Björg har vært i London i forbindelse med utstillingen “A comfortable man” som finner sted i disse dager i Wilton’s Music Hall. Björgs bidrag er en halv meter isbre fra Sólheima jökull på Island.

Nylig var hun hjemme igjen på Island, og så med egne øyne hvor raskt isbreene smelter.
– For et år siden trodde de at det ville ta 50-60 år før Sólheima jökull  er smeltet, nå mener det den kan være borte allerede om 15 år. Det gjør det så virkelig, og synliggjør miljøødeleggelsene på en måte som gjør det umulig å forbli uberørt, og tenke at det angår ikke meg. For det gjør det jo. Det angår oss alle!

– Jeg har plassert isen i glassmonter, fordi jeg ville vise den frem som om det var den mest dyrebare diamant. På en symbolsk måte ønsket jeg å vise den vakreste sjeldenhet, for det er nettopp det den er. Foran står det et skilt med ordene « Goodbye planet earth», og en oppfordring om å «Ta et bilde av deg foran isbreen, mens du fortsatt kan». Isen smelter bokstavelig talt bort under utstillingen, og det var rørende å se at mennesker faktisk gråt foran den.

Pall Asgeir Davidsson (bakerst)  er Björgs islandske fetter, som var sammen med henne på isbreen. Hans fokus er miljøvern, og han har etablert firmaet Vox Naturae, naturens stemme på latinsk.

Han har sammen med Björg produsert filmen «Generating awareness of glaciers».

– Jeg har brukt en del av tiden min på veldedighetsprosjekt i Mexico, Gambia og Bali. Å bekjempe fattigdom er et viktig livslangt prosjekt, for fattigdommen vil alltid følge oss. Men planeten vår vil ikke alltid være her. Vi ødelegger den, og jeg ønsker å bruke både kunsten og stemmen min til å få fokus på dette.

– Da jeg bodde på Bali ble jeg sjokkert over å se mengden med plast i naturen, og ikke minst se hvordan havbunnen har endret seg siden jeg bodde i Malaysia. Korallrevene jeg dykket i som 11-åring er nesten borte, ødelagt av forurensing. Og mens jeg dykket fløt det plast rundt meg i vannet, selv på øde små øyer utenfor Bali er det plast overalt. Her i Norge er vi så få mennesker i et velfungerende samfunn at vi håndterer søppelet rundt oss. Vi har frisk luft og er lite utsatt for naturkatastrofer som følge av klimaendringer. Det er som om vi lever i en illusjon, og går rundt med lukkede øyne. Men vi har ingen tid å miste. Nå har vi passert «point of no return». Det er for sent å stoppe den globale oppvarmingen, men det er ikke for sent å våkne opp fra miljødvalen og minimere skadevirkningen. Vi alle kan bidra!

– Vi ødelegger planeten vi selv bor på. Ja, det har alltid vært svingninger i været, men endringene har aldri gått så raskt. Det er behagelig å fortsette som om dette ikke angår hver enkelt av oss, men jeg ønsker av hele mitt hjerte å bidra til en oppvåkning. Og selv er jeg på ingen måte noen helgen. Jeg reiser mye med fly i forbindelse med jobb, jeg kjører bil, og jeg kjøper nye klær og er med på det overforbruket vi har her i landet. Men jeg ønsker å forbedre meg, og tenker at dersom vi alle gjør litt så har det stor effekt. Jeg kommer ikke til å slutte å handle, men det frister med en shoppe-stopp-periode. Jeg kan handle sjeldnere, og bevisst kjøpe klær og utstyr av god kvalitet som varer lenge, og som er produsert på en miljø-etisk måte. Jeg heier på gjenbruk og kjøper brukt når jeg kan, og jeg skal bli enda flinkere på resirkulering. Samtidig ønsker jeg å være en bevisst forbruker som velger miljøvennlig og kortreist, det være seg vaskepulver eller mat!

Hva kan vi sammen gjøre for å få ned overforbruket og opp miljøengasjementet?
Har du noen gode forslag, og hva kan du gjøre for å ta vare på miljøet?