Ikke hør på hva andre sier om deg. Ikke lytt til din indre kritiker. Overse fornuften. La heller hjertet ditt synge høyt og definere hvem du er. Dyrk den indre stemmen som heier på deg og som vil deg godt!
Dette er et bilde der jeg håper alle tar til seg teksten og har den tilgjengelig de gangene de kjenner at de har lyst til noe, men ikke tør. I bildet Det finnes ikke fornuft står det:
«Det finnes ikke fornuft om den ikke kommer fra hjertet.
Når hjertet synger av full hals, putter fornuften fingrene i ørene.
La hjertet synge enda høyere, til fornuften synger med».
Grunnen til at jeg lagde dette bildet, og tar opp dette temaet, er at jeg tenker at hva som er fornuftig ofte er tillært, mens det som kommer fra hjertet, er det vi virkelig vil, det vi brenner for, det som er vår livsoppgave, det som er veien til å gjøre oss lykkelige. Men vi er lært opp til å være nøkterne, vi skal ikke tro vi er noe, det er ikke sikkert vi får det til, det kan jo hende det går til helvete, det kan jo bli mageplask, det kan jo hende at det ikke er vann i bassenget. Ikke stup, ikke hopp ut i det ukjente, bare bli i det vante, innenfor komfortsonen, hvor det er trangt og bare blir trangere og trangere. Slutt å høre på de stemmene. De vil deg ikke godt.
Jeg er så utrolig opptatt av hvor stemmene kommer fra. Selvkritikeren som vi har oppe i hodet vårt, som forteller oss at vi ikke er pene nok når vi ser oss i speilet, eller som sier at vi ikke er i god nok form når vi begynner å løpe, eller som sier at den personen liker oss sikkert ikke når vi har fått et blikk. I stedet for at du ser deg i speilet og sier «hei, fine deg. Jeg ser at du er sliten i dag, men dette går bra», eller at noen sender deg et blikk som du tolker som at de ikke liker deg, da tenker du «jeg er verdifull uansett hva andre synes om meg. Min verdi er konstant».
Dyrk den indre stemmen som heier på deg og som vil deg godt.
Vi tror ofte at den selvkritiske stemmen er fornuften, men den kommer ikke inn i hodet ditt av seg selv. Stemmen er en blanding av mennesker du har hatt i livet ditt i hele oppveksten, om det er søsken, foreldre eller skolekamerater, så er det ikke din stemme som ser seg i speilet og sier at du ikke er bra nok. Det er stemmene til alle andre. For innerst inne så har du en stemme som heier på deg – den stemmen du er født med. Den stemmen du hadde da du var nyfødt baby og så rundt i verden med store øyne og var forventningsfull og nysgjerrig.
Og den forventningsfulle og nysgjerrige deg finnes fortsatt inni deg!