• Prisen er inkludert kunstavgift. Mål: 98 cm x 69
  • Størrelse på trykket 70 x 98 cm Prisen inkluderer kunstavgift på 5%
  • Bak horisonten

    kr 4.200,00
    Størrelsen på selve trykket er 69 x 49 cm Carborundumteknikk
  • Balansedans

    kr 8.400,00
    Størrelse på selve trykket er 96 x 68 cm Vær trygg på at du er god nok som du er – også med sårbarheten din. Stolt og med hodet høyt hevet balanserer hun på livets line. Finner du også denne balansen, finner du tryggheten i deg selv. Les mer om Björgs tanker om bildet. Björg i TARA.  
  • Bildets størrelse er 64 x 89. Prisen er inkl. kunstavgift "Det finnes ikke fornuft om det ikke kommer fra hjertet Når hjertet synger av full hals putter fornuften fingrene i ørene La hjertet synge enda høyere til fornuften synger med." Ikke hør på hva andre sier om deg. Ikke lytt til din indre kritiker. Overse fornuften. La heller hjertet ditt synge høyt og definere hvem du er. Les Björgs tanker rundt bildet. Björg i TARA.  
  • Du

    kr 6.300,00
  • Farol

    kr 4.725,00
    Pris er inkl kunstavgift. Størrelse på selve trykket: 69x49 Størrelse på selve trykket er 69 x 49 cm. Bildet er basert på en teknikk som heter carborundum. "Jeg maler motivet med flytende polyester, og før det tørker heller jeg sand over og fjerner alt det overflødige. Når alt har tørket bruker jeg terlatan med sverte i seg som en pensel, og maler inn i sanden før jeg trykker det på et passe vått papir. Disse bildene er laget så harmoniske som mulig for å bringe en slags ro til seeren. Den samme type ro man får når man ser ut over havet eller mediterer".  
  • Grafiske trykk: 97cm x 69,5cm (300gr) Prisen inkluderer 5% kunstavgift Jo flere stjerner du omgås med, jo mer vil du lyse Om dine nærmeste holder stigen, vil du nå stjernen din. Les mer om Björgs tanker bak bildet. /  Björg i TARA.  
  • Forever yours

    kr 4.725,00
    Bildets størrelse: 69 x 49 cm Carborundum Pris er inkl. kunstavgift
  • Free

    kr 9.450,00
    Størrelse på trykket 65 x 89 cm. Prisen inkluderer kunstavgift på 5%  
  • Str på trykket 44x39,5 cm. Prisen er inkl. kunstavgift.
  • Grafiske trykk: 69,5cm x 97cm (300gr) Prisen inkluderer 5% kunstavgift
  • Bildets størrelse er: 96 x 68 cm Kjærlighetsmønsteret vårt er tillært, men kan endre og føre til evig kjærlighet. Les mer om bildet.
  • Bildets størrelse er: 97 x 69 cm, pris er inkl- kunstavgift Jeg tenker at du har fått utdelt en båt ved livets reise, og den skal føre deg trygt over livets hav. Båten er ikke så veldig stor og det er bare plass til noen få mennesker oppe i den. Du kan selv velge mål og destinasjon på livets reise, og hvem som skal få sitte oppe i båten din. Den turen du har over havet og livet, er så kort. Det kommer til å storme, og det kommer til å være stille stunder. Nyt når vannet er i vater, og vit at du kommer nærmere deg selv når du ror i motvind. Husk de som er i den båten tar plassen fra andre. Så vær helt sikker på at du har valgt riktig reisefølge – som er gode å ha også når det blåser opp til uvær. les Björgs tanker om bildet her.
  • Love you forever

    kr 2.625,00
    Grafisk trykk. Str: 28cm x 35cm (200gr)
  • Grafisk trykk.  Str: 68 cm x 99 cm (300 gr). Pris er inkl. 5% kunstavgift. Vi må elske oss selv før vi kan elske andre, hvis ikke er vi for sårbare.  Det er ikke kjærlighet som gjør vondt, men fraværet av den, og spesielt fraværet av kjærligheten til deg selv. Les mer om bildet love catch - kjærlighetsfanget.  
