Sammen med bladet Kamille slår Björg og Dora Thorhallsdottir et slag for den ekte kvinnekroppen. Den uten retusjering. Aldri før har det vært større fokus på kropp og prestasjoner enn nå, og søstrene Thorhallsdottir sa jublende ja, da de ble kontaktet av Kamille.
– Jeg har vært flau av valkene mine, så å bli fotografert i bare undertøyet for å komme på trykk i et glanset blad, er noe av det modigste jeg har gjort, sier Björg. Se artikkel i Dagbladet.
Medietrykket i etterkant ble enormt, og det fikk Dora til å undre seg.
– Tenke seg til at det skulle vekke sånn oppsikt at en lot seg avbilde naken på et toalettsete, ler Dora.
Som lot tanke bli til handling – og startet sin egen lille revolusjon «Ekte kropp».
Ta meg som jeg er
Dette bildet er en hyllest til kvinnen.
Jeg hadde en gang en barnevakt som skulle passe Tolli, mens jeg jobbet i atelieret mitt.
Jeg syntes hun var så utrolig vakker, men jeg kunne se av kroppsholdningen hennes at hun hatet sin egen kropp.
Bildet er ment som en hyllest til kvinnekroppen og de vakre formene.
Jeg ønsker å hylle den sunne og friske kvinnekroppen, om den er tykk eller tynn!
(fra boken “Björg Univers”)
– Jeg tenker også at vi har et ansvar for alle du unge naturlige vakre jentene, som skal prestere på så mange plan. De skal være flinke på skolen, i sport og andre aktiviteter og i tillegg være populære. Og den ytre malen de skal passe inn i er så smal, bokstavelig talt. Og i tillegg er det naturlige idealet etter hvert blitt godt hjulpet av “falskt-et-eller-annet”, håret er lengre, smilet hvitere og vippene blafrer enda mer, så de skjønne unge jentene vokser opp med en følelse av at de aldri er gode nok, slik som de er.
– Jeg er så stolt over å ha vært med på Kamille-kampanjen sammen med storesøsteren min. Hun har så fine tanker og jeg vil gjerne dele dem med dere, sier Björg.
Dora har også opprettet en “Ekte kropp”-gruppe på Facebook.
Bak scenen – Bak fasaden
Fra Dora;
“Nei, skull`n starta en liten revolusjon?
Jeg er en av de fem som ble avbildet i den nyeste utgaven av Kamille, i en sak som heter ”Under kjolen”. Jeg sitter på do og valkene blir godt synlige. Noe så vanlig som valker når man sitter, altså. Men noe såååå uvanlig å se i mediene, at det har tatt litt av. Jeg har vært i de største avisene, i flere radiokanaler og på TV.
Hvorfor? Fordi vi i 2014 blir SÅ sjeldent utsatt for å se normale kropper, at det blir en mediesak når noen gjør det i et ukeblad. Og responsen har vært helt overveldende positiv. Helt vanvittig. Du verden så mange som savner vanlige kropper! Vi ser de rett og slett ikke. Det vil si, vi ser kropper. Oh, yes. Avkledde damekropper i ett kjør. Men aldri de vanlige. Kun de perfekte, som alle er blitt retusjert.
Og det syke som skjer da er at det normale blir unormalt og det vi sammenligner oss med er normalen. Absolutt alle kvinner jeg kjenner med helt vanlige kropper, som virker helt optimalt, som er friske og av og til syke, som har laget barn, som har sex, går langrenn, slapper av på sofaen, som bruker kroppen fordi…de lever, er misfornøyde med kroppen sin. Fordi den ser ikke ut som den kroppen som er klistret opp overalt. Uansett hvor du ser, er den der. Samme hva det reklameres for, eller skrives om, så passer det tilsynelatende å ha en dame i sexy undertøy/bikini. Om det så er smør det er reklame for, så er den perfekte kroppen der. Bildet av den slanke, perfekte kroppen som ikke har antydning til å ha levd, som ikke har en føflekk engang, har festet seg til gangs i hodet og det er umulig å ikke sammenligne seg med, fordi det er den ENESTE kroppen vi ser. En mal. En type. En fasit. Hva gjør man da? Jo, man taper.
