En storm varer ikke evig

Stormer går over – husk det.

Jeg liker dette bildet godt, det er litt søtt og morsomt.
Den lille kaninen har gått seg bort på fjellet. Plutselig blir det mørkt og Kong Vinter viser sine krefter. Når det blir natt begynner treet å snakke. Kanskje blir det plutselig til et troll, om du ser nøyere på det. Fjellene strekker seg bakover og bakover, i uendeligheten og alt føles skummelt.

For det er mye som kan oppleves som skummelt i et lite barn sitt liv. Det å gå første gang alene til skolen, eller begynne på en ny skole – eller i en ny jobb for en voksen! Barn kan oppleve mobbing og utestengelse, og finner seg i situasjoner der de må føle seg frem alene. Men husk følelsen av utrygghet går over etterhvert som vi blir kjent med det nye.

Vi finner trygt fram!

Jeg prøvde å fange den følelsen et lite barn får når de er på et shoppingsenter og plutselig mister mammaen sin av syne. Den trygge omsorgspersonen blir borte, alt de ser er en masse travle bein som haster av gårde.

En storm varer ikke evig. Det er en god påminnelse også senere i livet, når du er alene og føler deg litt forlatt. Det lille barnet har vi i oss hele livet, men etter hvert kan den voksne delen ta vare på det lille barnet inne i oss.