  • Mot – blå

    kr 9.450,00
    Jeg er på Svalbard, i Ny-Ålesund, et sted med 35 fastboende. Et sted hvor det ikke finnes mobil- eller wifi-dekning. Jeg har fått mulighet til å bo i en kunstnerhytte ved forskningsstasjonen i tre uker, og jeg er så glad for at min venninne Kristin i Longyearbyen fortsatte å mase på meg om å søke, selv da jeg sa nei for andre gang.   Jeg blir kjent med nye mennesker og får opplevelser jeg ellers aldri ville fått her i livet. Jeg har sagt ja til skytetrening i tilfelle jeg skulle møte en isbjørn, jeg har badet i ishavet og overnattet i en bitteliten hytte uten vann eller strøm, sammen med fire mennesker. At noe så primitivt kunne være så fantastisk. Vi måtte bli en ekstra dag for uværet lot oss ikke dra hjem igjen. Akkurat nå skinner solen på snøen utenfor, det er stille, skjønnheten er overveldende – og jeg ville aldri vært dette foruten.   Paradokset er at Kristin måtte spørre meg tre ganger før jeg sa ja. Første gang sa hun at det så ut som det gikk rett gjennom hodet mitt, andre gang sa hun at det så ut som om jeg tenkte litt over det. Tredje gang sa jeg «Ja, det er en god ide»! Så for ett år siden søkte jeg og fikk oppholdet innvilget. Selv om jeg har visst det lenge, begynte jeg å tvile. Kunne jeg virkelig være borte fra min 18 år gamle sønn i en hel måned? Borte fra jobb, borte fra den trygge hverdagen min? Selv om jeg skulle være her for å male og jobbe, kom jeg på så mange unnskyldninger, men så kom jeg hit - og så er det helt riktig.   Hvordan kunne jeg si nei til noe så fantastisk som dette, for jeg har møtt nye mennesker som har utvidet horisonten min. Når en italiensk forsker deler litt av sitt verdenssyn med meg, utvider det også min verden. Jeg har sett helt nye landskap og jeg har utfordret meg selv, kjørt snøscooter gjennom dårlig vær og følt på mestring. Likevel holdt jeg på å si nei.   De fleste ser på meg som en modig person, så når dette er min opplevelse tenker jeg at det antagelig gjelder flere enn meg. Før jeg dro spurte jeg noen venner om de ville møte meg i Longyearbyen på slutten av oppholdet mitt. Jeg vet at vi ikke skal reise unødvendig akkurat nå, men vi blir godt testet både før vi reiser og når vi kommer frem. De fleste jeg spurte sa nei, men tre venner sa ja. Jeg ble så glad for jeg vet at det kommer til å berike livene deres .   For at jeg skal jobbe bra, trenger jeg å leke. Og når jeg leker jobber jeg så mye bedre etterpå, for jeg blir et lykkeligere menneske med overskudd og det får kreativiteten til å blomstre. Jeg lagde et bilde med Buddah sine ord «The trouble is you think you have time», for å minne meg selv på at det jeg drømmer om må jeg gjøre nå. Mange har blitt spurt på dødsleiet om hva de angrer på i livet, og det som kommer frem er at de fleste angrer ikke på det de har gjort, men på alt det de ikke gjorde. Selv der jeg har gått på tryne og feilet, har jeg noen år etterpå vært takknemlig for det jeg lærte.   Det blir en vane å gå på autopilot, vi jobber, presterer og føler ikke vi kan gjøre noe annet enn å følge et mønster og være flink. Bare en liten gnist, kan bli til et ja. Når jeg svarer nei er det en liten frykt inne i meg, frykten for å feile, men jeg vet jo ikke hvordan det blir for jeg har aldri gjort det før. Og noen av de tingene jeg har sagt ja til, har vist seg å bli livsendrende for meg.   Da en av mine venninner ble deprimert, fikk hun et råd om å si ja til alt. Hun hadde bokstavelig talt låst seg selv inne. Så hun begynte å si ja når barna spurte om hun kunne bli med å leke, og da en venninne spurte om å ta en kaffe sammen, sa hun ja. Hun fikk en sms fra en hun var glad i og valgte å svare. Langsomt begynte hun å si ja til livet igjen. Å si ja gir livet mening, mens hvert nei lukker deg kanskje mer og mer inn.   