Når din båt forlater min havn

Når din båt forlater min havn

Jeg vokste opp med eventyr om prinser og prinsesser som bodde i slott og levde lykkelig alle sine dager. Vi drømmer om å finne kjærligheten, og det er så lett å drømme om en partner som skal være der for oss uansett. En skulder å gråte på, en kropp å elske med, en kropp å danse med, et hode å bryne seg på og gode samtaler. Dessverre er det slik at de aller fleste forhold ender, de færreste forblir.

Det er lett å forelske seg, men når det tar slutt betyr det ofte en kjærlighetssorg. For det tar tid når det blir slutt, det tar tid å finne nytt land. I begynnelsen er det som om sjøen stormer. Det kommer en bølge hver gang du kommer på noe den personen sa eller gjorde, før det igjen stilner og neste bølge dukker opp. Det sies at sorg er som å ha en strikk rundt livet, du går og går men vet aldri når den plutselig rykker deg tilbake igjen. En parfyme du gjenkjenner på gaten, en sang du hører, en person som ligner eller et sted hvor dere spiste middag, badet, leste for hverandre, eller kjærtegnet hverandre. Og så napper strikken og du er tilbake igjen i sorgen. Det er to ulike sorger. Den sorgen når den du elsker dør og blir borte. Det er et åpent sår som aldri får grodd, for dere elsket hverandre når den andre døde. Det såret gror aldri helt, for kjærligheten er ikke over, forholdet er ikke over. På en måte er det vakkert at sorgen ikke blir glemt, for det betyr at kjærligheten heller ikke er glemt.

Prosessen i et kjærlighetsforhold som tar slutt er annerledes, for kanskje har ikke din kjærlighet tatt slutt, kanskje har du blitt sviktet eller innsett at dette ikke går for dere har så ulike grunnverdier. Det kan ha vært både komplisert og ukomplisert, men vondt er det, for det er alltid vondt når det blir slutt. Drømmer som blir kunst, alt det som ikke blir noe av. Det tar tid før den følelsen går bort. Noen forhold tar det kort tid å komme over, andre kan ta lang tid. Man vet aldri hvor lang tid, men det er en grusom vond følelse å ha kjærlighetssorg.

Det sies at etter en sorg endrer formen på hjertet seg, at man faktisk får et fysisk arr for arteriene rundt hjertet får små sår. Det viser seg at arteriene rundt hjertet blir stivere, så når du sier at du har hjertesmerte, er det virkelig det du har. Og det er helt normalt å være redd, redd for aldri skulle finne noen igjen. Det å føle seg forlatt er helt normalt, også det å føle sinne. Kanskje sover du for mye eller for lite, og føler skyldfølelse, anger, dårlig samvittighet. Men jeg vet at du gjør ditt beste hele veien, så ikke klandre deg selv. Heller ikke når du ser tilbake igjen på tidligere kjærlighetssorger. Det var den personen du var da. I dag hadde du kanskje tatt andre valg, fordi vi blir klokere for hver vond opplevelse vi går gjennom. Vi lærer så vi kanskje kan slippe å gjøre de samme feilene på nytt, forhåpentligvis. Men alle sørger forskjellig, så la deg selv få sørge på din måte.

Det er ingen sykdom som du trenger piller for, men du trenger å dele tankene dine med noen. Jeg føler at det er det eneste som hjelper. Dele ord, dele tid med andre. Og måltider. Huske å spise, drikke nok vann, sove, ta vare på deg selv, dusje. Alle basisbehovene er så lette å glemme når vi er i dyp sorg. Gi deg selv kjærlighet. For er det virkelig noen som trenger kjærlighet nå er det deg selv. Husk at alle dine følelser er reelle og viktige. Gråt, føl og vit at du er ikke alene. Du er elskbar selv om det ikke fungerte i et forhold. Det er vanlig å ha frykt. Du har ikke bare mistet den personen du var glad i, du har også mistet deg selv i en periode, for du blir annerledes i en sorgprosess. Du husker kanskje ikke lenger hvordan det var å ha det gøy og være glad. Så gjør ting som gjør deg glad slik at du husker ditt gamle jeg, og at dette bare er en periode som vil gå over. Du kan ikke skyve den vonde følelsen og det svarte monsteret under et teppe eller døyve med alkohol, piller, mat eller annet. Men kjenn om du kan ta frem kjærlighetssorg-monsteret og godta at det finnes. Og om du snakker med en terapeut eller venn, tegner tankene dine, sitter alene, funderer og gråter, vit at for hver gang du gjør det blir monsteret bittelitt mindre – og en dag Poff, så er det borte. Men si til vennene dine at du trenger noen som minner deg på at livet kan være godt. Om det er å dra deg med på konserter, teater eller en «Sex and the city»-kveld med venninner. Kom deg ut i naturen. Det er magisk. Husk å trene, det er den viktigste tingen du kan gjøre når du er i sorg. En tur i parken, en halvtime for å få frisk luft, da begynner du å produsere lykkehormoner som Dopamin. Kommer du deg ikke over dørstokken, spør en venn om hen kan være snill og hjelpe deg. Det er godt for vennen din også.

Jeg har opplevd så mange forlovelser og kjærlighetssorger, men tro meg det går faktisk over selv om det ikke føles sånn akkurat nå. Ta båten din og seil gjennom havets stormer, selv når du er lei av grått hav, regn og det blåser sidelengs. Selv når det kommer nok en grå dag og du tenker «jeg orker ikke mer». Men jeg lover, en dag er stormen over, du sitter i båten din og solen skinner. Og igjen husker du at du er elskbar, du er verdifull, det var bare det at du ikke møtte den rette!