Do not go where the path may lead, og instead where there is no path and leave a trail

(Ralph Waldo Emerson)

Barnet går i en oppoverbakke. Det er fordi det alltid er vanskeligere å gå sine egne veier, enn å gå der hvor alle andre går.

Paradokset er at etter hvert så blir den veien alle andre går vanskeligere og vanskeligere, mens den veien, eller det sporet du lager selv, blir lettere og lettere å gå.

Vi alle har to viljer i oss. Hjerteviljen og hodeviljen, og den hodestyrte viljen kan bare ta deg så langt. Mens hjerteviljen, den gir aldri opp!

Hodeviljen tar masse energi, mens hjerteviljen den gir energi, selv om det kan være slitsomt innimellom.

Og så kommer det alltid noen uventede oppoverbakker, og det er så slitsomt å møte på dem akkurat når du trodde det skulle bli flatt.

Da er det bare å la drømmen din lyse som en stjerne over bakketoppen, og la den vise deg vei.