Slipp den fremtidige deg fri

Vær mer opptatt av å like deg selv enn at alle andre skal gjøre det, sier Björg,
som her lærer deg de fire grunnpilarene til lykke.

Jeg var nylig i et bryllup hvor brudgommen holdt en tale som rørte alle – helt til han begynte å snakke om alle de tingene som han syntes at bruden skulle forbedre seg på. Han fortalte at han hadde skrevet gule lapper når de hadde kranglet, om ting som hun kunne endre på sånn at de kunne få det bedre. Øyenbryn hevet seg. Plutselig sier han at han har samlet dem i en koffert. Deretter kommer den lille datteren deres trillende med en svær koffert – og bruden skal få overlevert alle de gule lappene med forbedringspotensialene sine. Da han åpner kofferten og vi forventer at det skal trille ut gule lapper, ser alle at den er helt tom. Og så sier han: «Det er ingenting feil med deg – du er perfekt akkurat som du er». Det var da de fleste av oss bare kjente en enorm lettelse.

For i oss alle bor det en frykt. En frykt for ikke å bli likt for den vi er.

En frykt som vi har hatt helt siden vi var barn og skjønte at vi måtte tilpasse oss for å være en del av flokken. Vi kunne ikke være akkurat som vi ville. På mange områder er det selvutslettende at vi har blitt til det de på engelsk kaller «people pleasers» – at man skal gå rundt og «please» alle for å bli likt. Ergo elsket.

Men det var ikke sånn den dagen du ble født. Den dagen var det en stor og deilig sol inni deg som lyste ut av øynene dine. Og for hver gang du lærte at du ikke var «riktig», og for å bli elsket måtte du bli «riktig», da kom det en sky foran den solen – en sky av frykt. Resultatet er at hos mange slutter nesten solen å skinne. Og for meg handler den solen om livlyst og livsglede.

Jeg var hjemme hos en venninne av meg som har et hjem som ser ut som det er kopiert ut av et interiørblad. Ingen skal ta henne på at hun ikke passer inn. Hun gjør alt for å være en del av flokken, for å være perfekt, for å bli elsket. Men jeg ser ingen glede i øynene hennes. Det er fordi lykken ikke er i det perfekte. Lykken ligger i å hoppe, slippe deg selv fri og gi f… – og forstå at du skal være elsket sånn som du er, ikke for en du prøver å være.

For det er fire grunnpilarer av lykke, og de handler ikke om å bli likt av alle, de handler om å tilhøre fellesskap hvor du vet du er elsket for den du er, hvor du blir behandlet som et medmenneske.

Den andre grunnpilaren for lykke i livet, som jeg mener er den viktigste, det er at livet ditt gir deg mening. At du gjør noe som gir mening for andre, at du betyr noe for andre også. Det er lykke å få lov til å være en lærer som betyr noe for barna. Som ser de bitte små menneskene som trenger å bli sett. Som klarer å plukke opp de nydelige barna som de sier at er vanskelige, men som egentlig bare er barn som har det vanskelig. Lykken er å være en sykepleier som hjelper de syke. Eller å hjelpe til i det lokale idrettslaget, handle til damen i oppgangen som ikke greier det selv, at man ser nabogutten som trenger en trygg favn, eller at man rett og slett bare har en hjertesak eller finner noe meningsfullt å gjøre via Frivillig.no – der man betyr noe mer enn bare for seg selv. Det gir livet mening.

Grunnpilar nummer tre er å være i kontakt med ditt «spirituelle jeg» – den opplevelsen du har når du er helt i en «flow». Noen får det når de er i kirken, noen når de fisker, noen når de mediterer. Jeg får det når jeg maler bilder, og jeg er i ett med maleriet eller tegningen jeg holder på med. Da kjenner jeg en enorm lykkefølelse. Ingen av de tingene som gir lykke har frykt i seg. For du bare er – og du er nok i deg selv.

Jeg er opptatt av hvordan du velger å fortelle deg selv din livshistorie, som er grunnpilar nummer fire. Tre år etter at sønnen min, Tolli, mistet pappaen sin som toåring, holdt jeg en del foredrag på krisesentre, og på et av krisesentrene var han blitt godt kjent med en jevngammel gutt som hadde fortalt hvorfor han var der. Så ser Tolli opp på meg, fem år gammel, og sier: «Det er bedre å ikke ha en pappa enn å ha en dårlig pappa.» Og det er akkurat sånn det er å fortelle sin egen livshistorie.

Mitt råd er å bry deg om hva du synes om deg selv, ikke hva andre synes. Ikke vær redd for å mislykkes. Ta sjansen. I stedet for å stupe, kan du ta bomba. Det du tror på er det som gjør at du reiser deg igjen. Ikke hva andre tenker om deg, men hva du tenker om deg selv. Og du kommer alltid til å klare å reise deg opp igjen så lenge du har noe du brenner for.

Og har du merket hvor utrolig mye morsommere det er å danse når du ikke bryr deg om hva andre tenker om dansingen din? Når du er helt vill og bare full av glede? La det være i alt i livet ditt.

Lev. Ta sjanser. Hopp. Slipp den fremtidige deg fri.