Hjem/Mitt liv

Mitt liv – boken til minne om deg eller noen du har kjær

I fjor høst fikk jeg endelig besøkt mitt Island igjen.
Å være der bringer meg nærmere min familie, mine forfedre og meg selv.

Disse tankene og ordene kom til meg da:

Jeg er på Island, og ser utover landet mitt, svart og ingen trær.
Fjellene dekket av grønne blonder.

Jeg sitter og leser en bok om en kvinne som var født samtidig som min farmor, og som bodde i samme fjord. Bestemor døde for 10 år siden, og nå leser jeg om henne gjennom en annen.

Jeg savner henne mer enn noen gang, og det er akkurat som om jeg har blitt kjent med henne på nytt gjennom denne boken om kunstneren Karita, endelig.
Historien hennes, barndommen hennes.

Igjen tenker jeg på Mitt liv-boka, hvor inderlig jeg skulle ønske at mine kjære som har gått bort hadde skrevet sin historie. Fått den virkelige historien deres. Hva de tenkte, hvordan de hadde det, deres svakheter og styrker.

Tolli spør om pappaen var mørkeredd som liten? Eh.. jeg vet ikke.
Tolli spør om pappa hadde noen gode venner som liten? … Jeg vet heller ikke, gutten min.
Hadde pappa en snill mamma? Jeg håper det, svarer jeg.

Jeg har tatt de to store Mitt liv-bøkene til meg og Tolli med på tur.
Vi fyller inn, jeg forteller.
Det blir mange historier, vi blir nærere. Nydelige stunder.

Minnene kommer lettere tilbake med stikkordene på sidene, som stier man går på og som deler seg.
Man går ut i landskap man ikke har vært i på så mange år.

Jeg var i begravelse forrige uke, og denne uken har nok en venninne fått kreft.
Livet ditt er så dyrebart, det trengs å bli husket og det er bare du som kan fylle ut din egen Mitt liv-bok.

Senere i ferien skal vi sitte med bestefar og fylle ut hans bok.
Jeg gleder meg som et barn, til å bli bedre kjent med pappa, hans barndom, alt vi aldri snakker om.
Og en dag vet jeg at det vil være den mest dyrebare boka jeg har.

Bless Björg

 


Bjorgs vakre illustrasjoner krydrer Mitt liv-boken som er laget av Randi Vassbakk Ajer.
Da Randi var 28 år, ble livet brått snudd på hodet. Mannen hennes døde i en fallskjermulykke, og hun satt igjen med to små barn og en smerte det var vanskelig å bære. Hennes egen sorg har derimot resultert i en livsoppgave som har fått stor betydning for svært mange. Les mer om Randi og hennes historie.

Her finner du mer informasjon om Mitt liv-boka.

2018-02-01T18:31:54+01:00onsdag 14. mai 2014|Björg Thorhallsdottir, Björgs univers, Island, Mitt liv|Kommentarer er skrudd av for Mitt liv – boken til minne om deg eller noen du har kjær

Balanskekunst

Jeg er på en ny reise til en utstilling. Kysset Tolli farvel i dagmorges. Han sov da jeg dro, og han våkner med tante Dora og søskenbarna sine. Den nydelige lille sovende kroppen. Den rolige pusten. Det er vanskelig å dra. Ville gå ut i regnet med han. Ville være sammen med han.

Jeg er så utrolig heldig. Vi er alle så heldige som har fått den gaven å få lov til å være mor og bli elsket ubetinget av våre barn. Jeg har mange venninner rundt meg som lever med sorgen over barnet de ikke fikk.

 

 Likevel leter jeg etter balansen. Jeg trenger å være alene av og til. Jeg trenger å følge min livslengsel. Jeg trenger å male, å formidle. For så å komme tilbake fornyet og bare være mor. Om jeg ikke får være meg, så er jeg ikke. Jeg mister kraften i meg. 

 Samtidig kjenner jeg på barndomssanden i tidsglasset renne ut. Den korte dyrbare tiden sammen, før sønnen min løper avgårde. Tiden kommer når barna våre bestemmer når de vil komme til oss. Ikke vi til dem. Den dagen kommer da jeg drømmer tilbake til den tiden jeg hadde to lubne korte armer rundt halsen min og en barnestemme som sa « Jeg elsker deg mamma».

Jeg vet at en dag vil jeg mer enn noe annet at denne tiden skal komme tilbake. Når det bare er mine sko i gangen. Men nå er det hans sko som står igjen alene i gangen, og jeg som lurer på hva som er den riktige balansen i livet.

Bless Björg XX

 

2018-02-01T18:42:08+01:00torsdag 3. oktober 2013|Barn, Björg Thorhallsdottir, Mitt liv|Kommentarer er skrudd av for Balanskekunst
Go to Top