Kjære fine deg

Takk for at du leser og lar meg få lov til å dele ordene mine med deg. Jeg blir så glad for alle kommentarer, og selv om jeg ikke får svart så leser jeg hvert eneste ord. Og de gjør meg klokere.

Jeg hadde glemt hvor mektige ord kan være, og hvordan vi i dag bombarderes med velmente råd om hvordan vi skal leve livene våre. Husk at det finnes ingen fasit. Heller ikke jeg har den, så ordene mine er basert på det som er min sannhet, den trenger ikke å være din.

Hver av oss har sin historie og sin sannhet. Jeg takker for ærlige gode innspill, og setter pris på de gode ordene – og også når dere er så ærlige og lærer meg å se andre sider av saken.

Det siste jeg vil er at noen skal føle at de ikke strekker til når de gjør så godt de kan.
Jeg kan ikke mene om noe annet enn hva som er godt for meg.

De siste dagene har vært mørke. I løpet av den siste uken har jeg mistet to mennesker som stod meg svært nær. Jeg har grått hver dag i timevis, og jeg har kjent på sorg uten glede.

 

I dag hadde jeg en samtale med en av mine nærmeste som er dypt deprimert og ikke fungerer i samfunnet, hun sa at for de med hennes lidelse så er helvete på jord. Det er stort fokus på det å være lykkelig i dag, det er som om lykkefølelsen er den eneste følelsen som er fullt ut godtatt i samfunnet.

Men mennesker er som regnbuen og har et vidt spenn som også rommer sinne, nervøsitet og angst. Vi må godta regnbuen i oss!

Jeg er ikke glad og lykkelig hele tiden, men det er greit. Jeg bare vet at jeg ikke skulle være foruten de årene jeg hadde med dyp depresjon og total mørke, fordi det har gitt meg mye styrke i dag, etter at jeg har funnet frem lyset mitt i meg selv. Det har gjort at jeg har blitt ordentlig kjent med meg selv.

Og når det kommer mørke perioder som denne, så kjenner jeg meg selv så godt at når tårene presser seg på og jeg bryter sammen i gråt – så vet jeg at jeg trenger å få sorgen ut.

You are never alone, er et av bildene jeg laget til Anbjørgs bok.

I boken « Björgs Univers» er det et kapittel om livslyst som inneholdt noen av bildene jeg laget til Anbjørg Sætre Håtun sin bok «Livslyst», sammen med disse ordene;

«Dersom man går gjennom livet uten å oppleve vanskelige ting, går man gjennom livet uten å forstå andre menneskers sorg. Det er veldig lett å tenke hvordan man ville håndtert en situasjon når man selv sitter der med mye overskudd.

Dømmer man noen i en situasjon man selv ikke har vært i, eller erfart – vet man heller ikke hvordan andre mennesker har det. Alle gjør sitt beste ut i fra sine egne forutsetninger.

Desto mer man opplever, desto mindre dømmende blir man mot andre, fordi man forstår hvor vanskelig det er å være menneske. Den som klarer å møte situasjonen med undring over hva man kan lære (fordi det alltid er noe å lære), havner kanskje ikke i den igjen».

 

Vi alle vandrer så modige av gårde på vår egen livsvei, og livet gir oss alle ulike erfaringer og utfordringer.
La oss hjelpe hverandre på veien, når vi famler oss frem med hjertet i hånden.

Om du er deprimert og har det vondt, eller har vanskelige dager i livets motbakker,
gi deg selv en kjempeklem fra meg. For jeg ønsker deg alt godt og vet at veien er vond og lang og hard,
men jeg heier på deg, uansett hvordan du velger å gå din vei.

Bless Björg