Tillit

Det å tørre å gå inn i et forhold og gi av seg selv, handler om ubetinget tillit til hverandre. Det handler om å finne den viktige balansen – i forholdet, men også i seg selv.

Jeg er sikkert ikke den rette til å snakke, med så mange brutte forhold bak meg. Men det har gitt meg mange erfaringer og refleksjoner om hva som fungerer, og hva som ikke fungerer. For meg hjelper det ikke å starte i parterapi når forholdet begynner å skrante. Jeg tenker det må begynne mye tidligere, allerede før du velger å forplikte deg til et annet menneske. Det må begynne med deg selv, for ingen forhold er bra om du ikke har kjærlighet til deg selv i bunn. Egenkjærlighet betyr å forstå sin egen verdi så godt at du ikke tar det personlig når kjæresten din kommer for sent, for han er en som alltid kommer for sent. Eller når du sier at du ikke trenger noe til bursdagen din, og han gir deg ingen gave, fordi det var det du sa, men kanskje likevel ikke det du mente..

Alt begynner med egenkjærligheten. Basert på den velger du hvem som skal være kjæresten din. Er den god, velger du en kjæreste som er bra for deg. En som vil deg vel. En som tåler vekten av den du er, og som holder deg når du trenger støtte.

God egenkjærlighet betyr antagelig at du allerede har jobbet en del med deg selv.

For de fleste av oss har gjort erfaringer gjennom oppvekst, skolegang, rolle i søskenflokk og familie – alt det vi har opplevd. Kommentarer, handlinger som blir til erfaringer som setter sine spor i egenkjærligheten. Derfor mener jeg at kjærligheten starter der, og at jobben begynner med egenterapi før parterapi. Hvis ikke, gjør vi samme feil om igjen og om igjen. Slik jeg har gjort. For jeg visste hva jeg ville ha, men egentlig ikke hva som var godt for meg som person. Det er to helt forskjellige ting. Hvis vi blir godt nok kjent med oss selv og egne verdier, er det lettere å vite hvilke verdier vi ønsker at partneren vår skal ha. Hvilke verdier er viktig for at du skal være lykkelig og ha det godt i livet ditt?

Hvis du har behov for mye frihet, må du være villig til å finne en som gir deg den, og ikke en som vil holde deg for fast. Bare akkurat fast nok til at du ikke faller. For hvis vi velger en som har helt andre verdier, vil det stadig gå på bekostning av egne grunnverdier. Og når balansen ikke er der, blir ingen av dere lykkelige i forholdet.

Vi har hele tiden et valg, og som regel må vi velge mellom kjærligheten og noe annet.

Sjalusi eller gjensidig tillit. Raushet eller smålighet. Velge tvilen, eller det å legge godviljen til. Forståelse for de valgene partneren gjør, i smått og i stort. Kanskje vil kjæresten din trene tidlig på morgenen, mens du helst vil ligge i skje en stund før dagen våkner. Finn balansen i gjensidig forståelse for den andres ønsker og behov, uten at det blir en taper og en vinner.

Det er en hårfin balanse, og det betyr hardt arbeid. Et eldre ektepar fortalte meg at det å gå inn i et forpliktende forhold betyr å sette opp et stillas rundt dere, som aldri tas ned. For det er alltid noe som trenger å bli vedlikeholdt, reparert, pusset og justert. De visste hva de snakket om for de hadde vært lykkelig gift i over femti år.

Det handler om å kunne gi hverandre støtte og føle at du er støttet. Partneren er ditt lystårn og fyrlykt, slik at du vet når det stormer rundt deg, har du en trygg havn å komme hjem til.

Et sted hvor du ikke blir kritisert og dømt, men har en som prøver å forstå deg. Og du prøver å forstå den andre. Det handler om å ha en indre tillit til at den andre vil deg vel. At uansett hva som skjer, står den andre der støtt. Et sted hvor dere sammen velger ærligheten i kjærligheten. Det er kjærlighet, ubetinget kjærlighet. Og når man har tillit til at den andre er der uansett, tørr man åpne hele hjertet sitt og være der for den andre, til døden skiller dere av.

Start med deg selv, fortsett den viktige jobben sammen slik at dere begge to kan skinne i forholdet.

Hvis begge kan få være både sterke og svake, og få være hele seg – er tilliten og balansen også der!