/Sorg

If you have someone you love in heaven, you have a little piece of heaven in your heart

If you have someone you love in heaven, you have a little piece of heaven in your heart

Jeg var i Barcelona for å lage bilder, da jeg fikk en nydelig melding på Facebook, fra en mamma som hadde mistet sitt lille barn. Hun hadde lest denne setningen et sted, og følte den hadde gitt henne trøst.

Setningen ble i hodet mitt, og jeg syntes den var så fin. Den skildrer sorgen på en varm og fortrøstningsfull måte. Kanskje fordi den fokuserer på at den vi mister ikke er helt borte, så lenge han eller hun fremdeles lever i hjertet vårt.

Det var derfor Hjertefred ble stiftet for 13 år siden, den frivillige organisasjonen som har arrangement på Allehelgensdagen for å minnes dem vi har mistet. Det er en gammel tradisjon å minnes de døde på denne dagen, men da jeg mistet mannen min opplevde jeg at samfunnet i stor grad fokuserer på det mørke rundt sorgen. Jeg ønsket at Hjertefred skulle bli et sted der min sønn Tolli som den gang var to år, kunne minnes pappaen sin i glede. Med mer fokus på lyset enn mørket. Derfor er arrangementet preget av tente lys, vakker musikk, og det å sette ord på sorgen. Vi alle møter døden gjennom livet, likevel opplevde jeg den gang at den var litt tabubelagt, som om noe vi helst ikke skulle snakke så mye om.

Det må ha gitt gjenklang hos mange, for allerede første året dukket det opp 500 mennesker i november-mørket, og de siste årene har det vært opp mot 4000 mennesker samlet i Sandvika utenfor Oslo. Frivillige, både arrangører og artister, skaper en magisk stund. Og hjertevakre mennesker som kanskje selv har erfart sorgen i livet sitt, har brakt det med seg ut i landet, slik at det i dag er flere steder som har Hjertefred-arrangement.

Jeg studerte et år i Mexico, og der opplevde jeg Allehelgensaften på en helt annen måte. Vi samlet oss på graven til den avdøde bestemoren, og feiret det levde livet med mat og drikke. Vi skålte for henne, det lyste fra gravstedene, og det summet av stemmer og sang i luften. Kanskje kan vi klare å legge til rette for mer åpenhet rundt døden, også her hjemme.

Jeg tror at hver sorg har et visst antall tårer som må gråtes, og at vi trenger å få disse ut. Hvis ikke setter saltet seg i kroppen vår og sorgen stagnerer. Jeg husker en som fortalte meg at hun hadde mistet mannen sin, men at det var så hektisk akkurat nå at hun ikke hadde tid til å sørge før et par måneder senere når alt hadde roet seg. Det oppleves litt som om vi ikke helt tørr å kjenne på følelsene knyttet opp mot sorg. Jeg har de siste årene opplevd å miste flere gode venner, og hver gang har jeg prøvd å gi sorgen og følelsene plass gjennom å lytte til trist musikk, se på bilder, minnes og savne den jeg aldri mer får gitt en god klem. Jeg kunne gitt alt for å få flere verdifulle stunder med denne personen, men det er for sent.

Så jeg er opptatt av å gi den klemmen, si det jeg ønsker å si. Rett og slett, ikke la alt det gode jeg tenker om menneskene i livet mitt, forbli usagt. Vi vet aldri når det blir siste gangen vi er sammen.

 

(rosa bilde)

2018-10-28T18:20:54+00:00søndag 28. oktober 2018|Björg Thorhallsdottir, Galleri, Hjertefred, Sorg|Kommentarer er skrudd av for If you have someone you love in heaven, you have a little piece of heaven in your heart

Englemamma, Hjertefred 2018

Trine Strand (46) ble englemamma da hun skulle bli firebarnsmor. Lille Henrik døde i magen, og i over en uke svevde hun selv mellom liv og død.

«Da jeg fikk livet i gave igjen, kjente jeg sterkt at jeg skulle bruke resten av den tiden jeg får til å formidle sang – som kommer fra hjertet!»

Familien på fem gledet seg, og tre søstre kunne nesten ikke vente til lillebror skulle komme. Trine var i siste trimester av svangerskapet da sønnen plutselig fikk akutt blodforgiftning og døde i magen hennes. Det siste hun har et vagt minne av før hun selv mistet bevisstheten, var det å måtte føde sin livløse etterlengtede sønn. Da hun våknet i respiratoren etter over en uke, var det vanskelig å forstå at hun ikke lengre ventet et barn.

