Jeg fikk et godt innspill på det forrige blogginnlegget, fra en som lurte på om det med selvrealisering er viktigere enn samfunnsansvar. Jeg tenker at det ene ikke utelukker det andre, tvert i mot. Gjennom mange år har jeg møtt så mange hjertevakre kvinner som gjennom livet har fått positive tilbakemeldinger når de har tatt vare på andre. Til slutt er dette blitt mønsteret og de føler kun egenverdi når de gjør noe for andre – ikke for seg selv.

Mitt ønske med bilder og ord er å inspirere hver og en til å leve det livet de er ment til å leve. For de alle færreste handler livslykken om egoisme og selvrealisering kun med seg selv for øye. Tvert imot, så ser jeg at når vi elsker oss selv, så har vi også lettere for å handle fra et kjærlighetssenter i oss selv for å løfte andre.

Undersøkelser viser at lykkefølelsen henger nøye sammen med å gjøre noe for andre. Og når vi har det godt med oss selv, så er det kanskje også lettere å løfte blikket og gi videre. Og jeg tror at vi alle kan bidra til samfunnet og til felles goder. Gjennom snart 10 år med Hjertefred har jeg møtt fantastisk mange frivillige ildsjeler som ønsker å gi av sin tid og energi, for å hjelpe andre.

Jeg tror på ringer i vannet. Ved å lære seg å være glad i seg selv og føle takknemlighet, da skaper vi en slags kjærlighetsløk hvor vi lag på lag bygger på med kjærlighet til alt det vi har rundt oss. Først familie, deretter venner, kollegaer, nærmiljøet, frivillig arbeid, politikk, miljøengasjement – og alt det som berører i verden rundt oss, slik at vi kollektivt er med på å skape en bedre verden og hverdag, for oss alle.

Bless