Det å kunne planlegge, det å kunne notere tanker og ideer og det å ha en oversikt over livets store og små ideer på ett sted, er verdifullt.
Min Tid 2024 er nettopp skapt for det. Nå er Min Tid 2024 tilgjengelig i nettbutikken.
Husk din tid er dyrbar.
For mer info og bestilling, klikk her.
Endelig er Björgs nye bok ut.
Fryd er fylt med små tekster, vakre illustrasjoner – en energibombe med viktige påminnelser i en hektisk hverdag.
Björgs store livsprosjekt er å oppmuntre og inspirere andre mennesker. Det gjør hun med denne boken.
I tillegg til nydelig uttrykk kommer boken med et mavebelte for deg som vil gi en hyggelig til/fra hilsen.
Dette er en fin gave til deg selv eller en du er glad i.
Du får den her i nettbutikken: klikk på linken under.
https://bjorgsunivers.no/nettbutikk/boker/fryd-kjaerlighet-og-glede-mellom-to-permer/
– Sa Ole Lukkøye
Jeg hadde en sønn som var så utrolig redd for mareritt, han torde ikke engang se på skumle innslag på barne-tv, og jeg kunne ikke lese historien om de tre grisene og ulven som skulle blåse ned huset. Da fikk han mareritt!
Jeg husker jeg lagde skisser og hang opp ved sengen hans, med vakre ting han kunne drømme om.
Men så fortalte jeg Tolli om mannen i månen, som satt og passet på han og ventet på at han skulle sovne. Og når han sov kom han flyvende med tryllestøv og gode drømmer, og tok han med på de vakreste eventyr, slik at han kunne glede seg til å sove. Jeg liker det bildet for du ser at hun er allerede er på vei mot drømmene. Og i drømmene blir sengen til et fartøy, som tar henne med til de vakreste steder.
Dei mjuke ord til hjartet gjekk
Jeg tenkte at når babyen hører den første sangen, må hen være nyfødt. Det å bli foreldre er overveldende, og det er lett å bli helt satt ut. Det føles som om dersom du gjør en feil ting, de er så skjøre, så dør de. Hun holder det lille barnet i hendene sine. Stjerner og hjertet er skjært ut. Da Tolli våknet opp fra narkosen og var full av morfin, hadde han så mange ledninger festet til kroppen. Hjertet ble overvåket og han fikk næring intravenøst. Det føltes som om sondene bandt han fast til sengen gjennom armer og bein, som om han var korsfestet. Sist gang jeg sang nattasang for han var han kanskje 5-6 år, men da han våknet og uggen og sliten, spurte han om jeg kunne synge for han.
Bildet symboliserer tryggheten en mor skal representere.
Det lange håret hennes omfavner hele det lille barnet. Stemmen og blikket hennes er varme. Hun er hele universet for det lille barnet. Derfor er det stjerner rundt dem. For morskjærligheten er ubetinget. Jeg ønsket å bruke varme, gode farger, for å vise det varme, myke teppet av trygghet og kjærlighet. Det er så lett å glemme viktigheten av disse små stundene i en rask verden, og så viktig å ta vare på dem.
Verset kommer fra en gammel irsk blessing. Jeg har irsk blod i årene mine, for mitt islandske folk stjal irske slaver, så det er mye av den irske kulturen på Island. Sang er en del av arven. Når flere samles, synges det gjerne flerstemt. Det samme med det islandske ordet «Bless», som kommer fra Irland og betyr å være velsignet, «Bless you», som betyr «ha det» på Island.
I gamle dager var det slik at når du gikk ut av døren, spaserte du ikke ned til trikken eller bussen for å komme deg frem. Når de sa «ha det», visste de aldri om de ville sees igjen. Kanskje måtte de ri i tre dager for å komme frem. Så ordet «Bless» var viktig. Når min tipp-oldefar dro av gårde over fjellet, hadde han med seg to hester, slik at han kunne veksle på hvilken hest han brukte, og sørge for at den andre fikk hvile. En gang ble han overrasket av en snøstorm, og gravde seg ned i snøen i tre døgn. Visste du at hester står stille om du binder den ene til halen på den andre?