Selv om Trines prognose var dårlig, var mannen hennes helt sikker på at hun skulle overleve og komme hjem igjen til han og døtrene. Han ga beskjed om at lille Henrik ikke skulle gravlegges før mammaen hans kunne være med på begravelsen. De tre storesøstrene fikk tegne tegninger og stelle han, mens Trine fremdeles lå i respirator. Og da hun våknet ble den lille gutten begravd i klærne som allerede lå og ventet på han, den varme luen og de strikkede sokkene.

Veien tilbake
Trine forteller om den vanskelige balansen etterpå. Om takknemligheten over å få komme hjem til ektemann og døtre på den ene siden, og sorgen over å komme hjem uten gutten sin på den andre. De dagene hvor sorgen tok overhånd, fikk hun dårlig samvittighet over at hun ikke var takknemlig nok for at hun fikk leve!

«For meg som ikke husker at jeg fikk holde babyen min, ble det en spesiell sorg. Heldigvis fikk jeg se bilder av han, også hvor jeg holder han – og jeg føler sterkt at jeg har fire barn».

Musikken har vært en stor del av Trines liv helt siden hun var liten, og nå hjalp den henne i sorghåndteringen. I 2005 kom albumet «Medisin for sjela», sanger som hadde stor betydning for sorgbearbeidingen. Etter hvert kom også sangen «Dragen» fra albumet «Trollnatt» (utgitt i 2007), som handler om Henrik. Trine forteller at det var datteren Hanna som inspirerte henne til å sette ord på sorgen.

«Barn har ofte en naturlig måte å møte døden på. Da storesøster Hanna på fem år var ute og lekte med en drage, ville hun ha så langt snøre at dragen kunne fly helt opp i himmelen, slik at lillebror Henrik kunne få se hvor fin den var».

Do not stand at my grave and weep

For Trine var det godt at sorgen ikke bare var mørk. Gjenklang fant hun i «Hjertefred», arrangementet som Björg Thorhallsdottir tok initiativ til i 2006, etter at hun mistet sin mann og ønsket at sønnen Tolli (2) skulle få minnes sin pappa i glede på den første Allehelgensdagen. Første året kom det 500 mennesker. De siste årene har flere tusen møtt opp i Sandvika for minnes sine, omgitt av vakker musikk og et stemningsfullt arrangement. I år arrangeres Hjertefred på ti ulike steder i landet. Her finner du oversikten.

«Det gjorde godt å høre Björgs tanker om det å kunne minnes noen i sorg, men også i glede», forteller Trine.

I mange år var sorgen et lukket rom, men nå er Trine klar for å dele den, gjennom musikken og sine egne sanger. Derfor kontaktet hun Björg for å høre om hun kunne få synge på årets Hjertefred.

«Björg treffer meg med bildene og teksten hun deler. Det er noe nakent og ærlig over det, samtidig som det formidles med så mye kjærlighet. Og nå er jeg klar for å dele litt av mine egne opplevelser. Sorg gjør deg naken og sårbar, men også ekte. Sorg kan vise vei til ditt innerste deg og dine drømmer. Slik ble det for meg, og kanskje kan min historie hjelpe andre».

Musikk kan formidle tanker, følelser og sinnsstemninger, og har hjulpet Trine i andre perioder i livet. For noen år siden fikk mammaen hennes brystkreft, og den julen før de fikk vite noe mere om prognosen for å bli frisk, ble helt spesiell.

«Tiden sammen var så dyrebar, og jeg ville så gjerne formidle til moren min hva hun betød for meg, hvor viktig hun var, men hver gang stoppet ordene i halsen min. Så da kom sangen «En ny dag», utgitt på albumet «Musikk for sjelen» som kom i 2005».

Leve livet mens vi har det
Det gikk heldigvis bra med moren til Trine, men denne opplevelsen ble i likhet med det å miste Henrik, en sterk påminnelse om det skjøre livet, og hvor viktig tiden vi har sammen er. Og for Trine, nok en påminnelse om å følge sin drøm – det å kunne bruke musikken for å formidle viktigheten av at hver og en av oss velger å leve livet i samsvar med det som kjennes rett, i hjertet vårt. For Trines egen nærkontakt med døden, har også gjort henne bevisst egne valg.

