If you love somebody, show it, say it

Tiden går så fort, og det er allerede tre år siden min kjære venninne Anbjørg Sætre Håtun døde. Men menneskene er fremdeles med oss, så lenge de lever i hjertet vårt. Og hun er fremdeles veldig sterkt til stede i mitt. Noe av det siste hun delte med oss, er for alltid lagret i meg. Det med virkelig å vise at du er glad i noen. Ikke bare å tenke det inne i deg, men vise det på alle mulige måter.

Hun visste at sandkornene i timeglasset hennes var i ferd med å renne ut, og dette budskapet var så viktig for henne å formidle. Dette var ordene som stod i det siste julekortet jeg fikk fra henne, før hun døde i januar. Og dette er inngravert på gravsteinen hennes.

Om du elsker noen, så vis det, si det, vær det!

Jeg tenker at det er et så utrolig viktig budskap, sagt på en veldig presis og ordentlig måte. For det er jo slik at når vi fødes får vi utdelt et visst antall sandkorn, som representerer de dagene vi får.  Sandkornene er i timeglasset vårt, og så renner ett og ett ut. Vi vet ikke hvor mange vi har fått tildelt, eller tidspunktet for når det siste kornet renner ut og alt tar slutt.

Det gjelder for oss selv, og det gjelder for alle menneskene vi har rundt oss. For plutselig blir en av våre kjære borte, og vi står igjen og lurer på om den personen virkelig visste hvor mye den betød for oss. For vi skal alle sammen dø, en dag renner det siste sandkornet ut – for deg eller en av dine. Og vi vet ikke når den dagen kommer. Derfor kan vi ikke kaste bort den verdifulle tiden på små konflikter, som er vonde å bære. Si fra med en gang det er noe som gnager. Slukk ilden før den lille gloen vokser seg til å bli noe stort og uhåndterlig. Si fra, men gjør det på en ordentlig måte slik at det ikke blir noen vinnere eller tapere, bare fortell hvordan det oppleves fra din side.

Og hvis du tenker at du er glad i noen, så si også det. Eller hvis du tenker om noen «Å så fin hun var i dag», «så vakker i den fargen», «så godt hun kledde den kjolen» «så klokt sagt» – så si det høyt! Ikke hold det inne i deg, men vis kjærligheten. For vi vet ikke hvor lenge vi har hverandre, og hvorfor skal vi da kaste bort tiden på å lage små kriger. Hvert minutt vi kaster bort på det, er også et minutt tapt av den gleden som vi kunne opplevd sammen. Og vi vet ikke hvor lang den tiden som vi får sammen vil være.

Husk at vi alle er som skjøre planter. Vi trenger å bli vannet med vakre ord, og bli vist at vi er elsket.

Vi trenger næring, vi trenger berøring og vi må luke bort ugress, slik at vi kan vokse oss store og robuste. Ikke la ting få lov til å ligge og ulme i forholdet. Luk det bort – slik at vekstvilkårene blir optimale, og den rene kjærligheten får lov til å vokse.

Ordene vi sier til hverandre og kjærligheten vi viser er så viktige. Dette er hva vi gjødsler forholdet med, og gjennom ord og handlinger kan vi bidra til at menneskene rundt oss vokser seg sterkere, og står stødig i sin egen kjærlighet.