du fokuserer på vokser, det gjelder også problemer og utfordringer. Jeg vet, for jeg har brukt så mye tid på å bekymre meg for mennesker jeg har kjær, sønnen min og for at noe skal skje med meg.

Men jeg oppdaget at 98 % av bekymringene mine ble det faktisk aldri noe av.

Det har skjedd vanskelige ting, men som regel ikke akkurat det jeg gikk og bekymret meg for. Jo mer jeg så for meg alt det som kunne skje, jo flere scenarier dukket opp. Det blir som den rosen, men istedenfor å vanne den med håp, kjærlighet og positive tanker, vanner vi med den verste giften. Bekymringer, angst, tvil. Alle de følelsene som gjør at vi ikke føler oss bra, og det tar bort så utrolig mye glede. Det er helt vanlig å ha bekymringer, det må vi akseptere, men vi kan bli oppmerksom på om vi nærer dem. Vi skal ikke slå oss selv i hodet og være selvkritiske fordi vi bekymrer oss for at menneskene rundt oss skal bli syke, eller at noe trist skal skje, fordi det er menneskelig. Det er slik vi er programmert fra naturens side, for at vi og våre nærmeste skulle overleve.

Men det hjelper ingen at vi bekymrer oss, det går faktisk mest ut over oss selv, for det demper livsgleden og kjærligheten i livene våre.

Så ikke la frykten for det som kan komme til å skje, ødelegge for alt det fine som skjer.

Tenk heller på hvordan ting kan bli på best mulig måte. Hva er det beste utfallet? Og hold fokus på det. Kjenn om du kan legge bekymringene til side, og si til deg selv «Dette kommer til å gå bra». Jeg opplever en positiv endring i mitt sinn, når jeg gjentar dette samtidig som jeg holder armene rundt meg selv og stryker sakte opp og ned på armene mine. Du kan la blikket vandre mykt og forsiktig fra skulder til skulder. Dette er en teknikk som roer meg ned, prøv den gjerne. Slik lar du bekymringstankene få litt fri, og når problemet igjen dukker opp i hodet ditt, gjentar du for deg selv «Det kommer til å gå bra».

Jeg bruker også en liten meditasjon hvor jeg ser for meg at jeg ligger i en stri elv og klamrer meg fast til en grein, og så gir jeg slipp på den og flyter med. Om vi prøver å holde fast i vannet drukner vi, så det er en øvelse i å gi slipp og ha tillit til at elven fører deg til et trygt sted.

Jeg oppdaget at all den tiden jeg brukte til å bekymre meg, gjorde at jeg ikke var til stede i øyeblikket, og innså at for hvert minutt jeg bruker på bekymringer, fratar det meg like mye tid med glede og tilstedeværelse.

Ha tillit til at fuglen flyr bort med problemene dine!

2019-08-07T18:45:37+02:00onsdag 7. august 2019|Björg Thorhallsdottir, Egenkjærlighet, Galleri, Inspirasjon, Mot|Kommentarer er skrudd av for Worries fly away

Lev sakte


Lev sakte

Hun sitter der så rolig oppe på skilpadden, og skilpadden er et så tydelig symbol og bilde på hvordan jeg tror det er best å leve.

Skilpadden kan gå så sakte, og være helt i sin egen verden og i sitt eget humør. Men få vet at skilpadden faktisk også kan løpe – om den må!

Men hvis den ikke trenger gjøre det, nyter den livet og går sakte rundt omkring. Eller står helt stille og spiser litt gress. Kanskje danser den rolig rundt i vannet, og kikker av og til opp for å se hva som skjer. Men den har ikke noe angst i seg. Den frykter ikke at det plutselig skal komme en fugl stupende, som stikker nebbet sitt inn og spidder skallet eller spiser den opp. Eller at det skal dukke opp et lite barn som rister den hit og dit. Den har roen i kroppen sin, og jeg tror den har mye tilstedeværelse og lite frykt og bekymringer.

Det føler jeg at jeg har mye å lære av. Fordi vi mennesker, meg selv inkludert, ofte går rundt og bekymrer oss for morgendagen, og ting som vi sa og gjorde – i går!

Mens skilpadden bare er her og nå. Den titter rundt seg, nyter og er!

Skilpaddene er også veldig glade i hverandre, og koser seg gjerne sammen i flokk. Men det som er så fint, er at når de trenger fred, ro og alenetid, kan de bare trekke hodet sitt inn og være for seg selv.

Vi alle trenger av og til å dra labbene og oss selv inn i hula vår for å ha litt egentid.

