The Cotton Trail
- litt av hjertet mitt er igjen i Gambia
Første gang jeg kom dit var sammen med Heartlift. Vigdis Jordal og Berit Løvstad etablerte en forening som formidler fadderskap til skolebarn i Gambia. Nå har Heartlift vokst seg større og har også har startet en førskole der. Og så ble det åpnet et sysenter som gir jenter opplæring i å sy. Jentene syr skoleuniformer til Heartlift sine elever, skolevesker og klær til lokalbefolkningen. Jeg har fadderbarn der, og har elsket å være med på dette prosjektet. Les mer om den fantastiske jobben heatlift gjør, og kanskje vil du også være fadder i en liten organisasjon hvor du hele tiden ser hva pengene går til.
Jeg var så heldig å få treffe mine fadderbarn
Bærekraftig turisme
Da jeg var i Gambia i 2010 møtte jeg nydelige Linda Veråsdal som har studert Responsible Tourism ved University of Greenwich, og som flyttet til Gambia for å drive med miljøvennlig turisme da hun var ungjente. Nå har hun startet flere prosjekter og et av dem er Cotton trail, og sammen har vi startet en kunstskole.
Linda er et forbilde i godhet og drivkraft. Hun er en engel, en nær god venn og samarbeidspartner. Jeg og verden er heldige som har henne. Hun gjør virkelig en stor forskjell for mange menneskeliv.
Gjennom tiden jeg har vært engasjert i prosjektene i Gambia har jeg lært så mye, for de har så mye å lære oss. De har en spontanitet som er helt magisk. Som en Ferrari som går fra null til 100 kilometer på et sekund, kan de på et sekund gå fra stillhet til full dans, og det er ingen sted jeg hører så mye latter og ser så mange smil. Det har vist seg i undersøkelser at de faktisk sover mye dypere enn oss, selv om de ikke har de samme behagelige sengene som vi har. Jeg tenker at vi har mye å lære fra dem, og at vi skylder dem noe, vi som er født i et sosialdemokratisk land. Vi har rett og mulighet til å studere og. Har kontinuerlig økt vårt forbruk og våre klimautslipp, mens deres land har blitt utnyttet av europeerne. Vi skylder dem å gi dem muligheter.
Jeg tenkte at jeg kunne gi dem en kunstskole, og lære dem å bruke de materialene de har rundt seg i naturen og blande farger med ting som finnes der feks jordnøtter, for det finnes lite kunstmateriell og det er veldig dyrt. Jeg lærte dem også å lage tresnitt, de er så kreative og tålmodige. Vi har mye å lære fra dem.
Bomullsservietter lunch fire stk
Bomullsservietter middag fire stk
Så startet min kjære venninne Linda – The Cotton Trail, og hun var så elskverdig å invitere meg med. Pga av klimaendringene har det blitt tørke som gjør at de ikke kan produsere bomull lenger. Bomullsdyrking er en dyp del av deres natur. De blir født og svøpt inn i et bomullsklede, og når de dør er det det samme stykke med bomull som de blir begravet i. Det er vi og vårt forbruk som i stor grad har bidratt til disse klimaendringene – og ikke de.
Linda og arbeidet hennes har klart å finansiere brønner der, slik at de kan vanne bomullsåkrene sine. Og landsbyene har fått tilbake mennene sine, fordi de har fått mulighet til å dyrke bomull igjen. De voksne og ungguttene som måtte dra ut fra landsbyene for å skaffe seg jobb et annet sted.
Men nå blir åkrene vannet, dyrket og høstet. Da jeg var der sist danset kvinnene rundt, veverskene som har tjent penger og som nå kan forsørge sine barn. Jeg tror på det å gi arbeid i stedet for bare å gi penger.
Det er ingen ting som gir meg større glede enn å reise ned til Gambia og møte kulturen der, og alle de fantastiske menneskene. Flotte nydelige mennesker. De lange vakre strendene og solnedgangene hvor solen er så gigantisk at den bare plopp – forsvinner rett ned i havet. Alle de nydelige barna med så mye tillit. Jeg har hatt så mange flotte menneskemøter.
Og det å få lov til å være venninnen til Linda Verdal, som er så god og bor der nede år etter år, og vil bare godt. Hun klarer å se urettferdighetene og sakte gjøre ting som endrer menneskeliv til det bedre, fordi hun alltid er så rettferdig og god i alt det hun gjør og ikke tar noen snarveier.