Derfor var disse ordene ekstra sterke. Dette var bestefaren til pappaen min, så det er ikke så lenge siden, men livet var veldig forskjellig fra det den unge generasjonen opplever.
Vår verden er helt annerledes, og det er helt andre farer som truer.
Ungdommen opplever nettmobbing, press, klimabekymringer og en overflod av inntrykk, derfor tenkte jeg at disse ordene i denne blessingen er viktig å få med seg på livsveien. Kanskje til en barnedåp, konfirmasjon eller kanskje til en som står i en skilsmisse, eller som skal slutte i jobben sin og gå en ny vei.
Bildet er et ønske om et godt liv, sagt på en vakker måte!
Stormer går over – husk det.
Jeg liker dette bildet godt, det er litt søtt og morsomt.
Den lille kaninen har gått seg bort på fjellet. Plutselig blir det mørkt og Kong Vinter viser sine krefter. Når det blir natt begynner treet å snakke. Kanskje blir det plutselig til et troll, om du ser nøyere på det. Fjellene strekker seg bakover og bakover, i uendeligheten og alt føles skummelt.
For det er mye som kan oppleves som skummelt i et lite barn sitt liv. Det å gå første gang alene til skolen, eller begynne på en ny skole – eller i en ny jobb for en voksen! Barn kan oppleve mobbing og utestengelse, og finner seg i situasjoner der de må føle seg frem alene. Men husk følelsen av utrygghet går over etterhvert som vi blir kjent med det nye.
Vi finner trygt fram!
Jeg prøvde å fange den følelsen et lite barn får når de er på et shoppingsenter og plutselig mister mammaen sin av syne. Den trygge omsorgspersonen blir borte, alt de ser er en masse travle bein som haster av gårde.
En storm varer ikke evig. Det er en god påminnelse også senere i livet, når du er alene og føler deg litt forlatt. Det lille barnet har vi i oss hele livet, men etter hvert kan den voksne delen ta vare på det lille barnet inne i oss.
Uten mørket finnes ingen stjerner
Dette bildet er laget til Jens Gundersen sin vakre sang «Vuggevise».
Vinden rider høyt på sky,
over hav og land og by.
Stormen raser tung og hvit.
Sorg og død kom ikke hit!
Noen kommer, noen går.
Noen dør i livets vår.
Stjerner lyser hvite.
Vi trenger mørket for å se stjernene. Jeg tror vi må godta mørket i oss selv og mørket i livet, fordi det er mørket som gjør at vi ser dypet, og lyset i oss selv. Stjernene som lyser er et symbol på håp.
Den lille jenta strekker seg opp mot himmelen og alle lysene der oppe, for hun har malt sin egen stjerne. Når vi ser på dem, kan vi sende tankene opp til dem vi savner og elsker, og kommunisere selv om vi ikke lengre ser dem fysisk. Rundt stigen vokser det blomster, som minner om blomstene vi pynter gravstedene med. Himmelen full av stjerner som symboliserer våre forfedre, og livets gang. Vi skal fødes og dø. Livet er like naturlig som noe annet. Bare når man godtar det er livet naturlig. Noen dør i livets vår og noen dør i livets høst. Du må fortsette å leve den korte stunden du er her, men kikk opp på stjernene mens du minnes de menneskene du har hatt i livet ditt. Godta at folk dør. Når noen som står oss nær dør, kan det føles som om vi også dør litt, men vi må fortsette å sørge for å holde oss selv i livet, slik at ikke bitterhet og sorg gjør oss til levende døde.
Vi trenger å bearbeide sorgen, slik at den skarpe steinen av sorg
etter hvert får litt avrundede kanter slik at vi kan bære den med oss.