«Uten den store sorgen hadde jeg kanskje ikke tort å ta steget mot det å leve av å formidle musikken min. Musikk som jeg ønsker skal berøre. Og den handler ikke bare om sorg. Den handler like mye om det å leve, det å være menneske. Den er nær, varm – og nordvendt. Inspirert av landskapet og menneskene her i nord»

For Trines bakgrunn er en viktig del av musikken. Det å vokse opp på Malangseidet, omgitt av fjord, fjell og mektig natur. Og etter hvert har også hennes samisk/kvenske røtter fått lov til å finne sin naturlige plass i musikken.

Videoen til «Nord»
Trine er aktuell med albumet «Nord», og synger på årets Hjertefred i Bergen.

Velkommen til årets Hjertefred søndag 4. november 

2018-10-23T22:12:57+00:00mandag 22. oktober 2018|Hjertefred, Sorg|Kommentarer er skrudd av for Englemamma, Hjertefred 2018

Sammen er vi sterke

Å få lov til å være ambassadør i Foreningen for Barnepalliasjon betyr mye for meg. Jeg blir veldig rørt over det viktige arbeidet foreningen gjør, for jeg tror ingen kan klare å stå alene i den enorme sorgen det må være å miste et barn. Det å være mor, far, besteforeldre eller søsken til en nydelig liten sjel som du holder mellom hendene dine, som stjernestøv som sakte blåser bort. Påkjenningen ved å leve i limbo, i ventetiden, mens du vet at du skal miste det umistelige. En gang, snart og plutselig. Et barn skal ikke dø før foreldrene sine.

Det er umulig å stå alene i den store sorgen, og derfor er det så viktig å ha noen rundt deg som forstår. Jeg ønsket å lage et bilde som handlet om trøst, «Sammen er vi sterke», som viser viktigheten av det å stå sammen i sorgen, for den er for stor til å bæres alene. Ikke minst det å kunne dele med noen som kjenner den, fordi de selv står i den. Som vet hvordan de kan støtte og trøste. Sammen er dere sterke.

Jeg vet hva sorg er, for jeg mistet mannen min og sønnen vår mistet pappaen sin. Men jeg klarer ikke å forestille meg sorgen over det å skulle miste et barn. Det vet kun den som selv har opplevd det

Bildet (Sammen er vi sterke) er donert til foreningen, og du kan bidra med viktig støtte til den viktige jobben de gjør ved å kjøpe bildet som ligger i nettbutikken deres.
God klem

 

2018-07-22T14:26:58+00:00søndag 22. juli 2018|Barn, Galleri, Sorg|Kommentarer er skrudd av for Sammen er vi sterke

A short life is also a lived life

I dag fikk jeg besøke God Morgen Norge sammen med min sønn Tolli, som i dag har vokst sin mor over hodet og er blitt en flott fjortenåring. Han var liten da han mistet pappaen sin, og han husker ikke så mye av det å ha en pappa. Men han kjenner godt til følelsen av å ikke ha det, gjennom barnehage, barneskole og nå på ungdomsskolen.  I år er det han som skal åpne Hjertefred i Sandvika, mens jeg skal være til stede på Hjertefred Bergen sitt arrangement. Det blir en ny og fin opplevelse, for oss begge.

I fjor besøkte jeg også God Morgen i forbindelse med Hjertefred, og Finn schøll og jeg ble intervjuet sammen. Han fortalte hvordan han mistet faren sin tidlig i livet og om hvordan dette hadde preget han. Han avsluttet setningen med å si at det burde vært forbudt ved lov for barn å miste foreldrene sine i ung alder. Akkurat der og da måtte jeg le, for jeg så for meg hvordan den loven skulle håndheves. Det var egentlig feil tidspunkt for latter, men av og til er det slik at livets store alvor også krever latteren som motvekt.

Samtalen gikk videre til å handle om det å miste et barn, og Finn sa

«Vi må ikke glemme at selv et kort liv, er et levd liv».

Det var så utrolig vakkert og sant sagt!

Jeg ønsker dere alle en hjertegod Allehelgenshelg 

2018-02-01T18:23:12+00:00fredag 3. november 2017|Björg Thorhallsdottir, Hjertefred, Sorg|Kommentarer er skrudd av for A short life is also a lived life

Sov med englene

Sov med englene bjorg dropboxDet er et så utrolig vakkert mexicansk uttrykk, som man sier når noen legger seg for å sove.

