Jeg har en venn som jeg er så utrolig glad i, og som jeg ikke kommer til å ha her på jorda så veldig mye lengre. Han forsvinner sakte, jeg ser hvordan kreften spiser han opp. Det er under et år siden han var helt fin. Han jogget hver morgen på tredemøllen, trente styrke, var muskuløs – og ga meg gode råd om hvordan jeg burde trene. Så falt han om på tredemøllen, og det ble oppdaget at han hadde fått hjernekreft.


Fuck cancer

Jeg lagde dette bildet i håp om at det skulle gi han, og alle andre som kjemper – krefter til å stå i kampen mot kreften!

Jeg har tidligere mistet andre som jeg var så uendelig glad i, og det er så vondt å ha et telefonnr på mobilen, og når du ringer kommer det en telefonsvarer som sier «Dette nummeret er ikke lengre i bruk». Jeg gruer meg til den dagen det skjer med han.

Jeg ville lage dette bildet til han og alle andre som trenger all den støtten de kan få i kampen, og jeg lagde det bare noen måneder etter at Børre hadde fått konstatert kreft. Da vi enda hadde et håp om at han kunne kjempe. Da jeg håpet kreften hadde valgt feil person. Da jeg håpet om at min venn skulle klare å vinne denne kampen. Nå vet jeg at vi ikke har så lang tid igjen. Hver gang jeg møter han tenker jeg at dette kanskje er siste gangen vi sees. Og hver gang jeg drar, klemmer jeg han som om det er siste gangen jeg sier adjø – og når jeg drar derfra renner tårene. For jeg vet hvilket savn jeg vil føle når han drar. Og jeg tenker på familien hans, foreldrene, datteren og alle de andre. Og mest av alt tenker jeg på han som må forlate dette livet han er så glad i, og alle de menneskene som står han nær.

Kvinnekraft
Grunnen til at jeg valgte kvinnen fra andre verdenskrig, kvinnen som skulle ruste opp Amerika, som skulle lage våpen og dermed bidra med å kjempe for landet sitt – er fordi det er den samme sterke kvinnen som man trenger inne i kroppen sin. Den sterke muskuløse kvinnen, den selvsikre kvinnen som kan kjempe mot kreften.

Som har bestemt seg for å vinne!

Vi kjenner henne alle fra plakatene som ble laget når amerikanerne trengte kvinnekraft inn i industrien. Når mennene hadde reist. Og hun viser en sånn viljestyrke og sterkhet. Jeg elsker det feministiske uttrykket. Den første plakaten som viste feminisme, uten at det var et ord for det den gangen. Denne kvinnen som er så sterk og flott, som beviser at sammen kan vi klare det umulige.  Selv om jeg vet at mange kjemper en kamp som de er dømt til å tape.

Men det blir i alle fall ikke lettere av å kjempe alene, og hvis vi mister håpet – så mister vi alt!

Dette er et bilde om at det fortsatt er et håp – uansett!

Jeg har gitt et av opplaget i rosa videre til Børre Olsen, slik at han kan selge det gjennom Project Fuck Cancer, som han har startet for å kunne hjelpe andre med hjernekreft. Forskning kan finne medisiner og andre behandlingsmetoder som kanskje en dag i fremtiden, kan gjøre andre med hans diagnose friske.

(Sammen fikk vi besøke God Morgen Norge, for å snakke om styrken vi har i oss, og dele Børres historie)

http://www.tv2.no/a/9374677/