En venninne av meg så den populære ryddeboken til Marie Kondo i vesken min. Liggende blant skisser, og andre ting som en veske fort kan inneholde. Hun vet at jeg er opptatt av GTD-systemet til David Allen (Getting things done) og kommenterte at jeg  generelt var opptatt av systemer.

Jeg kunne sagt ja, og latt som om det var grunnen. Men jeg valgte å si sannheten;
«Det er fordi jeg er så surrete»!


Det er jo derfor jeg lagde Min Tid, for å hjelpe meg selv til å prioritere og holde orden på tiden min. Hodet mitt trenger å se ting sort på hvitt på papiret, og ikke bare på en skjerm. Og jeg oppdager hvor mye mere jeg får gjort, og ikke bare tenkt på at jeg skulle gjøre, når jeg skriver det ned og tidfester det til en dag. Og hvor mange flere fine mennesker jeg får truffet – når vi ikke bare snakker om å skulle sees en dag, men faktisk bestemmer når det skal skje. Og jeg liker så godt at vi gjør ting sammen når vi møtes, for eksempel går en tur. De beste samtalene kommer ikke alltid når man sitter overfor hverandre over et godt måltid.

Jeg går fremdeles på smell etter smell. Det viser seg stadig at det jeg klarer å få plass til teoretisk i løpet av en dag, ikke alltid er forenelig med virkeligheten. Jeg er tidsoptimist, og elsker mennesker – det betyr at et treff som jeg tenker tar en time, tar egentlig minst en halvtime til. Og så skal jeg jo komme meg fra A til Å – til neste punkt på programmet.

Rushtid

Det var inspirasjonen til dette bildet. Når Tolli var liten følte jeg av og til at han hang på slep bak meg. Fra barnehagen, innom butikken og hjem.

Nå er det annerledes. Nå føler jeg at det er jeg som henger på slep bak min tenåring for å få litt tid med han. Minuttene tikker av sted. Tiden går så fort, livet går så fort – hvert øyeblikk vi får her så verdifullt. Og jeg vil virkelig gripe tak i hver eneste dag jeg får her på jorden. Derfor trenger jeg Min Tid, og bøker som kan inspirere meg og hjelpe meg til å skape system, i hodet mitt og livet mitt.

Denne akvarellen malte jeg på Hawaii, for å minne meg selv på at tiden ubønnhørlig tikker av sted, og at det er så viktig å fange dagen på en måte som gjør oss godt. Det er så mange rutiner og vaner vi har, som gjør at vi går på autopilot. Og det skal ikke så mye til for å lage en ny vane, en ny hverdag – som kanskje passer oss bedre, ut i fra det mennesket vi er i dag. Jeg tror oppriktig at vi kan endre livet vårt, ved å planlegge det. Fylle dagene med det som gir oss glede, mennesker som gir oss positiv energi. Men da gjelder det å få det inn i kalenderen, og ikke bare snakke om det. Drømmeferien og de nye tingene vi ønsker å lære oss, kan bli en realitet.

Dette bildet ble forsiden på veggkalenderen, Din verdifulle tid – for det er jo akkurat det tiden er, verdifull!

Jeg satt på Hawaii og prøvde å fange sjelen til hver måned. Og måneden mai eksploderer i fargeglede. Slik føltes det når det plutselig en dag sprutet glede gjennom skjermen. Solen var tilbake igjen her hjemme og varmet opp menneskene. Som om den begynte å skinne inne i menneskene igjen. Det er fantastisk å bo i et land med fire årstider og få kjenne på hva årstidene gjør med oss. For hver årstid har sin sjarm, og det gjelder å fylle den med den gleden den kan gi.