Når vi sier ja til noe vi er redde for, men likevel gjør det - er det ikke lenger skummelt for da blir du kjent med det nye du var redd for. Ja får deg frem og inn i verden og du blir en del av den ekte verden og ikke bare den rasjonelle verden som ligger oppe i hodet ditt. Gjør mer, lev mer, skap mer. Si ja! Ja til livet, si ja når folk spør deg, det åpner flere dører til nye fantastiske menneskemøter, opplevelser og selvutvikling. Et nei stenger dører. Begynn i det små. Si ja når en liten person spør deg om du vil bli med å leke, eller når en større person spør om du vil bli med å ake eller bygge snøhule. Si ja når en eller annen vil ta deg med på noe du ikke har gjort før, når du nøler – si ja. Når noen smiler, smil tilbake for det er også et ja. Ring en du ikke har snakket med på lenge, også et ja. Åpne opp den gaven som er «Nå», og finn ut hva som skjer. Si ja til livet. Kanskje virker det du gjør lite, men på lang sikt vil det være med og endre livet ditt. For når du går på autopilot, i en rutine – som jeg har gjort i veldig mange år, er det som å sitte i en bil med hodet ned i en skjerm, uten å se landskapet som passerer utenfor vinduet.   Da jeg bodde på Hawaii, illustrerte jeg boken Kunstmagi. Ute var det kjempehøye bølger og surfekonkurranser, og jeg ble ofte spurt om å bli med, men svarte at jeg måtte jobbe. En dag på stranden med venner og kald øl hadde gjort meg så godt, og antagelig hadde jeg jobbet mer effektivt og bedre på kvelden etter at vi hadde kommet hjem, men jeg sa nei og gikk glipp av den opplevelsen. Det angrer jeg på.   Så her på Svalbard sier jeg ja til alt, til hver scootertur, til hver samtale. Jeg sier ja hele tiden og angrer ikke et sekund. Jeg vil leke mer og jobbe mindre og da trenger jeg å åpne opp for Jaet mitt! Jeg fant på setningen «Livet og flaksen tilgodeser de modige», for å minne meg på det. Mitt mantra skal være å si JA så ofte jeg kan, og heller tenke meg godt om før jeg sier nei –  ikke omvendt!   If someone offers you an amazing opportunity to do something and you are not sure if you can do it – say yes and learn how to do it later (Richard Branson).
  • Mot – grønn

    kr 9.450,00
    Jeg er på Svalbard, i Ny-Ålesund, et sted med 35 fastboende. Et sted hvor det ikke finnes mobil- eller wifi-dekning. Jeg har fått mulighet til å bo i en kunstnerhytte ved forskningsstasjonen i tre uker, og jeg er så glad for at min venninne Kristin i Longyearbyen fortsatte å mase på meg om å søke, selv da jeg sa nei for andre gang.   Jeg blir kjent med nye mennesker og får opplevelser jeg ellers aldri ville fått her i livet. Jeg har sagt ja til skytetrening i tilfelle jeg skulle møte en isbjørn, jeg har badet i ishavet og overnattet i en bitteliten hytte uten vann eller strøm, sammen med fire mennesker. At noe så primitivt kunne være så fantastisk. Vi måtte bli en ekstra dag for uværet lot oss ikke dra hjem igjen. Akkurat nå skinner solen på snøen utenfor, det er stille, skjønnheten er overveldende – og jeg ville aldri vært dette foruten.   Paradokset er at Kristin måtte spørre meg tre ganger før jeg sa ja. Første gang sa hun at det så ut som det gikk rett gjennom hodet mitt, andre gang sa hun at det så ut som om jeg tenkte litt over det. Tredje gang sa jeg «Ja, det er en god ide»! Så for ett år siden søkte jeg og fikk oppholdet innvilget. Selv om jeg har visst det lenge, begynte jeg å tvile. Kunne jeg virkelig være borte fra min 18 år gamle sønn i en hel måned? Borte fra jobb, borte fra den trygge hverdagen min? Selv om jeg skulle være her for å male og jobbe, kom jeg på så mange unnskyldninger, men så kom jeg hit - og så er det helt riktig.   Hvordan kunne jeg si nei til noe så fantastisk som dette, for jeg har møtt nye mennesker som har utvidet horisonten min. Når en italiensk forsker deler litt av sitt verdenssyn med meg, utvider det også min verden. Jeg har sett helt nye landskap og jeg har utfordret meg selv, kjørt snøscooter gjennom dårlig vær og følt på mestring. Likevel holdt jeg på å si nei.   