«Jeg trodde ikke jeg skulle få det, men jeg har faktisk en liten 40-årskrise»

– Det er noe med at tiden går så fort, og at jeg er halvveis i livet. Dessuten, så begynner ting på kroppen å henge. Puppene mine vil til syden, og plutselig har jeg en mage mellom dem.

Latterhikstene kommer fra samme sted.

Björg elsker å arrangere og få ting til å skje. De siste årene har hun laget turer både til Island og Barcelona i forbindelse med bursdagene, for å vise venner de stedene som står hennes hjerte aller nærmest.
Men i år har det vært en nølende stillhet.
– Det er akkurat som om det kom så brått på. Det er et lite sjokk at livet og tiden har gått så fort. At jeg ikke er ung lenger. Da jeg var 30 var jeg fortsatt det, men å bli 40, betyr at jeg er voksen. Jeg trodde jeg skulle være evig ung, og har følt meg udødelig.

 

– Men først og fremst kjenner jeg på takknemlighet. Over alt jeg har oppnådd, alt jeg har opplevd. At jeg  har en nydelig sønn og begge foreldrene mine i live. Det siste året har jeg mistet flere nære venner, og setter enda mere pris på menneskene rundt meg.

Til bursdagen sin ønsker Björg seg bilde av venner og familie.
– Slik at de jeg er glad i kan være i huset mitt.
Og stauder, så vennene mine kan blomstre år etter år i hagen min.

På spørsmål om hun føler seg moden, svarer Björg at hun føler at hun fremdeles har mye igjen å lære.
– Det er jo ikke så vanskelig å bli eldre! Jeg er så glad for å få være i live og være helt frisk, og jeg vet og har forståelse for at de neste 40 årene blir noe annet.

 

– Jeg er glad for hvert år jeg har levd. Det er ikke det! Men jeg kjenner at jeg blir veldig melankolsk.
Jeg ønsker å holde igjen livet og tiden litt.

Om det å bli eldre
– Først og fremst er jeg glad for at jeg fikk barn før eggene mine begynner å gå ut på dato. Rynkene (red.anm. ikke så veldig mange, for hun er så heldig å være velsignet med sterke islandske gener), er et resultat av livets skole, og jeg ønsker ikke å sprøyte inn gift for å ta bort disse. Jeg ser at huden på brystet er blitt tynnere, puppene flatere og pigmentflekker begynner å dukke opp. Og så har det skjedd noe med synet.

Björg ler mens hun forteller om bilturen i Tyskland, hvor hun klagde over at bokstavene på moderne kart var blitt så innmari små. Da noen rakte henne et par briller, skjønte hun at bokstavstørrelsene var uforandret, i motsetning til synet hennes.

– Men det er helt greit med disse kroppslige forandringene. Jeg vet et det er sånn det er, og at det er mitt ansvar å få løpt meg en tur og trent litt styrke, rett og slett for å hjelpe kroppen til å holde seg frisk. Og kanskje slipper jeg å dra rundt på rullator om noen år, ler hun, før hun sier med alvor at hun ønsker å hjelpe seg selv til å få en best mulig alderdom, når den tiden kommer.

– Men det er litt deilig at jeg har blitt mer avslappet. At ting ikke er så farlig, at det ordner seg. I dag er det er lettere å være litt mer tydelig, og kunne sette grenser for meg selv – nettopp fordi jeg kjenner meg selv bedre og vet hvem jeg er. Jeg gidder rett og slett ikke å være med på tull lengre!

– Ja, og så merker jeg at jeg blir mer og mer glad i natur, og litt mindre glad i fest. Og at jeg begynner å bli nysgjerrig på mine forfedre og slektstreet. Hvem var mine oldeforeldre, hvordan var livet deres?

Er det noe du vet nå, som du skulle ønske du hadde visst som 20-åring?
– Nei, hadde jeg hatt den erfaringen og visdommen som tross alt kommer med alderen, hadde jeg gått glipp av så mange forferdelige vidunderlige opplevelser, som gjør meg til den jeg er i dag. Hvis jeg skulle ønsket noe annerledes, så er det at jeg hadde vært litt mindre usikker – og litt stoltere over hvem jeg var, og vært flinkere til å sette tydeligere grenser. Men jeg vil ikke forandre på en ting, spist er spist, og gjort er gjort!

-Jeg er kommet til et sted i livet, hvor jeg føler at jeg har så mye som er på plass. Det eneste jeg drømmer om er å finne den store kjærligheten, i en god og snill mann. Ja, og så må du skrive at jeg merker at jeg ikke kan drikke like mye rødvin som før, men cava og champagne tåler jeg heldigvis fremdeles godt!