For der det er helt mørkt finnes det ingen stjerner, slik mørket er komplett når vi mister noen som står oss nær. I det mørket ser vi helt til kjernen av den vi har mistet. Ikke de menneskelige feilene eller de små og hverdagslige dumhetene som ble sagt og gjort, men kun essensen og alle de positive og fine tingene. Kanskje kan vi bli rausere med hverandre, mens vi lever. Godta de dårlige sidene vi alle har, og sette pris på alle de gode sidene og egenskapene. Det er disse som lyser opp den mørke nattehimmelen som skinnende stjerner. Essensen av menneskene vi er glade i.
Elsker deg til månen og tilbake igjen, og til månen og frem og tilbake 1000 ganger!
Den lille gutten har sovnet på månen, og har tatt av seg de røde små skoene som nå står parkert ved siden av sengen, og venter på en ny dag. Små fugler tar han med til drømmeland. Han kan sette seg på ryggen deres og reise av gårde.
Jeg har saget ut månen og stjernene, derfor er bildet litt annerledes. De mørke flekkene er stjerneskinn. Det er et drømmebilde, fordi det er viktig å ha gode drømmer. Og nymånen har alltid potensialet i seg til å bli en fullmåne.
“Kvelden lister seg på tå” (Inger Hagerup”
Kvelden lister seg på tå
over kløverengen.
Himlen har tatt stjerner på,
alle barn skal sove nå,
sove søtt i sengen.
Melk og brød fra krus og fat
er så gode venner.
Med en liten trett krabat
som skal spise aftensmat,
med små melketenner.
Og to røde lette sko
setter vi på matten.
Er så slitne begge to,
men nå skal de stå i ro
hele, hele natten.
Natten kommer svart og stor
alle ting blir borte.
Seil i mørke lille jord
med en liten gutt om bord
i sin lille skjorte.
(Sangen er tatt med i boken til Helene Bøksle “God natt, min skatt”, som jeg har fått illustrere. I sangboken for de minste ønsker Helene at våre gamle sangskatter skal tas vare på, og synges igjen og igjen).
Venter – tegner deg i tankene mine – vever gylne tråder av drømmer om deg
Husket for alltid. Evig elsket
Snart er det Hjertefred. Allehelgensdagen er alltid en dag for ettertanke, en dag for å minnes menneskene som lever i hjertene våre. En dag hvor vi kan åpne døren til sorgen og gråte de tårene vi trenger å gråte. Hjertefred er en kveld som handler om å minnes i glede dem vi har mistet, og som vi fremdeles bærer i hjertet vårt
Det er så viktig å gi seg selv tid til å bearbeide sorgen og fordøye den. Tid til å sørge, til å skjønne at personen er borte og til å tenke på minnene. Det tar tid å godta at den du er glad i har gått i forveien. Gi deg selv tid til stillhet og til det å la seg fylles av sorg, og ikke være redd for den. For jeg tror at det bare er når du går fullhjertet gjennom sorgen du klarer å slukke den.
Vi husker alle de gode tingene hos den vi har mistet, alt det vi savner. Det er ikke alltid lett å gjøre det når personen lever, for da kan det hende at vi fokuserer på irriterende egenskaper, istedenfor på alt det positive. Jeg har lært at sorg ikke er farlig. Sorgen bringer oss nærmere oss selv, for midt i sorgen ligger det en vakker melankoli – en ubetinget kjærlighet til dem vi savner.
En sorg er ikke stykkevis og delt, den opptar deg fullt og helt
Ikke bry deg om hvor lenge mennesker sier du skal sørge. Du sørger til du merker at sorgen slipper tak, og at gleden igjen siver inn i livet ditt. Og til du en dag igjen ser all skjønnheten rundt deg igjen. Og elsker enda sterkere enn før!
Å møte mennesker i sorg er alltid vanskelig, ord blir fattige. I forkant av Hjertefred og Allehelgensdagen ble jeg et år invitert til God Morgen Norge, der Finn Schøll og jeg ble intervjuet samtidig. Han fortalte hvordan han mistet faren sin tidlig i livet, og sa at det skulle være forbudt ved lov for barn å miste foreldrene sine i så ung alder. Akkurat der og da måtte jeg le, fordi han sa det på en så bombastisk måte, og jeg så for meg hvordan den loven skulle håndheves. Det var egentlig feil tidspunkt for latter, men av og til er det slik at det store alvoret i livet også krever den store latteren. Samtalen gikk videre til å handle om det å miste et barn, og Finn sa «Vi må ikke glemme at selv et kort liv er et levd liv». Det var så utrolig vakkert og sant sagt.