De fleste ser på meg som en modig person, så når dette er min opplevelse tenker jeg at det antagelig gjelder flere enn meg. Før jeg dro spurte jeg noen venner om de ville møte meg i Longyearbyen på slutten av oppholdet mitt. Jeg vet at vi ikke skal reise unødvendig akkurat nå, men vi blir godt testet både før vi reiser og når vi kommer frem. De fleste jeg spurte sa nei, men tre venner sa ja. Jeg ble så glad for jeg vet at det kommer til å berike livene deres .   For at jeg skal jobbe bra, trenger jeg å leke. Og når jeg leker jobber jeg så mye bedre etterpå, for jeg blir et lykkeligere menneske med overskudd og det får kreativiteten til å blomstre. Jeg lagde et bilde med Buddah sine ord «The trouble is you think you have time», for å minne meg selv på at det jeg drømmer om må jeg gjøre nå. Mange har blitt spurt på dødsleiet om hva de angrer på i livet, og det som kommer frem er at de fleste angrer ikke på det de har gjort, men på alt det de ikke gjorde. Selv der jeg har gått på tryne og feilet, har jeg noen år etterpå vært takknemlig for det jeg lærte.   Det blir en vane å gå på autopilot, vi jobber, presterer og føler ikke vi kan gjøre noe annet enn å følge et mønster og være flink. Bare en liten gnist, kan bli til et ja. Når jeg svarer nei er det en liten frykt inne i meg, frykten for å feile, men jeg vet jo ikke hvordan det blir for jeg har aldri gjort det før. Og noen av de tingene jeg har sagt ja til, har vist seg å bli livsendrende for meg.   Da en av mine venninner ble deprimert, fikk hun et råd om å si ja til alt. Hun hadde bokstavelig talt låst seg selv inne. Så hun begynte å si ja når barna spurte om hun kunne bli med å leke, og da en venninne spurte om å ta en kaffe sammen, sa hun ja. Hun fikk en sms fra en hun var glad i og valgte å svare. Langsomt begynte hun å si ja til livet igjen. Å si ja gir livet mening, mens hvert nei lukker deg kanskje mer og mer inn.   Når vi sier ja til noe vi er redde for, men likevel gjør det - er det ikke lenger skummelt for da blir du kjent med det nye du var redd for. Ja får deg frem og inn i verden og du blir en del av den ekte verden og ikke bare den rasjonelle verden som ligger oppe i hodet ditt. Gjør mer, lev mer, skap mer. Si ja! Ja til livet, si ja når folk spør deg, det åpner flere dører til nye fantastiske menneskemøter, opplevelser og selvutvikling. Et nei stenger dører. Begynn i det små. Si ja når en liten person spør deg om du vil bli med å leke, eller når en større person spør om du vil bli med å ake eller bygge snøhule. Si ja når en eller annen vil ta deg med på noe du ikke har gjort før, når du nøler – si ja. Når noen smiler, smil tilbake for det er også et ja. Ring en du ikke har snakket med på lenge, også et ja. Åpne opp den gaven som er «Nå», og finn ut hva som skjer. Si ja til livet. Kanskje virker det du gjør lite, men på lang sikt vil det være med og endre livet ditt. For når du går på autopilot, i en rutine – som jeg har gjort i veldig mange år, er det som å sitte i en bil med hodet ned i en skjerm, uten å se landskapet som passerer utenfor vinduet.   Da jeg bodde på Hawaii, illustrerte jeg boken Kunstmagi. Ute var det kjempehøye bølger og surfekonkurranser, og jeg ble ofte spurt om å bli med, men svarte at jeg måtte jobbe. En dag på stranden med venner og kald øl hadde gjort meg så godt, og antagelig hadde jeg jobbet mer effektivt og bedre på kvelden etter at vi hadde kommet hjem, men jeg sa nei og gikk glipp av den opplevelsen. Det angrer jeg på.   Så her på Svalbard sier jeg ja til alt, til hver scootertur, til hver samtale. Jeg sier ja hele tiden og angrer ikke et sekund. Jeg vil leke mer og jobbe mindre og da trenger jeg å åpne opp for Jaet mitt! Jeg fant på setningen «Livet og flaksen tilgodeser de modige», for å minne meg på det. Mitt mantra skal være å si JA så ofte jeg kan, og heller tenke meg godt om før jeg sier nei –  ikke omvendt!  
    If someone offers you an amazing opportunity to do something and you are not sure if you can do it – say yes and learn how to do it later (Richard Branson).
