Onsdag var Björg til stede i Herøy Frikyrkje for å snakke om sorg i arrangementet «Det er i motbakkar at det går oppover». I år er det 10 år siden Björg brått ble enke, og hun delte sine erfaringer med de fremmøtte. Björg fortalte om hvordan hun i sitt eget sorgarbeid, fant ut at hun måtte gripe livet og glede seg over hvert eneste gode øyeblikk.

«Jeg har forstått at lykke er et valg, og klarte etter hvert å finne glede i det å leve. Hver en dag jeg kan våkne, stå opp og fokusere på alt det som er godt i livet mitt. Men jeg tror også på det å være seg selv fullt og helt – slik at sorgen får lov til å slippe til når den kommer, og at alle tårene som skal gråtes får lov til å flomme. Hvis ikke lagrer alt saltet i tårene seg i kroppen.»

– Björg holdt et veldig ekte, ærlig og tankevekkende foredrag, som var veldig godt oppbygd og fremført. Bjørg er humanist, med en stor tro på mennesket og den menneskelige tankes kraft. Det jeg husker best fra denne kvelden og som vi mennesker trenger å høre og bli minnet på – er å være tro mot oss selv! For å få et godt liv og et lykkelig liv må en våge å følge hjertet, ha egne meninger og stå for dem. Det handler om å bli ‘sin egen bestevenn’, snakke fint til seg selv og ikke la noen andre definere deg og hvem du er! I tillegg snakket hun om sin store sorg i livet, da hun mistet mannen sin og far til hennes da 2 år gamle sønn. En usminket og ærlig historie krydret med latter, slik som bare Bjørg kan få til! Det jeg for alltid kommer til å huske etter denne kvelden var det hun sa om at hver sorg har et visst antall tårer som må gråtes. Og at veien til lykke går gjennom sorgen. Hun avsluttet med å minne oss alle på at vi er uerstattelige, hver og en, forteller Anitra Kringstad, som var til stede.

 

Dine salte tårer
Hver sorg har et visst antall tårer.
De må gråtes, ellers blir saltet igjen i kroppen din.
Sorg er som en kantet stein inne i hjertet ditt
– som skraper og gjør vondt hver gang du kjenner på den.
Salte tårer sliper steinen rund slik bølgene sliper steinen myk.
Når sorgen blir en myk rund stein, kan den bæres i hjertet og kjennes god ut,
– og gi gode minner og kjærlighet.

Men snøværet på Østlandet gjorde at Björg ble sittende værfast på Sunnmøre, og ble sendt av gårde på buss for fly. Likevel rakk hun ikke hjem, og dermed rakk hun heller ikke sitt eget foredrag i Fredrikstad dagen etter, som hun hadde gledet seg til.

Men som Björg sa på arrangementet i Herøy, det er noe i ordtaket «det er ikke hvordan du har det, men hvordan du tar det».

Lå gå!
Dere som har vært på foredrag med Björg, har kanskje sett henne demonstrere teknikken som hjelper for henne. Når ting går i vasken, og slettes ikke blir som vi har planlagt. Da har vi to valg, enten sette seg ned og virkelig kjenne på irritasjonen, eller akseptere den og gjøre det beste ut av det. Hvis situasjonen er slik at du uansett ikke kan påvirke eller gjøre noe med det, så rett deg opp i ryggen, ta «problemet» og kast det over skulderen, mens du sier «La gå». Og er du skikkelig irritert, ja, da kan du rope det så høyt du klarer.

«Det hjelper virkelig, bare prøv», sier Björg.

Og hun lever som hun lærer! Så da er det kanskje ikke noen overraskelse at det senere på kvelden kom bilde av en gledesstrålende Björg på tur i de Sunnmørske fjellene, sammen med en god venn som hun plutselig fikk mulighet til å se igjen.

Naturen er magisk, og påsken gir deg kanskje mulighet for å være ute i den.
Løft blikket ditt, og se hva du har rundt deg. Om du har snø, eller sjø, skog eller land.

Natur religiøs
Tenk at vi er så heldige å være omgitt av naturen, og har den tett på oss uten at vi trenger å gjøre noen anstrengelser. En egen kilde til helbredelse. Og så kommer man gratis inn i meditasjon, bare ved å gå ut og omgi seg med den. Jeg vet at når livet er tøft, så kan det være en stor anstrengelse å komme seg av gårde. Jeg har selv vært der. Men jeg vet også at nærhet til naturen har en helbredende kraft. Jeg har en venninne som fikk en alvorlig kreftdiagnose hos legen. Hun la seg på mosen i timevis hver dag og pustet inn naturen. Hun ble erklært frisk, og legene kunne ikke forklare hva som hadde skjedd. Jeg kan heller ikke forklare det, eller helt forstå det, annet enn at når man er i sorg eller langt nede, så er det som om moder jord gir en verdens største klem.