Jeg var på sykebesøk hos min bestemor Björg på Island, som skulle legge seg da jeg dro. Det vi to hadde til felles var at vi begge snakket spansk, og det siste jeg sa til henne var «Sov med englene». Lite visste jeg da, at det skulle bli den siste gangen jeg så henne.

Hun visste godt hvor glad jeg var i henne, så det var egentlig den vakreste tingen jeg kunne sagt. Hvis du ser godt på bildet, så ser du ansikter som hviler i skyene.

Og jeg tenker at mens vi sover, kommer englene til oss.

2018-02-01T18:25:56+00:00onsdag 21. desember 2016|Björg Thorhallsdottir, Galleri, Sorg|Kommentarer er skrudd av for Sov med englene

Hjertefred – den største glede, den dypeste sorg

2014_15

Du ga meg den største glede
Og den dypeste sorg
Og jeg står rikere tilbake

Fred i hertet

Hjertefred er  en kveld som handler om å minnes i glede dem vi har mistet, men som vi fremdeles bærer i hjertet vårt. Hjertefred er et livssynsnøytralt arrangement, en time med vakker musikk, med ord, lys og varme i høstmørket. I år arrangeres Hjertefred for ellevte gang, og for tiende gang i Løkkehaven i Sandvika. Om du trenger denne timen med ro og ettertanke er dette en gave til alle som kommer. Hjertelig velkommen! Her arrangeres det Hjertefred i år.

Ihjertetmittborduforalltid

Torsdag har vi gjort klar en Hjertefred-utstilling i Lykkehaven, med fokus på bildene som Bjorg har laget til Hjertefred, et nytt bilde hvert år. Og på søndag 6. november, Hjertefred-dagen har vi åpent i galleriet fra kl. 1200 – og til alle menneskene har dratt hjem etter å ha vært i Løkkehaven ved Sandviks-elven.

407714_456263657748196_1830976662_n

2

5kjerub

brennebrev2

Hjertefred ble skapt fordi kunstneren Björg Thorhallsdottir ønsket å lage et arrangement hvor sønnen Tolli kunne minnes sin pappa i glede, sammen med alle andre som hadde mistet noen. Målet var å lage en magisk kveld som kunne skape et øyeblikk av fred i hjertene til dem som kommer.

Og mange kom til det aller første arrangementet i 2006, og enda flere har fortsatt å komme, til Hjertefred i Sandvika – og til alle andre steder som Hjertefred har vokst seg ut til.

2012-11-27+15_07_05_edited-1
Jeg ønsker at hvert enkelt menneske skal gå fra Hjerterfred med en beriket sjel, og et ønske om å ta enda bedre vare på sitt eget og andres liv. Hjertefred skal gi litt fred i hjertet.

Hjertefredstor3
«Jeg er enig i at tiden kan lege alle sår, men det gjør den når man tør gå veien til gleden gjennom sorgen.
Jeg har grått, jeg har skreket og jeg har famlet i mørke – til jeg fant veien ut.
Til livet igjen.
Og hele tiden hadde jeg det vakre lyset ved siden av meg, min sønn!

Den største gaven jeg har fått av å oppleve døden så nær inntil meg, er at jeg har blitt så glad i livet.
Jeg er så takknemlig for hver dag, at jeg forsøker å ikke bry meg om bagateller, og jeg har skjønt at det finnes ikke en eneste ubetydelige dag i livene våre.

I dag lever noen, som ikke er der i fremtiden!
Grip dagen, grip stundene»

2018-02-01T18:26:40+00:00onsdag 2. november 2016|Björg Thorhallsdottir, Björgs univers, Hjertefred, Sorg|Kommentarer er skrudd av for Hjertefred – den største glede, den dypeste sorg

Some days… Hjertefred 2016


Some days you just have to make your own sunshine

Årets Hjerterfred-bilde handler om hvor viktig det er å gi seg selv tid til å bearbeide sorgen og fordøye den. Jeg hørte en gang om en som utsatte det å sørge fordi det passet så dårlig inn i den travle hverdagen personen stod oppe i akkurat da. Jeg tror det er viktig å gi seg selv tid. Tid til å sørge, til å skjønne at personen er borte, og til å tenke på minnene. Det tar tid å godta at den du er glad i har gått i forveien.

I sorgen er det også en slags skjønnhet i det å kjenne på sin egen livskraft og livsbegjær.

Vi  husker alle de gode tingene hos den vi har mistet, alt det vi savner. Det er ikke alltid lett å gjøre det når personen lever, og til og med kan ha irriterende egenskaper!

