Til livet

Vi er alle født med et visst antall sandkorn, men vi vet ikke hvor mange. Sandkornene er i timeglasset vårt, og dine renner kanskje ut senere enn mine. Men det vet ingen for vi vet ikke hvor mange vi har fått utdelt. Hvert sandkorn er en dag på denne jorden.

Jeg vet at mange opplever å stå opp på morgenen og tenke «hvorfor er jeg her? Hva er meningen med at jeg skal være her, hvorfor skal jeg kjempe meg gjennom nok en dag?». Mens andre spretter opp og er forelsket i livet – og sidemannen som gir dem et god-morgen kyss. En annen våkner kanskje ensom, og gruer seg for å kle på seg og gå ut i regnet. Enda en dag i den jobben de mistrives i.

Livet er ikke enkelt.

Og egentlig burde vi lære mye mer om det å mestre det på skolen. Vi lærte algebra og brøkregning som mange av oss ikke har hatt så mye bruk for etterpå. Mens det viktigste egentlig er kunnskapen om selve livet. For det er ganske hardt mange ganger, og vi trenger å lære oss hvordan vi kan trives i eget liv. Vi alle er like forskjellige som fingeravtrykkene våre, vi er ulike på så mange måter og områder. Det finnes ikke en fasit for alle, men det finnes en for deg.

Det finnes en måte du kan klare å være i livet ditt på, hvor du våkner opp hver dag og er tilfreds.  Men det er en jobb du først må gjennom, for å finne ut hva som er et godt liv for deg. For en kan det være å leve ute i naturen i telt 300 dager i året, mens for mamma som ikke har sovet ute i telt, hadde det vært et mareritt av et liv. For henne er livslykke å kunne ta et morgenbad for så å nyte en deilig kopp kaffe, og ha lange rolige morgener hvor hun kan sitte og lese bøker. Mens en dyslektikere kanskje aldri har opplevd å kunne kose seg med en bok. Vi alle er så ulike og har ulike forutsetninger. Dalai Lama fikk en gang et spørsmål om hva som er meningen med livet. Han svarte at det var et lett spørsmål, for meningen med livet var å være lykkelig, men la til at det vanskelige spørsmålet er å finne ut hva som gjør deg lykkelig.

Det er det vanskelige spørsmålet. Hva er det som gjør akkurat deg glad?

Hver gang du kjenner på en gnist av glede, skriv opp hva det var som gjorde deg glad. Ha med en liten notisbok og hver gang du kjenner at du har det bra, skriv opp hva det er som gir deg den følelsen. Eller skriv det ned i Notater på mobilen.  Etterhvert blir lista lang nok til at du plutselig har fasiten til ditt liv – hva som gir nettopp deg glede.

Men jeg tror ingen går rundt og er lykkelig hver dag.

Plutselig er det en vanskelig fase, sykdom, skilsmisse, vanskeligheter i familien, vennskap eller jobben. Det er perioder hvor det er mørkt, men da tenker jeg at det er ulike teknikker som gir oss en mulighet til være på toppen av bølgene istedenfor å havne under dem. Blant annet kan du velge gode venner som du kan sitte i båten med, som er gode å snakke med når bølgene blir høye og det trekker opp til uvær. Jeg har en venn som har vært veldig deprimert over lang tid. Han har vært gjennom et vanskelig samlivsbrudd som har tappet han for energi. I går snakket jeg med han på telefonen og da hørte jeg en glad mann. Han hadde reist til et sted som gjorde han veldig godt, og satt i solen sammen med nære venner. Og plutselig kjente han glede og meningen med å være her på kloden. Men det er ingen quick fix, neste dag kan det være mørkt igjen. Men det er i alle fall et lysglimt. En annen ting som er viktig er at du må ha en grunnleggende følelse av egenverd og selvkjærlighet for å være lykkelig. Jeg klarte i alle fall ikke å kjenne på disse følelsene før jeg selv hadde bearbeidet mine traumer etter voldtekt jeg ble utsatt for som ung. Eller før jeg hadde grått alle de tårene jeg trengte å gråte i sorgen da mannen min døde. Jeg trengte å gråte ut sorgen over det som ikke ble, for jeg hadde drømt om å være en liten klan med mor, far og barn. At vi var en gjeng, istedenfor ble det bare Tolli og meg. Det er så mange ulike sorger, men det er også så mange ulike gleder. Det er utrolig viktig å finne egenkjærligheten og egenverdien, og det er en kjempestor jobb å gjøre. Hver og en må finne sin egen vei gjennom. Jeg fant den gjennom terapi og det å få bearbeidet min følelse av ikke å bli sett som barn. I dag har jeg selv lært meg å gi kjærlighet til lille-Björg.

Om du finner egenkjærligheten har du det godt uansett for da tåler du å stå i stormen på livets hav, selv når den kommer overraskende på. Da har du et lys inne i deg, og vet innerst inne at du er verdifull, selv når andre prøver å definere deg gjennom handlinger eller ord.

Og så må du huske å bruke alle de gode ordene du har hørt opp gjennom livet. Kanskje skal du skrive ned de også, hver gang noen sier noe pent til deg. Alle de varme ordene, kanskje fra mennesker som ikke lenger er her. Fra en mormor eller farfar som elsket deg, som hadde varm favn og øyne som så på deg med kjærlighet. Tenk på dem som stjerner på himmelen når det blir mørkt. De fleste stjerner vi ser på vår nattehimmel er jo stjerner som slukket for mange hundre tusen år siden, men som fortsatt lyser på vår himmel. Så husk å ta frem stjernene dine, og vit at hver eneste dag er et sandkorn. Og for hver eneste dag har du færre sandkorn igjen, Og husk hva Dalai Lama sa, meningen med å være her er å være glad. Så kvitt deg med det som ikke gjør deg glad, kvitt deg med menneskene som ikke er bra for deg, med ting som bare skaper stress. Kvitt deg med en fasade som ikke stemmer overens med hvordan du har det.

Bare vær sann, vær i ett med deg selv, finn gleden og egenkjærligheten!