Kystkvinnekraft

Kystkvinnekraft av kunstner Björg Thorhallsdottir

Kystkvinnekraft av. kunstner Björg Thorhallsdottir

Kystkvinnekraft

Jeg lagde dette bildet etter at jeg hadde en samtale med en nydelig dame på Tara-weekenden i fjor høst, med det fantastiske kvinnefellesskapet som ble skapt på Geilo. Jeg snakket litt om kystkvinnekraft på foredraget jeg holdt, for Norge er jo bare en lang kyst så vi alle er kystkvinner eller stammer kanskje fra kystkvinner, og vi alle har den kraften i oss. Hun kom bort til meg etter foredraget og delte sine tanker med meg. Vi snakket litt om den tiden da mannen sin ære og jobb var å dra ut på havet og kanskje ble han lenge borte, mens kvinnen stod igjen og skulle ta vare på barna, på jorda og kanskje en ku eller noen sauer. Hennes anerkjennelse lå i omsorgen for alle dem hun hadde rundt seg.

Det var den tiden hvor mange kvinner var hjemme alene med ansvaret for alt, og nabofellesskapet var viktig. Det å se om de andre kvinnene og de eldre menneskene rundt deg hadde det bra, selv om de egentlig hadde mer enn nok med seg selv. Jeg snakket en gang med min farmor som var en ordentlig kystkvinne, født som hun var på nordvest-siden av Island. De rodde i to timer for å komme seg til det nærmeste stedet hvor de kunne få danse, og hun fortalte at de sang firstemt i fjøset mens de melket kuene. Jeg spurte henne om hun var lykkelig, og hun så på meg og sa «Lykkelig? Det hadde vi aldri tid til å tenke på».  For det handlet om å få mat på bordet.

Jeg har også snakket mye om kystkvinnekraften med min venninne Anja Solvik som startet Bunadsgeriljaen for å kjempe for at fødende kvinner skal kunne få dra på sykehus i nærheten av der de bor. Hun var selv syk og mye sengeliggende i flere år med migrene til hun er dag gikk inn på en fødestue som skulle legges ned iført en bunad, for å vise sin støtte til de kvinnene som mistet sitt fødetilbud. Og inne i henne vokste det frem en kraft for en sak som var viktigere enn henne selv og hennes liv. Og det utrolige skjedde, den kraften har også bidratt til at hun selv har blitt bedre. Hun har jobbet så mange timer gratis og stått på for en sak hun tror på. Og det er den omsorgen som ligger i kystkvinnene, hvor kvinnen brukte sin nestekjærlighet og omsorg nesten som en målestokk for anerkjennelse. Arbeid og omsorg var æresbegreper for kvinner i gamle dager, men også det som ga liv, glede og samhold. Kvinner passet på hverandre og det lokale omsorgsnettet, mens mennene var ute og fikk prestisje og anerkjennelse gjennom jakt og fiske. Det å ta vare på jorda og naboen ga ikke den samme statusen.

Anja Solvik pleier å spøke med at kvinnene i nord snakker i kortere setninger. Spør du om noe får du gjerne et kort svar tilbake. For kvinnene stod kanskje med et barn på den ene hoften mens de skulle snu på klippfisken, og vinden blåste så ordene ble borte. Kanskje henger det fremdeles igjen at du gjerne får et kort ja eller nei-svar om det ikke er over kaffekoppen.

Vi må aldri glemme hvem vi er. Vi alle har en kystkvinne i oss og kraften ligger i oss og i genene våre.

I omsorgen for barna og for de syke. En kystkvinne som kjemper for dem vi er glade i, og som har en kraft som vi ikke engang selv vet at vi har, før vi en dag virkelig trenger den og kjemper for noe som er større enn oss selv. Vi alle har en kystkvinne i oss, så glem aldri hvem du er. Også du er en kystkvinne.

2021-09-10T17:20:59+02:00fredag 10. september 2021|Björg Thorhallsdottir, Galleri, Inspirasjon|Kommentarer er skrudd av for Kystkvinnekraft

Den som ser utover drømmer, den som ser innover våkner

Vær din egen Mary Poppins av kunstner Björg Thorhallsdottir

Vær din egen Mary Poppins som rydder opp i eget liv av kunstner Björg Thorhallsdottir

Den som ser utover drømmer, den som ser innover våkner

Alle mennesker har en indre flamme, og det er du som bestemmer om du skrur opp veken eller ikke.

«Den som ser utenfor, drømmer. Den som ser innover, våkner», sa psykoterapeut Carl Jung.
Det er kanskje noe av det klokeste han har sagt.

