Nøkkelen til lykken ligger i det å gi

Svømmer du alene eller er har du en flokk med fisk rundt deg?

Mennesker som opplever svik kan miste tillit til andre, og derfor velge å svømme alene. Men kommer det en hai er det ikke den beste løsningen. For de som svømmer i flokk, kan raskt finne formasjonen som en stor fisk og skremme haien bort. Når den mørke skyggen av haien kommer, er du ikke alene – du er trygg. Akkurat som romerne som satte skjoldene sine sammen for å beskytte hverandre. Sammen ble de til en skilpadde med hardt skall. Men det å stå sammen handler om mer enn beskyttelse, teamwork handler om at du må gi, for å få. En britisk forretningskvinne som jeg beundrer, Yvonne Thompson, sier «If you want to go fast, go alone. If you want to go far, join hands and go together”.

Tillit kan gjenopprettes
En enhet betyr at to eller flere kommer sammen, og ettersom det ikke finnes to like mennesker må vi inngå kompromisser. Oftest blir dette synlig i ekteskap og familie, men det gjelder i alle forhold og samarbeid i livet, i vennskap og jobb. Vi har ulike meninger så kanskje må vi av og til gi opp noen av våre hjertesaker, men det som er fantastisk er at for å løse noe trenger vi ulike hjerner som tenker forskjellig. Sammen overgår vi det én hjerne alene kan komme på. Men som med fiskene hender det at den som føler seg sveket i livet, mister tillit til andre og liker seg best alene. Da kan være vanskelig å få til et samarbeide, men tillit kan bygges opp igjen. Selv om den blir revet ned i kilometer, kan den bygges opp igjen i millimeter. Det er et valg vi kan ta for å finne tilbake igjen til tryggheten, og det kan gå gjennom terapi, samtaler og selvransakelse.

Jeg hørte nettopp en historie om en kvinne som var blitt sveket av mannen sin. Hun hadde begrenset sosialt nettverk og ønsket å komme seg bort, så hun flyttet til en liten landsby i Frankrike sammen med de to sønnene sine. Hun skjønte at det innebar en enda større ensomhet, og bestemte seg for å bli med på alt det hun kunne av frivillighet. I kirken, for de eldre, i barnehagen, i små foreninger og ovenfor naboer. Hun opplevde en nærhet hun ikke visste eksisterte. Plutselig ble den yngste sønnen syk og ble liggende på sykehus i to måneder. Hun hadde aldri følt seg så svak, men heller aldri så sterk da hun oppdaget at en gruppe mennesker hadde organisert seg for å hjelpe henne. Det ble laget mat til henne og den eldste sønnen, han fikk omsorg og ble passet på mens hun var på sykehuset og det ble samlet inn penger til husleien de månedene hun ikke fikk jobbet.

Det finnes tre typer mennesker
Denne kvinnen representerer den ene typen for da hun kom til den lille landsbyen tenkte hun; «hva kan jeg bidra med?». Kanskje endret hun seg fra å være en som tar, til en som gir. Og givere er alltid lykkeligst. Det ble gjennomført en studie i Sveits hvor hjernen ble scannet både hos gruppen som var givere i undersøkelsen og de som skulle være egoistiske. Ikke bare gikk lykkenivået opp hos giverne, men også selvfølelsen fikk en positiv boost.

Den andre typen er den som tar og som ikke tenker hva jeg kan bidra med, men «hva kan jeg få ut av dette» og hva kan andre gjøre for meg»? Vampyrene er de verste av disse, for de tenker kun på selv. De vil gjerne gi minst mulig, for å få mest mulig. Vi kjenner godt igjen tankegangen fra business-verdenen, men den finnes også i vennskap. Det viser seg at de som tilhører vampyrene og de som tar, faktisk er de mest ulykkelige menneskene. Jeg tenker at disse tilhører gruppen «if you want to go fast, go alone».

Den siste gruppen er den som holder regnskap. De fleste er i den gruppen, og disse fører regnskap både for relasjoner og jobben sin. «Dersom du gjøre dette for meg, gjør jeg noe for deg. Dersom du tar med den gaven til meg, tar jeg med dette til deg neste gang».

Den som fører regnskap, strever med balansen. Den som bare tar klarer ikke bygge sterke nettverk, og har det ikke så bra. Kanskje blir de rike, men penger alene gjør ingen lykkelige. Mens den som gir blir aldri fattig.

I går fikk jeg sms fra en jeg ikke kjenner så godt, men vi har en felles venninne. Hun skrev hun var så takknemlig for at jeg hadde tatt vare på venninnen vår da hun var syk, og gjerne ville gjøre noe for meg. Hun skrev en liste over hva jeg kunne velge blant, der stod det kakebaking, hagearbeid og andre praktiske ting. Jeg tror på karma. Det kommer ikke nødvendigvis tilbake fra samme sted som du ga, men ofte fra et annet sted. Det er gledesgevinsten ved å gjøre en annens liv litt bedre.

Beskytt deg selv
De som både kan være verst og best å jobbe sammen med er giverne. De slipper ofte alt de har i hendene når andre ber om hjelp, er grenseløs og selvutslettende ved å sette andre først hele tiden. Dermed får de faktisk ikke gjort sin egen jobb, eller ender kanskje opp med å bli utbrent. Givere som vet å sette grenser er fantastiske å samarbeide med. Det å sette grenser er ikke egoisme, men gjør deg til et bedre menneske hvor du tar vare på deg.

Om du har vampyrer rundt deg er dine egne grenser ekstra viktige å ivareta. De vil bare ta, så du må kanskje godta at de er der, men begrens det du gir, for du vil ikke få noe i retur. Og om du har noen som fører regnskap, kan du passe på å sette krav tilbake igjen. «Ja, det kan jeg gjerne gjøre for deg, om du gjør dette for meg…».

Daglig gledesrus
I boken «Give and take: why helping others drives our success», skriver professor Adam Grant at selv det å sette av fem minutter til å bidra positivt til samfunnet gir en daglig liten gledesrus. Om du vil være en giver kan du kanskje velge en dag eller en time i uken, hvor dette står i kalenderen din. Husk å velge noe som gir deg energi, slik at du gir fra et godt sted. Liker du ikke å male eller lage mat, er kanskje ikke dette du skal bidra med. Kanskje har du en nabo som ikke lenger er like sprek, og du kan handle eller gå tur med hunden, eller bare drikke en kopp kaffe sammen med han eller henne. Venner som trenger litt ekstra omsorg, eller noe du kan bidra med for det lokale idrettslaget eller en annen frivillig organisasjon.

Den som gir, blir alltid et rikere menneske. Bare det å vite at vi blir lykkeligere ved å gi er en god motivasjon.

Join hands and go together.

Det går kanskje ikke like fort, men det kan bli noe varig for resten av livet.