Ditt liv

Jeg har gruet meg til sønnen min sin konfirmasjon i så lang tid før selve konfirmasjonsdagen. Litt fordi jeg ønsker å gi han den perfekte dagen han fortjener, men mest fordi denne dagen markere en overgang. En overgang til et liv hvor det er mindre plass til meg. Og så tror jeg det å arrangere en konfirmasjon som aleneforelder er ekstra emosjonelt. Båndet har vært så tett, og jeg vet at nå skal han mer og mer leve sitt eget liv.

Det kan være vanskelig å ha en ungdom i huset, og av og til faller jeg for fristelsen til å fortelle han at det finnes dem som faktisk synes jeg er kul. Haha!

I bildet ønsker jeg å vise hvordan han er kaptein i eget liv.

Havet er livet, og det rår du ikke over.

Det kommer stormer og det vil være stille farvann. Stormene kan være fysisk og psykisk sykdom, skilsmisse, problemer på jobb, i utdanningen og i familien. Så mange ting du ikke rår over. Men når du er kaptein på egen båt, kan du i alle fall selv stake ut kursen.

Min elskede dyrebare gutt. Tiden gikk så utrolig fort. Nå lager du sakte ditt eget liv.
Jeg håper jeg har klart å fylle bagasjen din med trygghet, så du tror på drømmene dine, og tørr å ro utenfor komfortsonen.
Kjærlighet, så du forstår hvor nydelig du er, og ser din fantastiske verdi.

At du aldri tviler på den, uansett hva som skjer.

Skulle ønske jeg kunne være der, slik jeg har vært.

Nå skal du ut på livets store hav med stormer og godværsdager

Bare husk å alltid være kaptein i eget liv.

Jeg håper båten din er lastet med kunnskap og drømmer, slik at du etter hvert kan sette kursen mot ditt liv.

Du er aldri alene. Jeg er alltid her for deg. Også når du ikke ser meg.

God reise på livets hav!