For når vi ikke er i kontakt med vår indre stemme, intuisjonen eller magefølelsen, så er vi heller ikke i kontakt med oss selv. Da blir vi en fisk i strømmen eller sauen i saueflokken. Og da følger vi det andre mener er riktig for oss. Andres forventninger til hva vi bør gjøre.

Hvor mange ganger har du vært i et forhold fordi den andre var mer interessert i deg enn du var i ham eller henne? Eller hvor ofte har du havnet på en fest fordi du følte du burde dra? Eller hvor ofte har du tatt et karrierevalg basert på frykt og ikke på den indre stemmen din? Det finnes bare to måter å velge på. Det er å velge med kjærlighet til deg selv ved å lytte til den indre stemmen. Og så er det å velge med frykt. Frykt for ikke å tjene nok. Frykt for å bli barnløs. Frykt for hva som helst. Frykt for ikke å lykkes. Frykt for å stå alene. Det er bare de to. Frykt og kjærlighet.

For meg handler valget om den indre kjærligheten. Den handler om deg selv. At du velger det som er riktig for deg. Og den stemmen er så stille og den snakker egentlig bare når du er til stede i nuet.

Det sies at det er i motgang vi vokser. Men det er jo fordi vi da blir tatt ut av våre rutiner og vante tankemønstre. Da må vi igjen ta stilling til hvem vi er og hva vi vil. Det er derfor mange gjør store livsendringer etter sykdom eller samlivsbrudd, hvor de plutselig våkner opp og sier: «Egentlig er jeg litt glad for at det der skjedde, for det gjorde at jeg fikk endret på livet mitt, endret på verdiene mine.»

Jeg vet om en som var kreftsyk, som nå er frisk. En som pleide å kjøre rundt i store biler og ha flotte jobber med millionlønninger. Som har gjort en kjempelivsendring og har begynt å skrive, akkurat som han alltid har drømt om. Og bryr seg nå ikke om hva slags bil han har eller noe annet som man skal smykke seg med. Han bryr seg nå bare om den indre flammen.

Alle mennesker har en indre flamme, og det er du som bestemmer om du skrur opp veken eller ikke.

Og du skrur opp veken ved å begynne å høre på din indre stemme. Jo mer du lytter til den og følger den, jo sterkere blir lyset inni deg. Det lyset kan også kalles livsglede. Derfor er det viktig å rydde bort det som tar vekk livsgleden. Og det forteller jo din indre stemme deg. Når du er sammen med mennesker som tar energi fra deg. I stedet for å tenke «Jeg må jo være sammen med den fordi ditt eller datt», tenk heller på hva du føler og hva du vil. Her snakker jeg ikke om å være egoistisk. Fordi når ditt lys er sterkt, så lyser du på andre. Og viser dem deres vei.

Selv lytter jeg til min indre stemme gjennom meditasjon i 20 minutter hver dag.

I de første fire minuttene lukker jeg øynene og gjør mindfulness. Kjenner på hvordan jeg sitter, puster og lytter. Så sitter jeg i 12 minutter og sier ett ord til meg selv, som jeg gjentar igjen og igjen. Det må være et ord som er riktig for deg. «Kjærlighet», «jeg er», «helse» eller for eksempel «glede». Etter det lytter jeg innover og spør meg selv om det er noe jeg vil ha svar på eller om det er noe kroppen eller følelsene mine vil si meg. Så skriver jeg tre sider dagbok, hver dag. Jeg er et kveldsmenneske, så jeg liker å skrive disse sidene før jeg sovner. Det er da den indre stemmen min kommer frem.

Jeg vet ikke hvor ofte jeg møter kvinner som sier: «Jeg vet ikke hvem jeg er eller hva jeg vil.» Det er jo fordi vi har blitt opplært til å lytte til mors og fars stemme, så samfunnets stemme, så stemmen fra Instagram og så til reklamens stemme. I stedet for å lytte til vår indre stemme som gjør oss lykkelig. Men vær ærlig med deg selv. Ikke la stemmen fra fortiden som kritiserer deg, få noe plass. Velg heller den stemmen som er full av kjærlighet og som bare vil deg vel. La den snakke til deg, og du vil våkne opp til et enda bedre liv. Det livet som du velger selv.

2021-09-10T15:02:57+02:00fredag 10. september 2021|Björg Thorhallsdottir, Galleri, Inspirasjon|Kommentarer er skrudd av for Den som ser utover drømmer, den som ser innover våkner
0