  • Mot – lilla

    kr 9.450,00
    Jeg er på Svalbard, i Ny-Ålesund, et sted med 35 fastboende. Et sted hvor det ikke finnes mobil- eller wifi-dekning. Jeg har fått mulighet til å bo i en kunstnerhytte ved forskningsstasjonen i tre uker, og jeg er så glad for at min venninne Kristin i Longyearbyen fortsatte å mase på meg om å søke, selv da jeg sa nei for andre gang.   Jeg blir kjent med nye mennesker og får opplevelser jeg ellers aldri ville fått her i livet. Jeg har sagt ja til skytetrening i tilfelle jeg skulle møte en isbjørn, jeg har badet i ishavet og overnattet i en bitteliten hytte uten vann eller strøm, sammen med fire mennesker. At noe så primitivt kunne være så fantastisk. Vi måtte bli en ekstra dag for uværet lot oss ikke dra hjem igjen. Akkurat nå skinner solen på snøen utenfor, det er stille, skjønnheten er overveldende – og jeg ville aldri vært dette foruten.   Paradokset er at Kristin måtte spørre meg tre ganger før jeg sa ja. Første gang sa hun at det så ut som det gikk rett gjennom hodet mitt, andre gang sa hun at det så ut som om jeg tenkte litt over det. Tredje gang sa jeg «Ja, det er en god ide»! Så for ett år siden søkte jeg og fikk oppholdet innvilget. Selv om jeg har visst det lenge, begynte jeg å tvile. Kunne jeg virkelig være borte fra min 18 år gamle sønn i en hel måned? Borte fra jobb, borte fra den trygge hverdagen min? Selv om jeg skulle være her for å male og jobbe, kom jeg på så mange unnskyldninger, men så kom jeg hit - og så er det helt riktig.   Hvordan kunne jeg si nei til noe så fantastisk som dette, for jeg har møtt nye mennesker som har utvidet horisonten min. Når en italiensk forsker deler litt av sitt verdenssyn med meg, utvider det også min verden. Jeg har sett helt nye landskap og jeg har utfordret meg selv, kjørt snøscooter gjennom dårlig vær og følt på mestring. Likevel holdt jeg på å si nei.   De fleste ser på meg som en modig person, så når dette er min opplevelse tenker jeg at det antagelig gjelder flere enn meg. Før jeg dro spurte jeg noen venner om de ville møte meg i Longyearbyen på slutten av oppholdet mitt. Jeg vet at vi ikke skal reise unødvendig akkurat nå, men vi blir godt testet både før vi reiser og når vi kommer frem. De fleste jeg spurte sa nei, men tre venner sa ja. Jeg ble så glad for jeg vet at det kommer til å berike livene deres .   For at jeg skal jobbe bra, trenger jeg å leke. Og når jeg leker jobber jeg så mye bedre etterpå, for jeg blir et lykkeligere menneske med overskudd og det får kreativiteten til å blomstre. Jeg lagde et bilde med Buddah sine ord «The trouble is you think you have time», for å minne meg selv på at det jeg drømmer om må jeg gjøre nå. Mange har blitt spurt på dødsleiet om hva de angrer på i livet, og det som kommer frem er at de fleste angrer ikke på det de har gjort, men på alt det de ikke gjorde. Selv der jeg har gått på tryne og feilet, har jeg noen år etterpå vært takknemlig for det jeg lærte.   Det blir en vane å gå på autopilot, vi jobber, presterer og føler ikke vi kan gjøre noe annet enn å følge et mønster og være flink. Bare en liten gnist, kan bli til et ja. Når jeg svarer nei er det en liten frykt inne i meg, frykten for å feile, men jeg vet jo ikke hvordan det blir for jeg har aldri gjort det før. Og noen av de tingene jeg har sagt ja til, har vist seg å bli livsendrende for meg.   Da en av mine venninner ble deprimert, fikk hun et råd om å si ja til alt. Hun hadde bokstavelig talt låst seg selv inne. Så hun begynte å si ja når barna spurte om hun kunne bli med å leke, og da en venninne spurte om å ta en kaffe sammen, sa hun ja. Hun fikk en sms fra en hun var glad i og valgte å svare. Langsomt begynte hun å si ja til livet igjen. Å si ja gir livet mening, mens hvert nei lukker deg kanskje mer og mer inn.   