Born to be a cool dad_gul

På 60-tallet skjønte man ikke hvor viktig en far var. Man trodde ikke det var så nøye om en far var til stede når barnet var lite, for barnet husket det jo uansett ikke. Men en studie fra 1991 viser at barn som har en pappa til stede fra de er en måned gammel, skårer høyere kognitivt enn andre barn. Det bare viser hvor viktig en far er og hvor misforstått denne betydningen har vært før. Derfor er jeg så takknemlig for at vi bor i Norge hvor vi har pappaperm og hvor så mange pappaer skjønner hvor viktige de er.

Jeg var gift med en engelskmann, pappaen til Tolli. Jeg husker at jeg hadde lyst til å trene etter at Tolli var født og spurte derfor mannen min om han kunne passe på barnet sitt. Han svarte: «Björg, I am not the babysitter.» Mannen min hadde lært at en far ikke trenger å være til stede før barnet er voksent nok til å sitte pent ved bordet.

Derfor har jeg villet vite hvordan det ville påvirke min sønn at hans far døde da han var 2 år gammel. Om Tolli ville komme til å få det vanskeligere enn andre. Jeg hadde lest studier om at andelen menn i fengsel som bare hadde mor, var høyere enn andelen menn som hadde både mor og far. Den samme studien viste at med en far i bildet var det mindre sannsynlig at man ville ende i fengsel og mer sannsynlig at man ville ta høyere utdannelse.

De fleste går rundt hele livet og prøver å gjøre pappa stolt, selv etter at pappa kanskje ligger i graven. Vår selvtillit avhenger ofte av hvor elsket vi følte oss av vår pappa.

Da Tolli var liten, reiste vi rundt på ulike krisesentre og malte med barna. En dag på vei hjem, sa han med alvor i stemmen: «Mamma, det er bedre å ha en død pappa enn en slem pappa.» Og min 5-åring hadde helt rett i det. Det er faktisk bedre å ikke ha en pappa enn en pappa som behandler deg dårlig, det har bare en negativ innvirkning på deg.

Vi tror hele tiden at det er mamma som er den viktigste, men mamma og pappa er like viktige. Derfor er det viktig for alle å forstå at når foreldre skilles, trenger barna pappaen sin like mye som mamma. Far har en annen rolle. Studier viser for eksempel at når et barn skal lære å svømme, er pappa mye bedre fordi mamma er så overbeskyttende, mens pappa tar barnet med ut på dypet. Det er egentlig et bilde på alt annet i livet: Det å bli tatt ut på dypet for å lære å svømme inn til land og overleve.

En studie som ble gjort etter 2. verdenskrig viste at gutter som ikke hadde en pappa, hadde problemer med nære relasjoner som voksen. Dette fordi gutter gjerne lener seg på fedre for å lære sosiale koder og nærhet. Jeg tror det stemmer ganske godt. For eksempel har min sønns tre eldre halvbrødre aldri vært i langvarige forhold eller vært gift. Og når jeg kikker rundt på venner som har eller har hatt en far som har vært slem eller fraværende, ser jeg at de har det trøblete i nære relasjoner.

Jeg tenker at hvis du ikke fikk den pappaen du fortjente, kan du gi deg selv den kjærligheten. Det er ingen vits i å fortsette å prøve å gjøre et annet menneske stolt hvis det mennesket ikke viser at det er stolt av deg, Gjør heller deg selv stolt og vis deg selv at du klarte det og at du bare var uheldig som ikke fikk den pappaen som du fortjente.

Derfor vil jeg skåle for alle de fedrene som er engasjerte og tilstedeværende. De pappaene som forstår hvilken ekstremt viktig rolle de har. Jeg vil skåle for alle fedre som tar ansvaret og skaper lykkelige og trygge små mennesker med god selvtillit. Takk for den jobben dere gjør. Og takk for at dere også ser de barna som ikke har akkurat en sånn pappa og at dere kanskje kan være litt pappa for dem også.