I dag kom en gammel skolevenninne av meg innom Lykkehaven, og da hun fikk se bildet av kvinnen som stuper, sa hun «Jeg husker du tegnet stupedamer allerede da du var i tenårene». Hun har helt rett, jeg skisser tankene mine, følelsene mine. Og noen motiver går stadig igjen, kanskje er det fordi jeg selv skal lære noe – og stadig trenger en påminnelse. For eksempel stupedamen, som skal minne meg på å ikke være redd for å leve.
Og damen som balanserer!
Jeg forstår at hvis vi skal fungere i samfunnet, så må det balanseres mellom hjertet og forstanden. Visse regler må følges, og du må oppføre deg på en måte som gjør at du blir tatt på alvor. Men hvis det ikke er noe galskap der, føler jeg at livsgleden forsvinner. Hvis det er for mye forstand, er det ofte også for mye frykt. La aldri andre definere hva som er feil med deg. Lag din egen pepperkakeform, som passer til ditt vesen, dine moralverdier – og din galskap.
Dette bildet ble til i Strømstad. Jeg skulle holde foredrag for magasinet Tara sin jenteweekend. Det jeg ønsket å formidle var at nøkkelen til å leve et godt liv ligger i å akseptere seg selv, akkurat som vi er. I løpet av helgen snakket jeg med mange flotte kvinner. Kvinner som kom i alle utgaver fra x-small til x-large. Hver og en flotte på sitt vis. Likevel fikk jeg så mange historier som handlet om et lavt selvbilde, og hvordan de satte livet på vent til de hadde fått trent litt mer, eller kanskje gått ned noen kilo, byttet jobb, byttet mann osv. Vi er bare her på jordkloden en liten stund, kanskje bare i noen sesonger av såpeoperaen som heter “Livet”, da er det så viktig at vi nyter den tiden vi har. Akkurat her. Akkurat nå. Jeg ønsket å fange selve livsenergien!
Når jeg våkner om morgenen, mediterer jeg noen minutter før dagen begynner. Ofte har jeg lest noe som jeg lærer av kvelden før, kunst, filosofi, eller kanskje sett en TED-talk, og dette ligger i bakhodet mitt. Og så møter jeg mennesker gjennom dagen som inspirerer meg på ulikt vis, og forteller historier som lever videre i meg. Alt dette finner veien ned på papiret. Og skissene bærer jeg med meg gjennom dagen, og jobber på dem når jeg får tid. Gjerne i møter, for hvis jeg ikke har noe å tegne på – leder tankene meg fort i helt andre retninger. Mange av skissene har jeg brukt en dag eller to på, og på en måte er skissene mine dagbøker. Noen av skissene inspirerer meg videre til å lage grafikk.
Jeg ble utfordret til å begynne å dele de på Instagram, slik at flere kunne se dem – og så fikk jeg så utrolig mange positive tilbakemeldinger, og spørsmål om det var mulig å kjøpe dem. Og så ble de til boken «Du er sterkere enn du tror», hvor historiene bak hvert enkelt bilde ble fortalt.
Og nå blir de til en salgsutstilling. Det er så spesielt for meg å dele dette uttrykket med dere, og det er første gang jeg selger disse bildene. De ble helt fantastisk når de ble rammet inn, og jeg ble egentlig rørt over å se dem. For dette uttrykket er så veldig meg, fra hjertet mitt.
Det er tankene og følelsene mine som er fanget på papiret
De minner meg om reiser, om mennesker, forelskelse, kjærlighetssorg og sorgen når noen dør. Og ikke minst alt det jeg har lært, og det jeg fortsatt skal lære. Livsreisen, og balansekunsten gjennom livet.
