I dag tenner jeg ett lys for Odin.
I dag er det et år siden han valgte å forlate livet sitt. Han ble 13 år!

Jeg tenner ti lys til for alle de andre som vi ikke har hørt om – som har samme historie.
Drept av tankeløshet, ondskap, kommentarer og fysiske overgrep.

Men jeg tenner også ett for dem som fortsatt lever i håp om at ting kan endre seg,
at de slipper å velge den utveien.

Jeg er så sint her jeg sitter og skriver, så sint for at det i det hele tatt eksisterer mobbing blant barn!
Det er så unødvendig og stygt, at et nydelig, nysgjerrig, våkent, sosialt barn, skal sakte kveles.
Bli innadvendt og fylles av angst og frykt.

Det er jo vi voksne som skaper det!
– og det er bare vi som kan stoppe det.

Folk betaler for å sitte og le og høre på uthenging av kjendiser, offentlig mobbing er sosialt akseptert.
Er det gøy å presse andre nedi møkka, så de til slutt ikke klarer å komme seg ut av den?

Det er de voksne som er barnas forbilder, det vil dø nydelige barn helt til den dagen de voksne tar sitt voksne ansvar og finner noe annet å le av – enn av andre mennesker.
Jeg undres over hvorfor det er så deilig å presse andre ned, blir man selv litt viktigere når man har banket opp noen med ord, er det deilig å kjenne på makten over å ødelegge et annet menneske?

Det kan ikke være det i det lange løp,
for de som mobber sliter etterhvert med de samme senvirkningene som mobbeofrene.
Mobbing er menneskeskapt, og bare vi kan stoppe det.
Hvis vi alle sier fra og stopper voksne mennesker som mobber,
eller barn som gjør det –  da kan vi sammen sørge for at ingen flere må velge døden for å slippe unna.
Det klarer vi for Odin.

Det eneste som kan få ondskapen til å blomstre, er at gode mennesker ikke gjør noe.

Det blir lys dit kjærligheten kommer.