Jeg ble inspirert til å tegne bildet etter at jeg hadde lest en utrolig nydelig tekst av poeten Rumi, som handler om at vi alle kommer fra samme lyskilde. Og når vi er snille mot oss selv, og tar vare på oss selv – da er lyset i oss så sterkt at vi til og med kan være en lyskilde for andre.
Vi alle har en veke av livsgnist inne i oss. Veken kan være lang eller kort, litt avhengig av hvordan vi har det i livet. Når vi har det godt med oss selv, tar vare på – og ikke minst godtar oss selv akkurat som vi er, da er veken skrudd opp på maks lengde.
Da skinner vi!
Mennesker som passer på sitt indre lys, kan lyse så sterkt at de også kan være et lys for andre. De blir fyrtårn som hjelper andre til å finne lyset i seg selv. Hvert menneske må selv ta ansvar for å finne sin vei. Det er viktig å ikke være et seil, som leder andre til å seile mot de drømmene som du tror de har. For det er bare inne i hvert enkelt menneske sannheten finnes om hva som er deres livsvei. Og når vi får litt drahjelp og vind i ryggen, kan vi finne vår egen styrke og skinne med vårt eget lys.
Fyrtårnet gir trygghet om at når stormen kommer, slik den gjør med jevne mellomrom i livet, så kan lyset lose deg trygt frem i mørket. Men det er kun når du gjør de tingene som får frem livsgnisten i deg selv, at du kan skinne så sterkt at også du kan lyse opp veien for andre.
Hver gang du forblir i en situasjon som går på tvers av dine egne verdier eller hjertevalg, skrur du din egen veke lengre og lengre ned, og lyset blir mindre og mindre. Og om du ikke hører på ditt eget hjerte, så slukner lyset i deg til slutt.
Jeg har gjort alle feil i boka, jeg har gjort alle de tingene jeg snakker om at man ikke skal gjøre. Derfor er jeg er så opptatt av dette. Jeg har gått på tross av meg selv om min overbevisning, og blitt deprimert og syk. Derfor vet jeg at det er ingen andre som kan tenne mitt lys, kun meg selv gjennom mine egne valg.
Mange mennesker har tatt valg som de har visst har ført dem enda lengre bort fra drømmen sin, og mange har satt lyset sitt på hold. Mange resignerer og tar til takke med et liv i mørket, og det har til og med vært bruder som har gått ned kirkegulvet med vissheten om at dette egentlig ikke er det de drømmer om. Vi tar valg som vi vet vil gjøre livsgnisten vår mindre og mindre, og til slutt så slukner lyset i oss. Det viktigste budet i livsvettboken er at det aldri er for sent å snu!
Og når du står der og skinner, – så blir du ikke bare en styrke for deg selv, men også for alle dem som elsker deg. For «We are all one»! Vi alle kommer fra det samme lyset, og lever på den samme kloden. Vi henger sammen. Så finn ditt lys og din styrke. Ikke bare for deg selv, men også for dine barn, familie og alle som er glade i deg.
