Wings from the heart

Strenger fra hjertet

Det er nesten ingenting som tar like mye energi som sorg, men det er viktig å gi seg selv lov til å sørge ferdig. Først da kan man slippe inn lyset igjen.

De har dratt, de har fløyet bort, men selv om de flyr bort, etterlates det en streng til hjertene våre. Hver gang vi tenker på dem, spilles det sørgelige sanger på den strengen. Og hvis vi har bearbeidet sorgen og grått alle tårene, så kommer det glade toner som gir gode minner og takknemlighet for at vi har hatt den personen i livet vårt.

Første søndagen i november er allehelgensdag. Da får vi én dag i løpet av året der det er greit å savne, greit å gråte, greit å vise alle følelsene som samfunnet egentlig ikke godtar. Som oppfattes som svakhet. Og i hvert fall gjelder dette fortsatt for menn, for dem er det ofte mer akseptert å ta seg en sterk whisky når den vonde følelsen kommer – for å døyve den. Mange velger også å ta piller de fikk hos legen fordi de var deprimert. Men man kan ikke alltid medisinere bort sorgen.

Sorg gir enormt mye mørke, så mye at du i begynnelsen blir helt omsluttet av det, og du fortstår ikke hvordan du noen sinne skal kunne våkne opp og kjenne på glede igjen. For det føles som du går i en mørk tunnel, men litt etter litt ser du lyset fra åpningen. Be om hjelp, be noen gå ved siden av deg med en lommelykt, for du er ikke alene, du skal ikke måtte gå alene. Men du trenger ofte å være litt alene for å bearbeide sorgen.

Jeg hadde en venninne som sa at hun skulle vente med å sørge over morens død til sommeren, for da hadde hun ferie og bedre tid. Men det går jo ikke, skal du bare bite det i deg og ta deg sammen frem til da?

Visste du forresten at tårene som du gråter av glede, er satt sammen annerledes kjemisk enn sorgtårer? Så det er ingen vanlige tårer du gråter, og trolig derfor sier mange at når de har grått ut sorgen, føler de seg lettere og bedre. Jeg tror av og til når man har vondt et eller annet sted, i ryggen, i halsen, i magen, så er det fordi man holder igjen følelser og ikke lar dem få lov til å slippe ut.

Når en elefant dør, står hele elefantflokken rundt den døde elefanten, med snablene mot den livløse kroppen, og sørger i to uker. Det er det vi også skulle tatt oss tid til. For det er nesten ingenting som tar like mye energi som sorg.

Man skjønner hvor utrolig mye et menneske betyr når man ser den sorgen de etterlatte går gjennom. Du skal vite at den dagen du dør, er det mennesker som ikke kommer til å fungere i hverdagen i lang tid fordi du er borte og savnet av deg er så stort. For det er ingen som er akkurat som deg, og det er ingen som kan erstatte det verdifulle mennesket du er.

Hvis du bærer på en sorg, så vit at sakte, men sikkert vil alt bli bra igjen. Hvis du har opplevd utroskap eller at noen nær deg begikk selvmord, noe som går på selvtilliten eller samvittigheten din løs, så tar sorgen mye lenger tid. Bare husk at selv om du tror du aldri skal våkne opp glad igjen, så smyger lyset seg sakte inn.

«Tiden leger alle sår» (fra boken Trøst)

Hvis det kan vokse en spinkel stilk gjennom asfalt, klarer du også å komme deg gjennom sorgen. Ta den tiden det tar, slik som blomsten finner sin vei i mørket. Før lyset plutselig skinner på den en dag og sier: «Hei, der var du. Velkommen tilbake!»