Det er så utrolig viktig å ta seg den tiden som trengs – til stillhet og til det å la seg fylles av sorg, og ikke være redd for den. For jeg tror at det bare er når du går fullhjertet gjennom sorgen at du klarer å slukke den.

En sorg er ikke stykkevis og delt, den opptar deg fullt og helt
Ikke bry deg om hvor lenge mennesker sier du skal sørge. Du sørger til du merker at sorgen slipper tak, og at gleden siver inn i livet ditt igjen. Og til du en dag igjen ser all skjønnehten rundt igjen. Og elsker enda sterkere enn før!

2018-02-01T18:26:44+00:00søndag 30. oktober 2016|Björg Thorhallsdottir, Hjertefred, Sorg|Kommentarer er skrudd av for Some days… Hjertefred 2016

Himmelmamma

Det var så viktig for meg å lage dette smykket
10 år med Hjertefred og så mange såre historier om sorgen og savnet, etter den som ble borte
– og det som aldri ble!

En venninne av meg mistet sitt ufødte barn, og måtte gjennom en tøff fødsel,
i vissheten om at det ventet ingen glede på den andre siden, kun sorgen.

Kjærligheten til et barn er så uendelig sterk.
Allerede før det kommer ut, har du kjent det lenge i magen din.
Det ligger så mange forventninger og tanker om det livet som kommer,
og som det plutselig settes en stopp for.

I samfunnet vårt har det ikke vært så stor plass til sorgen etter den som aldri fikk bli født.
Kanskje derfor er det ekstra viktig å anerkjenne den.

 

Det å miste et barn er en slik kjempesorg
Det å få bli kjent med et lite vesen, se det begynne på en livsvei, som plutselig tar slutt så alt for tidlig. Og uansett om det lille barnet aldri rakk å vokse opp, eller om det fikk noen år
– vil det for alltid være noens lille barn!

Jeg ser for meg at det sitter en liten engel oppe i himmelen, sender ned kjærlighet og ber mammaen om å fortsette å leve, selv om barnet ikke fikk det. Barnet ønsker at moren virkelig lever det livet hun har fått, dobbelt så mye – slik at hun også lever for barnet. Lever for engelen som ser ned på sin vakre mor fra skyene, og sender kjærlighet og et håp,
–  om at hun vet at hun er elsket fra himmelen et sted.

 

2017-11-05T13:41:24+00:00mandag 1. februar 2016|Björg Thorhallsdottir, Smykker, Sorg|Kommentarer er skrudd av for Himmelmamma

10 år med sorg

 

Nå er det 10 år siden Eric døde, og de sier at tiden leger alle sår.
Og jeg tror det er en grunn til at det er blitt en klisje, for ordtak blir gjerne en klisje når de er veldig sanne – og blir sagt ofte!

Da Eric døde, trodde jeg at jeg aldri skulle våkne opp igjen og kjenne på glede.
Jeg var i en så dyp sorg at det var kun fordi jeg hadde ansvar for et lite barn, jeg klarte å komme meg opp om morgenen. Og jeg hadde en smerte i brystet som var helt uutholdelig. Jeg hadde gode venner rundt meg, og jeg husker vakre små øyeblikk med dem og ikke minst støtten de ga meg. Det var latter, men grunnfølelsen av sorg lå der hele tiden. Jeg trodde aldri den skulle forsvinne.

I begynnelsen klarte jeg ikke å ta av meg gifteringen, og jeg ønsket å ha noen av Erics klær hengende i sengen min – og Erics genser i sengen min, slik at Tolli og jeg kunne kjenne lukten av han. Og jeg husker fortvilelsen som kom den dagen lukten av han var borte. Men sakte så lærte jeg å gi slipp, og for meg var det trøstende å tenke på at han var på den andre siden.
Og at han kom tilbake som en engel for å passe på oss to.

Hver dag i årene som har gått har jeg sett Eric i ansiktstrekkene til sønnen min,
og i kroppsholdningen til Tolli som sakte vokser seg til en liten mann.

Da Eric døde var han 2 år, og var veldig opptatt av Kaptein Sabeltann. Og da pappaen hans døde ville han plutselig gå i Kaptein Sabeltannjakke med det lille sverdet, hver dag. Han slet ut tre jakker, og hatten hadde bare noen få fjær igjen. Når vi var ute, fikk vi ofte spørsmål om vi var på tur på karneval. Etter to år med Kaptein Sabeltannjakken – over boblejakken når han var ute og lekte, over finskjorta i bursdager, spurte jeg han hvorfor det var så viktig å ha den på hele tiden?