Når vi sier ja til noe vi er redde for, men likevel gjør det - er det ikke lenger skummelt for da blir du kjent med det nye du var redd for. Ja får deg frem og inn i verden og du blir en del av den ekte verden og ikke bare den rasjonelle verden som ligger oppe i hodet ditt. Gjør mer, lev mer, skap mer. Si ja! Ja til livet, si ja når folk spør deg, det åpner flere dører til nye fantastiske menneskemøter, opplevelser og selvutvikling. Et nei stenger dører. Begynn i det små. Si ja når en liten person spør deg om du vil bli med å leke, eller når en større person spør om du vil bli med å ake eller bygge snøhule. Si ja når en eller annen vil ta deg med på noe du ikke har gjort før, når du nøler – si ja. Når noen smiler, smil tilbake for det er også et ja. Ring en du ikke har snakket med på lenge, også et ja. Åpne opp den gaven som er «Nå», og finn ut hva som skjer. Si ja til livet. Kanskje virker det du gjør lite, men på lang sikt vil det være med og endre livet ditt. For når du går på autopilot, i en rutine – som jeg har gjort i veldig mange år, er det som å sitte i en bil med hodet ned i en skjerm, uten å se landskapet som passerer utenfor vinduet.   Da jeg bodde på Hawaii, illustrerte jeg boken Kunstmagi. Ute var det kjempehøye bølger og surfekonkurranser, og jeg ble ofte spurt om å bli med, men svarte at jeg måtte jobbe. En dag på stranden med venner og kald øl hadde gjort meg så godt, og antagelig hadde jeg jobbet mer effektivt og bedre på kvelden etter at vi hadde kommet hjem, men jeg sa nei og gikk glipp av den opplevelsen. Det angrer jeg på.   Så her på Svalbard sier jeg ja til alt, til hver scootertur, til hver samtale. Jeg sier ja hele tiden og angrer ikke et sekund. Jeg vil leke mer og jobbe mindre og da trenger jeg å åpne opp for Jaet mitt! Jeg fant på setningen «Livet og flaksen tilgodeser de modige», for å minne meg på det. Mitt mantra skal være å si JA så ofte jeg kan, og heller tenke meg godt om før jeg sier nei –  ikke omvendt! If someone offers you an amazing opportunity to do something and you are not sure if you can do it – say yes and learn how to do it later (Richard Branson).
  • Spiren

    kr 8.925,00
    Det var en utrolig gøy prosess å få lage dette bildet. Spiren til liv! Fertilitetsklinikken Spiren inviterte meg, og jeg var der i tre timer. Det var så gøy, jeg fikk se på massevis av sperm. Alle var så forskjellige, noen sædceller svømte fort og noen svømte skjevt. De var korte og lange. En kunne nesten se hvem som var sunne, og hvem som ikke var det. Jeg fikk også se eggcellene de hadde tatt ut, som skulle smelte sammen med sædcellene. Tenk for et utrolig stort ansvar. Så mange forskjellige DNA og personligheter, og så er det de som velger hvem som skal bli født. Jeg tenkte at det er litt som det nærmeste vi kommer gud. Jeg fikk også se hvordan det ser ut etter at sædcellen og eggcellen har smeltet sammen. Eggcellen hardner til, slik at ikke andre kan komme inn, og til slutt ser det ut som en liten diamant.
    Jeg ønsket å formidle det lille mirakelet jeg fikk være vitne til.
    Den runde eggcellen er blitt en sol, akkurat som om sædcellen er hele universet og egget er dets sentrum. Det er som et lite univers inn i livmoren. Alle sædcellene, små Starwars som vil først frem til sola! De var så ivrig og levende når jeg så de under mikroskopet, og jeg tenkte her svømmer det ulike mennesker med hvert sitt utseende og egenskaper, gode og dårlige. Bildet ble til gjennom tre-fire dager, og jeg brukte teknikken Carborundum, for å prøve å få frem stoffligheten til egget. Sanden i fargen lager struktur og gir liv til bildet.  For jeg følte det var så mye kjærlighet i prosessen, selv for et lite barn laget på denne måten. Alle sædcellene med sine små personligheter som fyker rundt. Etter besøket sitter jeg igjen med følelsen av underet det virkelig er at et lite menneske bli skapt. Den lille eggcellen som møter den lille sædcellen, og som blir en baby med sin helt egen personlighet. For et under det er. Den lille ryggraden som gradvis vokser frem, og til slutt blir til et lite menneske.
