Når hjertebarnet står støtt på egne ben, er tiden inne for å gi slipp!

Etter andre Hjertefred i Sandvika snødde mailene inn i innboksen min, fra nydelige sørgende mennesker som sa jeg hadde åpnet opp for at de ville bearbeide sorgen sin, som de hadde båret på som en innestengt gråt i mange mange år.  Jeg ble så glad for at jeg så ringvirkningene av Hjertefred, at det brakte livsstråler inn i det mørkeste – og skapte bevegelse der det bare var svart.

Jeg følte et enormt ansvar og en stor lyst til å skape et sted hvor det var godt å være, hvor sorgen kunne lindres, jeg ville skape et hjem med hjertevarme, så jeg skapte Lykkehaven sammen med nydelige mennesker.

Med alle tilbakemeldingene disse fire årene forstår jeg at min drøm har gått i oppfyllelse, så mange takknemlige sjeler som har skrevet vakre ord til meg. TAKK!!

 

You raise me up

Men så kom et dilemma, jeg jobbet for mye, og jeg synes at jeg er for mye borte fra min nydelige sønn.
Det som er så fantastisk med livet er at det alltid finnes en løsning. Jeg vet hvor mye Lykkehaven betyr for så mange, og jeg ville at den fortsatt skulle ha hjerteslag og klemmer til dem som kom inn de åpne dørene. Jeg ville ikke stenge de dørene.
Jeg satte meg ned med gode hoder og hjerter.

 

Vi bar nøkkelen sammen, vred om, og der inne lå svaret og ventet på oss. Lykkehaven er et så tydelig konsept at jeg trenger ikke å drive det lenger, de som kjenner til meg og mine verdier, vet jo hva Lykkehaven skal inneholde.

Kristin som har jobbet for meg nesten siden starten skal overta driften, jeg kommer fortsatt til å ha foredrag og passe litt på hjertebarnet mitt. Denne tanken åpner opp for at vi etter hvert kanskje kan glede mange flere rundt om i Norge, med Lykkehaven flere steder.

Jeg er veldig takknemlig til dem som har hjulpet meg på denne reisen som har vært litt tung, for det er ikke lett å gi fra seg hjertebarnet sitt, helt til man skjønner at det har føtter som det helt fint kan stå på selv, og at det finnes nydelige Lykkemennesker som vil gi masse kjærlighet til Lykkehaven og dens gjester i årene som kommer.

Så da reiser jeg til fjells med fine Tolli, med lett sinn.

God påske kjære alle!
Uansett hvor du er, håper jeg påsken fyller deg med deilig sol-ro og lykkebobler inni sjelen din!