Da svarte min kloke fine lille sønn,
«Hvis jeg blir påkjørt av en bil og dør, vil jeg være fin når jeg møter pappa igjen».

For en stund siden spurte jeg Tolli om han savnet pappaen sin, da svarte han at han ikke savner han,
for han husker ikke så mye av han lengre – men at han savner det å ha en pappa.

I samme åndedrag sa han;
«Det er bedre å ikke ha en pappa, enn å ha en pappa som ikke er til stede, eller en pappa som ikke er snill!»

Det har vært vanskelig å være alenemor, og selv om jeg har vært så heldig å fått mye hjelp og støtte, har jeg kjent mye på det store ansvaret med å passe på at en gutt skal fylles med selvtillit, livsmot og glede. Noen ganger når jeg er sliten, frustrert, utenfor eller i sorg vet jeg at han plukker opp de samme følelsene.

Og jeg vet at han har gått med en redsel over å miste meg også.
Det er klart, at et barn som har mistet en av foreldrene sine – vet at døden ikke låner, men tar!

 

Jeg er enig i at tiden kan lege alle sår, men det gjør den når man tør gå veien til gleden gjennom sorgen.
Jeg har grått, jeg har skreket og jeg har famlet i mørke – til jeg fant veien ut.
Til livet igjen.
Og hele tiden hadde jeg det vakre lyset ved siden av meg, min sønn!

Den største gaven jeg har fått av å oppleve døden så nær inntil meg, er at jeg har blitt så glad i livet.
Jeg er så takknemlig for hver dag, at jeg forsøker å ikke bry meg om bagateller, og jeg har skjønt at det finnes ikke en eneste ubetydelige dag i livene våre.

I dag lever noen, som ikke er der i fremtiden!
Grip dagen, grip stundene.

Og jeg har lært at sorg ikke er farlig. Sorgen bringer oss nærmere oss selv, for midt i sorgen ligger det en vakker melankoli – en ubetinget kjærlighet til dem vi har mistet.

Jeg elsker fortsatt Eric, selv om han har vært død i 10 år,
og jeg er takknemlig for den tiden vi fikk sammen – den siste delen av livet hans!

Bless Björg

 

Fred i hjertet
«Den eneste måten å få hjertefred på, er å gråte de tårene du skal gråte. Sorgen er som en sten med skarpe kanter, og tårene sliper disse ned. Hver sorg har sine tårer, men etter hvert vil sorgen og savnet bli lettere å bære. Da er det viktig å la seg selv få lov til å gi litt slipp, og igjen kjenne på livsgleden og se det gode rundt seg.

Det siste de døde vil, er at vi skal være levende døde fulle av sorg. Livet er en gave, så nyt hver dag du er så heldig å ha på denne jorden».

2017-11-04T22:54:21+00:00onsdag 28. oktober 2015|Björg Thorhallsdottir, Björgs univers, Hjertefred, Sorg|Kommentarer er skrudd av for 10 år med sorg

Sprer Hjertefred

Hjertefred ble skapt fordi kunstneren Björg Thorhallsdottir ønsket å lage et arrangement hvor sønnen Tolli kunne minnes sin pappa i glede, sammen med alle andre som hadde mistet noen. Målet var å lage en magisk kveld som kunne skape et øyeblikk av fred i hjertene til dem som kom.

Og mange kom til det aller første arrangementet i 2006, og enda flere har fortsatt å komme, til Hjertefred i Sandvika – og til alle andre steder som Hjertefred har vokst seg ut til. Når høstmørket senker seg søndag 1. november vil mennesker samles på 19 steder rundt om i landet, takket være ildsjeler som har ønsket at også sin by og sitt sted skal ha Hjertefred-arrangement.

 

Da Lise Aanes Andersen fra Narvik hørte om arrangementet, kjente hun at det var viktig for henne å være med på å bringe det videre. Her sammen med Björg Thorhallsdottir.