    Fargene symboliserer livet, det hvite for universet og det rosa for vår fantastiske kropp.
    Alle fargene vi har i oss. Jeg forstår hvorfor kvinnene i steinalderen ble hyllet og sett opp til, fordi hun klarte å skape liv!    
  • Grafisk trykk, prisen er inkludert 5% kunstavgift Str: 70 x 97 cm (100 gr)
  • Grafiske trykk: 70cm x 98cm (300gr) Prisen inkluderer 5% kunstavgift.
  • Størrelse på selve trykket er 66 x 78 cm Du er ikke alene! Det viktige er ikke å bli likt av alle, det er å være nær sin lille flokk. Så skap ritualer med dem du er glad i. Da føler du deg sterkere og mindre ensom. Bildet laget jeg til en kjæreste som ikke forsto at jeg ville ha vært der for ham, og at han ikke trengte å være redd. Han skjøv meg unna hele tiden, han trodde jeg skulle forlate ham. Han forventet å bli alene, han forventet å bli avvist – det hadde han opplevd så mange ganger før. For ensomhet er vondt. Jeg så Erna Solberg på talerstolen en gang. Jeg trodde hun skulle snakke om viktig politikk, men så snakket hun faktisk om det aller viktigste, den største stressfaktoren vi har i vårt samfunn i dag, det som fører til økte hjerte- og karsykdommer, det som visst er like skadelig for kroppen vår som å røyke en 20-pakning om dagen, nemlig ensomhet.
    Det gjorde inntrykk på meg, for dette problemet blir bare større og større, derfor må vi snakke om det.
    Jeg har hørt at en av fem nordmenn føler seg ensomme. Og etter koronaen er tallet blitt mye høyere. Halvparten av unge mellom 16 og 24 år føler seg ensomme. Det har fått meg til å tenke: Hva er det vi gjør feil som har et samfunn fullt av mennesker som har det vondt? Jeg har lest mye om det for å prøve å forstå det. Vi trenger sosial kontakt for å dekke grunnleggende behov, som trygghet, mening og engasjement. Får vi ikke det, kan konsekvensene bli alvorlige. Ensomhet kan føre til mange fysiske og psykiske helseplager, som søvnproblemer, angst og depresjon, dette er den vonde hverdagen til veldig mange. Slike plager kan igjen føre til at vi føler oss enda mindre verdt og at vi trekker oss mer unna andre mennesker. Resultatet kan bli mer isolasjon, og at mange dessverre får en altfor tidlig død.
    Man kan føle seg ensom både om man bor alene og om man er i et forhold.
    Det er lett å føle seg enda mer mislykket dersom man sammenligner seg med glansbildet andre legger ut på sosiale medier. Slutt med det! Du vet ikke hvordan de har det bak fasaden. Det er dessuten bare du som kan gjøre noe med hvordan du selv har det. Det er normalt å føle på ensomhet, for vi ønsker ikke å være alene, vi er flokkdyr. I gamle dager døde du om du ikke tilhørte en flokk, så det er ikke rart at følelsen av å være alene skaper masse stress hos oss. I dag er det veldig mange som bor alene, vi bruker mer tid online og mindre tid på å være sosiale i virkeligheten. Jeg leste at de som føler seg sett, hørt og verdsatt, er de som er lykkeligst – og som lever lengst. Uansett hvor man er i verden, er det et fellestrekk blant folk som er lykkelige: at de har et ritual sammen med andre. Her snakker jeg ikke om religion, men noe man gjør dag etter dag, gjentatte ganger, sammen med andre mennesker. Meningen er ikke å bli likt av alle, det er å være nær sin lille flokk. Noe som gir meg trygghet i hverdagen, er at jeg og fem venninner på mandager har yogamorgen hjemme hos meg. Alle kommer en halvtime før vi går i gang med yogaen, og vi sitter på kjøkkenet og drikker te og snakker om uken som har vært. Noen ganger feirer vi delmål en har fått til, men ofte har det skjedd noe trist eller en liten krise i livet til en av oss. Da er vi andre der som et trygt anker som lytter. Den som går igjennom krisen, føler seg sett, hørt og verdsatt, noe som skaper en veldig trygghet. Når du vet at båten din er lastet med kjærlighet, kommer du deg trygt igjennom krisen. For husk hvor sterke vi er sammen.
    You are not alone, we are one!
       
0