En regnfull mørk kveld på den første mandagen i det nye året,
og et stappfullt Lykkehaven.  Temaet «Finn lykken du har inni deg» appellerte tydeligvis til mange.

 

«De vil fylle kvelden og rommet med nøkkelen til hva som gjør deg lykkelig
og hvordan få tilgang til mere lykke. 
  Lykke er en tilstand og ikke en følelse»

Sammen med Björg Thorhallsdottir var Irene Hessling, yogalærer, fallskjermhopper og livsfilosof,
til stede for å dele av sine livserfaringer.

 

Irene Hessling

«Hun lyser, inspirerer, og dypper deg i lykke», sier Björg

Björg traff Irene for første gang da hun hadde utstilling på Myre for mange år siden,
og siden har hun vært Björgs mentor og sparringspartner i mange av livets store spørsmål.

– Jeg opplever at vi leder hverandres tanker videre.
Da vi begynte å snakke sammen oppdaget vi at vi drakk av den samme kunnskapskilden.
Mens jeg ser i bilder, tilnærmer Irene seg de samme temaene via observasjon, meditasjon og yogaøvelser, forteller Björg.

Felles for begge er overbevisningen om at vi får de samme leksjonene i livet, til vi har lært.
Da kommer neste leksjon i livets skole.

 

Begge kvinnene har opplevd sorgen i å miste sin livspartner, og begge har valgt å gå videre uten bitterheten som følge.
– Da mannen min døde i en ulykke hadde jeg to valg, jeg kunne fortsette livet med å synes synd på meg selv, eller jeg kunne velge å være takknemlig for det vi fikk. Jeg valgte takknemligheten og å fortsette min livsgjerning med å inspirere andre, sier Irene.

 

– Vi må tørre å være i det som livet byr på med alle sanser.
Jeg gjør noe med det jeg kan gjøre noe med. Alt annet lar jeg gå, sier Irene.

– Irene er et av de få menneskene jeg kjenner som alltid er lykkelig, uansett hvor livet tar henne. Hun har opplevd sorg og har selv vært alvorlig kreftsyk, men likevel møter hun livet og hverdagen med en egen ro, sier Björg.

Dykke ned i dypet
Irene som bor ved kysten i Nord Norge og stadig opplever et hav som stormer, sammenligner det med å velge å dykke ned på bunnen.
Der er det alltid rolig og stille, uavhengig av hvor mye det blåser på toppen av bølgene.
Men understreker at det ikke betyr at vi ikke skal bry oss om det som skjer rundt omkring i verden.

– Vi skal bry oss, vi skal reagere og jeg ønsker at alle skal kjenne på gleden ved å gi og hjelpe andre. Vi lever i et samfunn med «me me me», og det er så befriende å kunne bry seg om andre.
Hver og en av oss kan velge å bidra positivt, om det så er ved å begynne å smile til noen på bussen.

 

Mandag ønsket Irene å lære oss om livsglede, pust og om å velge seg et liv på øverste hylle,
– Jeg har bestemt meg for at jeg skal leve på øverste hylle, og den gode nyheten er at der er det plass for alle.
Vi tror at øverste hylle bare er lykke, men det er jo ikke slik det er.
Livet har utfordringer uansett, men vi kan velge å slutte fred med alt det som livet har å by på, av godt og vondt.

Irene understreker at det finnes så mange sannheter og at hennes bare er en av disse, og begynner med å ta alle i mot der de er.
– Vi alle kommer hit med vårt eget univers, og vår erfaring av den dagen vi er i – så vi starter med å nullstille oss, ved å slippe masken, slippe ansiktsmusklene og bare konsentrere oss om pusten.

Irene oppfordrer alle til å ta i bruk enkle daglige rutiner med nullstilling av kropp og sjel.
– Vi har ingen tradisjon for dette i vår kultur. Vi bare fyller på og fyller på til det renner over.

 

Tilgivelse
– Vi skal ikke tåle at noen tråkker på oss, men vi skal tilgi menneskene som gjorde det.
Hvis ikke er det som å drikke gift hver dag, og tro at andre skal dø av det, sier Björg.

– Det er viktig at vi tilgir oss selv for det vi gjorde/ikke gjorde, og sa/ikke sa, sier Irene bestemt,
og tar gruppen med på en tilgivelsesmeditasjon.

– Husk det er en utbredt misforståelse at vi er offer for omstendigheten
og at det er så mange som gjør dumme ting mot oss.
Alle er dumme når jeg er sur, ler Irene.

– Jeg gir stadig meg selv små øvelser, som for eksempel at i dag skal jeg øve på å tilgi,
i dag skal jeg ikke skylde på noen andre,  eller i dag skal jeg være medfølende.
Det vi øver på, blir vi gode i, fastslår Irene, og legger til med en trillende latter at man får så mye goodwill i retur.

 

God kommunikasjon
Irene har selv erfart at det ofte er misforståelser som ligger til grunn,
når vi mennesker kommuniserer forbi hverandre og blir skuffet over ikke å bli forstått.
– Oppklaringer er viktig, og det er lov å si at vi ikke skjønner hvorfor den andre sier ting som vi blir såret av.
Vi er et samspill, og ofte har vi så høye forventninger som vi ikke blir møtt på.
Kanskje kan vi øve oss på å observere verden uten å ha så mange forventninger.

Sett grenser
Irene forteller at hun selv var grenseløs, og gikk på autopilot uten å kjenne etter hva hun selv egentlig ønsket.
– Jeg hørte meg selv si ja, hver gang jeg ble spurt om jeg kunne stille opp på noe.

Min strategi ble å si at jeg skulle tenke meg om og svare etterpå.
I begynnelsen klarte jeg ikke engang å kjenne hva jeg selv ønsket.
Jeg hadde ingen erfaring med det og var redd for andres reaksjon,  men da jeg hadde gjort det et par ganger oppdaget jeg at det var helt greit for andre. Jeg trengte ikke å gi en forklaring eller forsvare meg når jeg sa nei. Et nei er et nei!
Det er en befrielse å kommunisere så klart, og det ga meg en frihetsfølelse, forteller Irene.

– Observer hva du gjør, og hvilke mønstre du har. Når du er bevisst disse, kan du også velge å gjøre noe med dem. Bruk kroppen din, den elsker å bli brukt. Mediter, gi deg selv stille rom og kjenn etter hva som er viktig for deg i livet. Lev livet med å gi gass istedenfor å tråkke på bremsen og aller viktigst; vær din egen beste venn,
oppfordrer Irene og hilser «Namaste».
«Jeg ser deg og ærer deg».


«Når Björg skrev på sin facebook-side at dette var hennes mentor, da måtte jeg bare komme», sier Hedda Kise.