– Det er disse ildsjelene som har æren for at denne hjertevarme, høstvakre, viktige tradisjonen når flere og flere. Jeg visste ikke at dette kom til å treffe så mange den gangen jeg kjente på behovet for å lage en arena hvor sorg blir imøtesett med lys og varme, gjennom kunst, musikk og lys. For mange er sorgen kun forbundet med mørke og frykt for den. Mange har ikke et nært nok forhold til kirken til å oppsøke den på Allehelgensdagen, og jeg ville skape noe som var religiøst uavhengig. Og hva er en bedre måte å gjøre det på enn å tenne lys i høstmørket og fylle det med nærhet og varme? Målet er at hver og en av dem som kommer skal bli sett og tatt imot på en varm måte. Det å se Hjertefred vokse seg utover landet i løpet av disse 10 årene, er helt fantastisk, sier Björg Thorhallsdottir.

Lises historie
Ofte er det slik at Hjertefreds frivillige har et personlig engasjement og forhold til sorg gjennom egne tap.  Slik er det også for Lise.

– Jeg var så heldig å få lov til å vokse opp i en trygg og ressurssterk familie, med mamma, pappa og storebror. Vi gjorde mye sammen og jeg har følt meg elsket og ivaretatt gjennom hele oppveksten. Foreldrene mine ga meg og broren min mange gode opplevelser gjennom aktivt hytte- og friluftsliv. Hjemmet vårt bar preg av at mine foreldre hadde et stort sosialt nettverk, og det var veldig ofte besøk hos oss og åpent hus for alle familiens venner. Pappa var aktiv musiker, spilte saxofon, og del av stort musikkmiljø i Narvik, mens mamma var engasjert i turnmiljøet og i Røde Kors besøkstjeneste. Jeg ble fulgt godt opp i både ballett, håndball, pianotimer, mens broren min spilte fotball.

Møte med sorgen
i 1988 ble livet snudd på hodet.  En kjær storebror dør i en i bilulykke, og Lise som hadde flyttet til Oslo så hvor vondt foreldrene hadde det hjemme i Narvik.
– Jeg flyttet hjem, men følte meg vel egentlig litt alene i sorgen over en bror. Foreldrene mine hadde «sin egen sorg» over et tapt og elsket barn, og jeg kan forstå og skille disse fra hverandre. Jeg fant ut at ved å kontakte andre som også hadde mistet et søsken, hjalp det meg mye i min egen bearbeidelse av sorgen.

Livet gikk videre og Lise fikk sin egen familie.
Hennes første barn, Synne (24), betydde alt for foreldrene hennes.
– Barnebarn er jo en stor glede for besteforeldre, og det hjalp oss alle til å fokusere på livsglede. Ti år etter at broren døde, ble familien på nytt rammet. Mammaen til Lise fikk kreftdiagnose i 1998. Håpet var at det skulle gå bra, og gleden banket på da Lise fødte sønnen Johan (16) oppkalt etter sin avdøde onkel Ole-Johan. Men mammaen ble raskt sykere, barnedåpen måtte holdes hjemme i stuen og da Johan var fem måneder, døde hun.

Ny familiekrise
– Pappa ble veldig grepet også av denne sorgen, og jeg følte det var et stort ansvar å ivareta han, to små barn og samtidig skulle sørge over tapet av en «mors-klippe». Min overlevelse i dette ble å fokusere på mine to flotte barn og egen familie, selv om jeg følte at livet var veldig urettferdig og tungt. Pappa ble en jeg måtte «passe» og ta vare på, selv om jeg ikke kunne overta hans sorg.

Endelig kom Lises barn nr. tre, og brakte ny glede inn familien. Henriette (13) ble oppkalt etter sin mormor Solveig Henriette.
– Hun brakte lys inn i familien igjen, men da pappa ble alvorlig hjertesyk i 2007, syntes jeg livet hadde fart hardt med oss. Vi to dro til Rikshospitalet med håp om at han skulle få nytt hjerte, men måtte dra hjem med negativt svar. Pappa døde kort tid etter i samme år.

Valgte fokus
Etter å ha vært sterk for alle andre, kom Lises største livskrise.
– Jeg følte at fra å stå på fire påler, vaklet jeg nå ustø rundt alene – og visste ikke om jeg ville falle eller ei. Jeg gjorde en valg og bestemte meg for å fokusere på alt det positive jeg hadde i livet mitt liv, mann, barn, hytta, venner, helse og alt annet jeg kunne komme på.

«Jeg tenkte at slik ble livet mitt, og det var ikke noe jeg kunne gjøre for å endre det som hadde skjedd eller ta tilbake det jeg hadde hatt. Jeg kunne bare ta vare på meg og mine i fortsettelsen. Derfor er jeg blitt så oppmerksom på å gi meg selv gode øyeblikk, kjenne på livsgleden og være et godt menneske. Rett og slett det å være i mitt liv, på en god måte».

