Jeg løfter deg opp

Dagens fedre er helt fantastiske. De har ikke hatt noe forbilde, for de fleste 70-tallsfedrene våre var ikke så tilstedeværende og huslige. Likevel har det vokst frem en generasjon av helt fantastiske fedre, som jeg synes bør hylles.

Pappaen løfter henne opp, holder henne og ser henne inn i øynene. Og hun ser på han. De har små hjerter i blikkene sine. Og gyllent er hjertet hennes som hun gir bort i tillit. Hun gir et helt hjerte, ikke et halvt eller deler av det.

Jeg skar ut en stjerne i en kobberplate, som ble lagt oppå den andre, for å vise hvordan han ser henne. For han er hun en stjerne, og dermed blir hun opphøyet til en og får den identiteten.

Han gir henne en gave for resten av livet. Et godt selvbilde.
Hennes selvbilde.

Hun kan få til det hun vil, fordi pappaen hennes mener det!

Det vokser blomster ut fra håret hennes, for han får henne til å vokse og blomstre. Når han løfter henne opp, blomstrer hun!

For meg er kjærligheten sterk rosa, og gleden oransje. Derfor fikk bildet fargene til gleden. For kjærligheten gir glede.

Det som gjør at vi føler oss elsket, er følelsen av å bli sett!