Jeg har kjent på to uker med sorg uten glede.

Jeg har kjent på tristhet som har holdt meg fast i senga når jeg skulle stå opp,
jeg har kjent på tårer som renner og renner og ikke har en ende.

Varm favn

Det er greit å bare kjenne på tristhet, at alt blir tungt – og bare ville gå med bustete hår og ha på seg pysjamasen og sitte i sofaen med en kopp med varm drikke og høre på lindrende musikk.

Det kalles vel å gå igjennom en sorg.

Jeg vet at Lykke er det alle forbinder meg med, men det er en spire til savn i alt som har gitt lykke.

Alt vi har gitt kjærlighet gror, men så er ingenting varig.
Det er livets årstider.
Ingen blomster er helt like

vinteren kommer brutalt,

Og så titter nye blomster frem.

La sorgens fugler fly over hodet ditt   

 Jeg kjente med takknemlighet på de dype dalene jeg har vært igjennom tidligere i livet.
Da jeg ikke visste hvor utgangen var, og trodde at jeg aldri kom meg ut av mørket i brystet.
At jeg måtte leve med tomhet og et svart hull i brystet.

Jeg er så takknemlig for reisen jeg gikk, den tunge lange vonde reisen mot lyset, det er som å gå og gå i gruver,
være innestengt og ikke vite hvor utgangen er, og tro meg det er mange kilometer der nede.

Her nede ble jeg kjent med meg selv. Det var her jeg virkelig ble kjent med meg selv, og det var vakkert.

Jeg lærte hvor sterk jeg var, jeg skjønte mer hvem jeg var, hva jeg ville og det viktigste av alt – at jeg var elskbar!
Der nede i gruvene lærte jeg å elske meg selv, og det satte meg fri.

Det slo på hjertekompasset som viste meg veien ut i lyset igjen.

Du er så verdifull

 Jeg er så takknemlig for den reisen i gruvene som tok flere år av mitt liv, for disse to ukene hvor jeg har opplevd å miste to jeg var veldig glad i på samme uke og en tredje livstruende på sykehus, – så har jeg gått veien før igjennom gruvene.
Jeg kan veien, og jeg er ikke redd for å gå der nede alene.

Jeg vet at sorgen er skarpe steiner i brystet mitt som må slipes runde av mine tårer, jeg vet at det er helt greit å være trist,
det er en del av meg, det er en del av livet.

Men mest av alt vet jeg også at når jeg kommer ut i lyset igjen etter å ha vært nede i gruvene, så er lyset enda sterkere og vakrere enn før, og jeg setter enda mer pris på det og de vakre gode sjelene jeg har i mitt liv,
og de som har vært i mitt liv og beriket det.

 Magica Lanterna

 Det er helt merkelig hvordan livet er.
Før jul ga Anne Vada og jeg ut en bok til lindring i sorgen.

Vi hadde tenkt å ha en lansering i Lykkehaven, men det var så mye før jul så vi utsatte det til 5. februar.
Lite viste jeg da at jeg ville være i sorg.
Datoen har vært fastsatt i 3 måneder, og det er nå jeg trenger det.

Det er som om englene har bestemt datoen, for nå er jeg så utrolig takknemlig for at jeg skal få lov å høre Annes vakre lindrende stemme på onsdag, og få lov til å snakke om sorg og glede.

Jeg gleder meg så utrolig mye, det blir så godt.

Det er som om hun tenner et lys der nede i gruven min, og vugger meg i en varm favn når hun synger.

Hvis du vil dele denne magiske kvelden med meg, så er du mer enn hjertelig velkommen.

Lykkehaven, onsdag, 5. februar, klokken 1800.
(gratis adgang, alle er hjertelig velkommen)

fotograf: Bente Johansen

– Jeg våknet i fjor høst og kjente at jeg hadde lyst til å lage en CD med 10 sanger,
som skal være til lindring for folk som har hatt sorg, sier Anne Vada.

– Hver sorg snakker til ulike sanser, og med en gang jeg hørte sangene,
så kom bildene til meg, sier Björg Thorhallsdottir.