Tilfeldigvis leste Lise om Hjertefred på en Facebook-side, og det traff henne midt i hjertet.
– Det var jo akkurat slik jeg hadde det! Jeg hadde også opplevd sorg og krise i livet, men var samtidig opptatt av det å fokusere på livsgleden. Jeg tok kontakt uten egentlig å vite noe om konseptet og hvor det kom fra, men skrev en melding i innboksen til initiativtakerne, og sa at jeg følte at her kunne jeg bidra. Jeg fikk et positivt svar og ble takknemlig for at jeg ble invitert med til et møte. Sånn startet mitt forhold til Hjertefred.

 

Magi i mørket
Lise ble prosjektleder for Hjertefred Narvik, og byens første Hjertefred i fjor ble en utrolig positiv opplevelse.
– Vi har fått så mange, og bare positive, tilbakemeldinger. En del var skeptisk og mente at et eget arrangement for sorgen, var å dyrke den, eller at dette var kun for dem som hadde opplevd en stor sorg. Heldigvis har nok redselen for konseptet forsvunnet etter hvert som og det har spredd seg som ild i tørt gress om hvor magisk det er!

(film fra første Hjertefred i Narvik. Filmet og redigert av Kim Bonsaksen)

 

– Det kom så mange flere enn vi hadde håpet på. Fakkeltoget tok aldri slutt og det var gripende å ta imot så mange i mørket, med alle lysene og med den vidunderlige musikken Heartpiece i bakgrunnen. Musikken Glenn Main Henriksen har komponert til Hjertefred, skaper magisk stemning og setter folk i berøring med sitt indre! Alle sier det, fastslår Lise, som legger til at inne i seg tenker hun at det er pappaen som spiller saxofon for alle menneskene, slik han pleide å gjøre da Lise vokste opp.

 

 

Lise understreker at uten alle som stiller opp som frivillige, både «engler», arbeidsgruppe og artister hadde det ikke vært mulig.
– Tenk, mange artister tar kontakt med oss fordi de så gjerne vil bidra.

 

Lise i kjolen designet for Hjertefred av Hege Anita Akselsen, gründer av Narvik-firmaet Himmelblaa.
– Jeg er så stolt over at kvelden betyr så mye for så mange. Nå gleder jeg meg til årets Hjertefred 1. november, forteller prosjektleder for Hjertefred Narvik, Lise Aanes Andersen.
Til daglig jobber hun i Ressursteamet for barn og unge i Narvik.

tekst: Marit Gaare Laache

Her finner du Hjertefred.
Du er hjertelig velkommen til en magisk kveld.

Hjertefred Bergen kl 17.30 i Nygårdsparken

Hjertefred Bodø kl 18 på Nordland Kultursenter

Hjertefred Kvinnherad kl 18 Torgplasssen på Husnes

Hjertefred Groruddalen kl 17.30 – 18.30, Hølaløkka, Stanseveien 40

Hjertefred Elverum kl 18 på Sagtjernet

Hjertefred Narvik kl 17.00 i Framneslia

Hjertefred Ulsteinvik kl 17 på Store Vikholmen

Hjertefred, Fredrikstad kl. 17 ved Gamlebyen Kulturhus

Hjertefred Kristiansand kl 18 på Fiskebrygga

Hjertefred Lørenskog kl 17-18 i Rådhusparken, Lørenskog

Hjertefred Sandvika kl 18 i Lykkehaven ved Monet Brua

Hjertefred Son kl 18 i Brevikbukta friområde

Hjertefred Giske kl 17 på Valderøy Barneskule

Hjertefred Tvedestrand kl 19 i Tjennaparken

Hjertefred Øvre Romerike, Eidsvoll kl 18 Eidsvoll Sentrum, Bankplassen

Hjertefred ASKIM kl 18 i Askim Folkepark

Hjertefred Trondheim kl 18 i Tordenskioldparken ved Vår Frue kirke

Hjertefred Tysnes kl 17.30 på «Sago» ved Årbakkasanden

Hjertefred Langevåg kl 18.00 på Devoldfabrikken

«Sometimes love is letting go«, er årets Hjertefred-bilde.

2018-02-01T18:27:48+00:00søndag 25. oktober 2015|Björg Thorhallsdottir, Hjertefred, Sorg|Kommentarer er skrudd av for Sprer Hjertefred