Nå har jeg vært her et par uker, og jeg begynner å kjenne en følelse av tilhørighet!

Tolli går på Waldorf Steinerskolen. Han elsker det, og jeg elsker skolen, filosofien, hvordan de ser hele mennesket. Og jeg blir rørt over hvor godt de tar vare på min sønn, all kjærligheten og omsorgen de viser. De første månedene har vært hektiske, det er så mye praktisk som skal ordnes. Sted å bo, papirer, forsikring, men jeg føler det er en annen ro og et annet tempo her.

Når jeg begynte å kjøre bil her slo det meg hvor tålmodige og høflige alle er i trafikken.
Ikke noe stress, folk smiler, lar meg passere, det er tabu å tute, chill man.

Jeg er i Paradis

 

Jeg har tenkt flere ganger at det handler ikke så mye om hvor du reiser,
uansett hvor du kommer er det venner du enda ikke har møtt – og du finner et annet tempo inni deg.

Det er som å kle sjelen sin naken for seg selv. Når livet blir strippet bort og alle valg blir så synlige, og ingen vet hvem du er. Det er ingen forventninger til deg. Du bare er deg!

Da kjenner du ekstra godt etter, som om du har et tre i hjertet ditt, og du hører bedre når en fugl kommer og synger. Sangen blir så høy og vakker, når det ikke er noe annen støy.

Vi er jo ofte glade uten å vite om det, fordi det er så mange bekymrede tanker rundt oss.

 

Her er en oppgave til deg, kanskje kan du gjøre det i morgen

Ta frem kameraet på telefonen din, og ta bilder gjennom hele dagen – hver gang det er noe som gjør deg glad. Det kan være en stemning, en person, en vakker naturopplevelse eller noe du ser i snøen, og post noe av det på kommentarfeltet her så jeg kan se og bli inspirert av den gleden du finner.

Gå ut, fang øyeblikkene med kameraet og behold dem

Men bare ta bilde når det er noe du kjenner gir deg glede, let og finn.. 🙂