I fjor høst fikk jeg endelig besøkt mitt Island igjen.
Å være der bringer meg nærmere min familie, mine forfedre og meg selv.
Disse tankene og ordene kom til meg da:
Jeg er på Island, og ser utover landet mitt, svart og ingen trær.
Fjellene dekket av grønne blonder.
Jeg sitter og leser en bok om en kvinne som var født samtidig som min farmor, og som bodde i samme fjord. Bestemor døde for 10 år siden, og nå leser jeg om henne gjennom en annen.
Jeg savner henne mer enn noen gang, og det er akkurat som om jeg har blitt kjent med henne på nytt gjennom denne boken om kunstneren Karita, endelig.
Historien hennes, barndommen hennes.
Igjen tenker jeg på Mitt liv-boka, hvor inderlig jeg skulle ønske at mine kjære som har gått bort hadde skrevet sin historie. Fått den virkelige historien deres. Hva de tenkte, hvordan de hadde det, deres svakheter og styrker.
Tolli spør om pappaen var mørkeredd som liten? Eh.. jeg vet ikke.
Tolli spør om pappa hadde noen gode venner som liten? … Jeg vet heller ikke, gutten min.
Hadde pappa en snill mamma? Jeg håper det, svarer jeg.
Jeg har tatt de to store Mitt liv-bøkene til meg og Tolli med på tur.
Vi fyller inn, jeg forteller.
Det blir mange historier, vi blir nærere. Nydelige stunder.
Minnene kommer lettere tilbake med stikkordene på sidene, som stier man går på og som deler seg.
Man går ut i landskap man ikke har vært i på så mange år.
Jeg var i begravelse forrige uke, og denne uken har nok en venninne fått kreft.
Livet ditt er så dyrebart, det trengs å bli husket og det er bare du som kan fylle ut din egen Mitt liv-bok.
Senere i ferien skal vi sitte med bestefar og fylle ut hans bok.
Jeg gleder meg som et barn, til å bli bedre kjent med pappa, hans barndom, alt vi aldri snakker om.
Og en dag vet jeg at det vil være den mest dyrebare boka jeg har.
Bless Björg
Bjorgs vakre illustrasjoner krydrer Mitt liv-boken som er laget av Randi Vassbakk Ajer.
Da Randi var 28 år, ble livet brått snudd på hodet. Mannen hennes døde i en fallskjermulykke, og hun satt igjen med to små barn og en smerte det var vanskelig å bære. Hennes egen sorg har derimot resultert i en livsoppgave som har fått stor betydning for svært mange. Les mer om Randi og hennes historie.