Hver dag, mange ganger om dagen, ser kvinner seg i speilet og tenker på den kroppen. Og ser at sin egen ikke ligner. Den er for brei over rumpa. Den har celluitter. Strekkmerker, valker og hud som er både litt rød, alt for bleik, og som har ujevnheter, som det heter så fint. For alt skal jo helst være jevnt og fint. Uten hår. Uten tegn til at kroppen har vært tilstede i et liv. Og kompleksene øker. Tanken om å ikke være fin nok. Bra nok. Sexy nok. Alle andre er finere enn meg. Penere. Mer vellykket. Veien til selvforrakt er kort når SÅ mye ved kroppen din ikke harmonerer med den kroppen du sammenligner deg med. Som faktisk ikke finnes.
Vi vet jo med fornuften at kroppene i reklamene blir pyntet på og retusjert, for at vi skal føle tilkortkommenhet og dermed bruke astronomiske summer for å ”rett på feilene”. Vi leser jo om modeller som åpent forteller at de ikke kjenner igjen seg selv i bildet, fordi ”noen” har gått bananas i Photoshop. Og fjernet alt menneskelig. Her skal dukke-kroppen frem. Barbie-forbildet, hun med de perfekte formene og de slanke kurvene.
Ekte kropp
Det er ikke bare meg som er lei av dette. Vi har jo snakket om det i flere år. Det syke kroppsjaget. Stakkars ungdommen i dag som blir foret med dette i enda større grad enn voksne, og som i sin usikkerhet fra før blir enda mer utrygge og føler seg feil, uansett hvordan de ser ut.
Jeg er overbevist om at tiden er inne å si: NÅ, gidder vi ikke mer. Det holder ikke bare å riste på hodet, sukke og være enige om at det er ille. Vi trenger å GJØRE noe, slik at de som bestiller de retusjerte damene for en reklamekampanje, skjønner at hvis de fortsetter, så taper de penger. Og det er BARE det språket jeg tror de skjønner. For ingenting hittil har fungert. Men vi har faktisk ikke brukt makten som forbruker. Det å sammen ta et valg om at ”dette gidder jeg ikke være med på mer, det blir for dumt.” Vi er rett og slett for smarte til at vi er med på dette. Gi oss ekte kvinner. Ekte kropper. Gi oss mangfold. Gi oss en kropp vi kan kjenne oss selv igjen i. For hvis ikke, så sier vi ifra ved å la være å kjøpe det du ber oss om å bruke penger på.
Så hva er planen?
Jo, lørdag 1.novmber ber jeg innstendig alle kvinner og menn som er lei av de retusjerte kvinnene, som vil ha ekte kvinner som faktisk finnes, til å la være å kjøpe klær og kosmetikk. EN dag, vi begynner der. Og selvsagt er det ikke en bransje som over natten leverer plutselig Dove-reklamer (bilde av kvinner i ulike størrelser) over en lav sko. MEN, det er en start. Det er et stunt for å si ifra. Det er en måte å tydeligggjøre og forhåpentligvis også skremme: vi har makt, fordi det er vi som har lommeboka dere er avhengige av. Og derfor er det egentlig vi som bestemmer. Vi er bare blitt så vant til å bli overkjørt, at vi til slutt blir handlingslammet og føler vi ikke kan endre noe til eller fra. Men vi KAN endre noe vi ikke liker! Vi kan endre vår verden. Og vi KAN endre et skjønnhetsideal som har gått helt av skaftet. Alt som er menneskeskapt, kan jo mennesker gjøre noe med. Bli med på å si ifra, ved å la være å handle klær og kosmetikk 1.nov. Og hvis det ikke hjelper? Hvem sier at vi ikke kan gjøre det igjen? Og da ta i mer: to dager. Og så tre? Det er opp til oss hvor høyt vi vil rope for å bli hørt. Men dette er starten. 1. November, det er under en uke til. Jo flere vi er, jo mer merkes det. På tide å stå opp for deg selv. På vegne av deg selv. På vegne av kvinner. Og ikke minst på vegne av våre døtre. Det holder nå. Vi vil ikke ha kunstige damer mer. Vi vil ha ekte kropp. Så enkelt er det. Det er IKKE noe angrep på tynne mennesker. Overhodet ikke. Det er et angrep på de kunstige kroppene, som blir laget i Photoshop, og presentert i alle mulige reklameutgaver, slik at vi kvinner får EN kropp servert, som faktisk ikke eksistrerer. De har mye lengre ben, slankere armer, innsving i livet som faktisk bare dukker har (og mulig Dronning Maud, som fjernet 6 ribbein for å få til det) og ikke antydling til rynker eller et levd liv. DET er det som angripes her. Ikke kvinnekroppen. Uansett hvilken fasong den er, så er den fredet her. Det er DEN vi vil ha!