Jeg vet hva sorg er, for jeg mistet mannen min og sønnen vår mistet pappaen sin. Men jeg klarer ikke forestille meg sorgen over det å skulle miste et barn. Det vet kun den som selv har opplevd det.
Den største gaven jeg har fått av å oppleve døden nær inntil meg, er at jeg har blitt så glad i livet. Jeg er takknemlig for hver dag, at jeg forsøker å ikke bry meg om bagateller, og jeg har skjønt at det finnes ikke en eneste ubetydelige dag i livene våre.
I dag lever noen, som ikke er der i fremtiden!
Dette bildet betyr veldig mye for meg. Teknisk er det laget slik at det ble lagt ned i syre, etter fem minutter ble det lagt ned litt til og litt til, slik at det skulle få ulike sjatteringer. For jeg ville lage en følelse av å gå fra lyset i vår verden og over til det ukjente. Mammaen som har mistet barnet sitt, ser kjærligheten som flyr bort sammen med alle fuglene. Hun har fremdeles den kjærligheten som hun ønsker å gi til barnet sitt, men det er ikke lengre der. Det er så ufattelig vondt, for kjærligheten hun fikk fra barnet og varmen flyr bort. Og sorgen og døden er som høsten. Som når alle bladene på treet dør. Alle drømmene du hadde, fremtidsdrømmer, forsvinner som blader for vinden. Så kommer en lang mørk vinter av sorg – før det til slutt kan bli glimt av vår igjen. Uansett hvor høyt du hopper kan du ikke ta ned igjen barnet. Engelen flyr av gårde med barnet, men du ser hvor mye kjærlighet og omsorg den har for det. Den forsiktige omfavnelsen. Det er to ulike dimensjoner i det samme bildet. Jeg har ikke laget noe mer på jordkloden, for når du mister noe ser du ikke noe annet enn kjærligheten som forsvinner vekk. Jeg ønsket å lage et vakkert bilde om sorg, for å vise den store kjærligheten som er der uansett.
Dette bildet betyr veldig veldig mye for meg. Jeg tenkte på Hjertefred da jeg laget det.
En gang møtte jeg en som bergtok meg, men vi var i ulike livssituasjoner og avstanden mellom oss var stor. Jeg visste ikke om jeg noensinne ville se ham igjen, eller om han ville ta kontakt.
Plutselig tenkte jeg på forfedrene mine, som om de fremdeles er en del av meg. Jeg tenkte på oldemor som stod ytterst ute på havna i Isafjordur, speidende utover havet. Hun visste ikke om hun fikk mannen sin hjem i live. Han var sjømann som de fleste menn på Island på den tiden. Det var vanlig at mennene reiste ut i lange perioder, mens kvinnene hjemme hadde ansvar for barn og dyr.
Jeg kjente på lengselen hun må ha følt,
der hun sto og speidet ut over det endeløse havet.
Fortvilelsen hun må ha kjent, som om han hadde tatt med seg en bit. av hjertet hennes. Ville han komme tilbake til henne denne gangen også, eller ville havet ta ham?
Så tenkte jeg at jeg må være sterk, slik kvinnene før meg har vært. Jeg kjente på den samme lengselen, kanskje treffes vi igjen om en uke, en måned, et år – eller aldri.
Men jeg har tross alt mobiltelefon!
The answer is somewhere out there
#patienceisthekey
#timewillcome
(fra boken Du er sterkere enn du tror)
Vi sender ut nyhetsbrev med det som skjer i Björgs og Lykkehavens liv, eller Björgs Univers som vi liker å kalle det. Kunst, kurs, bøker, nyheter og masse inspirasjon.