Vi trenger hente oss inn for å bli sterke igjen. Spesielt om vi er redde, slitne eller bare trenger å hvile oss litt. Akkurat som en skilpadde, og stole på at det sterke skallet vårt vil beskytte oss, også når vi hviler, slik at vi tør slappe helt av. Og hvile i visshet om at vi er elsket uansett om vi presterer eller ikke, og uansett om vi stiller opp på alt det som skjer rundt oss. Kanskje trenger vi av og til å si nei til en sammenkomst, som vi føler vi burde vært på. Men husk at om vi tør trekke oss inn i det beskyttende skallet vår, så preller den dårlige samvittigheten og alle «burde» og «måtte» av.

Det er ingen som anklager en skilpadde for å trekke seg inn i skallet sitt!

En skilpadde er et helt fantastisk vesen, som elsker å ligge i solen mens hjertet slår langsomt. Det tenker jeg vi har mye å lære av. Det å bare være – her og nå, og nyte det som er rundt oss, og så trekke oss tilbake når vi trenger det. Og husk, ikke gå fortere enn du må i sommer.

Bare nyte dagen og livet, være en skilpadde!

Jeg håper sommeren gir deg masse anledning til å leve sakte.

2019-07-28T19:04:01+02:00søndag 28. juli 2019|Björg Thorhallsdottir, Egenkjærlighet, Galleri, Ro|Kommentarer er skrudd av for Lev sakte

She believed she could so she did

She believed she could so she did

Denne setningen fant jeg flere ganger på Instagram, på puter, bilder, til og med på en øl-etikett. Jeg har lenge hatt lyst til å lage et skikkelig powerbilde av kvinnekraften, derfor lagde jeg et der hun rir på en unicorn. Men jeg lagde den med en pinne isteden, slik at den minner litt om kosteskaftet til en heks. Jeg heier på hekser, det var kvinner i gamle dager som torde å stå på sitt, men som så ble straffet for det.

Hun symboliserer sterke kvinner med sine rosa boots. Det er et feminist- symbol i USA,

“Put your pink boots on”.

Og så har hun «supermann»kappe på seg. Det er fordi man må tro man har den kraften i seg. For å vise at hun har tatt den frem, er det viktig at hun er sterk, men ferm. Hun har kvinnelige former, og hyller det kvinnelige i en kvinne. Jeg er feminist, og skulle ønske vi sluttet å si ting som «det er for menn», «det er for kvinner», men isteden omfavner det at vi er mennesker, sammen. Lære oss å se på personen, og ikke kjønnet. Jeg vet vi kvinner i vesten er heldige som kan ta frem kvinnekraften og bruke den, uten å bli straffet som i gamle dager. Men dette skjer fortsatt rundt om i verden.

Dalai Lama sa på en fredskonferanse i Canada i 2009, at verden vil bli reddet av kvinner fra Vesten.  Vi er så heldige som har kommet lengst på likestillingsfronten. Vår stemme blir hørt. Og i motsetning til mange andre har vi tro på vår stemme og at det har en verdi hva vi mener og sier. Derfor har vi også et ansvar for kvinnene i hele verden, som takk for den friheten vi har fått. Det eneste som kan endre på verden, det eneste som er sterkere enn frykt, sterkere enn hat, det eneste som kan overvinne urettferdighet, er kjærlighet. Vi kan bidra til dette med vår sterke kvinnelige kjærlighetskraft!

Det er mange stjerner som går forkledd som en stjerneformørkelse,
fordi de har glemt den kraften de har i seg selv.

Men det er bare å se seg selv over skulderen, så ser du at kappen fortsatt er der. Du må bare riste på skuldrene, hoftene og puppene. Riste av deg alt støvet, så kommer rødfargen tilbake. All dritten, alle de dårlige erfaringene og teite kommentarene. Rist det av.

Shake it off baby!

Se rødfargen komme tilbake på kappa – du kan nå så langt du vil!

Og hvis noen har glemt å minne deg på styrken i deg – så få din beste venn til å gjøre det. Stå foran speilet, der har du din største heiagjeng. Og din største kritiker. Skyv kritikeren til side, lytt til heiagjengen, smil til speilet og si takk!

Så tar du fart på rullebanen og tar av mot drømmene dine.

Og om du så ikke har et fly, eller kosteskaft – finnes det alltid en enhjørning!          

2019-06-24T20:52:29+02:00mandag 24. juni 2019|Björg Thorhallsdottir, Galleri, Inspirasjon, Mot|Kommentarer er skrudd av for She believed she could so she did