Sisters connected by heart
Noen få av oss er så heldige at vi har søstre. Enda færre er så heldige at den søsteren er født med en personlighet som passer perfekt med vår egen. Å ha en søster som står deg nær, innebærer at det er en som kjenner deg inn og ut. En du har kranglet med, og vist dine aller styggeste sider til. Og en som du har vist dine aller mest sårbare sider til. En som kjenner hele deg, og elsker deg for den du er!
Ingen kjenner deg så godt som en søster. Og hvis du er heldig, har du søsteren din hele livet. Foreldrene dine kjenner deg også ut og inn, men blir borte etter hvert. Hvem andre er det som kjenner deg fra du var ett, to, tre, fire år gammel? Som så dine første forelskelser og støttet deg gjennom kjærlighetssorgen som fulgte noen av disse. Som så deg gjennom hele 80- og 90-tallets motebilde, kanskje til og med gjennom perioden med skulderputer og permanent!
Som elsker deg fullstendig ubetinget akkurat slik som du er. Og du vet at når livet virkelig røyner på, står søsteren din der. Uansett!
Noen av oss har venninner som er like nære som søstre. Det kan være venninner som har fulgt oss hele eller halve livet, eller det kan være ganske nye bekjentskaper, men det føles som om dere har kjent hverandre for alltid. Disse blir søstre – connected by heart!
Gode venninner blir søstre – connected by heart!
Jeg kan ikke uttale meg om det er likt for brødre, siden jeg dessverre ikke har noen. Men jeg er så heldig at jeg har to utrolig flotte søstre, som får hjertet mitt til å bli større. Som gjør verden tryggere og livet til et vakrere sted å være. Egentlig burde man gi en takk til sine foreldre som valgte å få flere barn, og orket å bære alle, fysisk og psykisk, gjennom hele småbarns- og tenåringsperioden. Ofte med flere barn, enn de hadde hender!
Og som ga oss den største gaven man kan ha i livet, søsken. Jeg er så rik, og vil hylle mine søstre med dette bildet. Fordi jeg vet at jeg er en av de heldige som har en søster, bestevenn og klippe i livet.
Hyllesten går også til alle mine gode venninner. Både dem jeg er så heldig å se jevnlig, og mine nydelige kaktusvenninner. Jeg kaller dem det, fordi de tåler litt tørke akkurat som kaktusen. Og selv om vi vanner hverandre sjelden, står likevel vennskapet der og blomstrer hver gang vi møtes.
Det kan gå lang tid mellom hver gang vi treffes – men når det skjer kjennes det ut som om vi nettopp har sett hverandre. For avstanden ødelegger ikke vennskapet, og vi respekterer at hverdagen dessverre ikke alltid rekker til alt vi ønsker.
Venner er den valgte familie, og gode venninner er våre valgte søstre!
